Nå har vi krangla igjen...

[paperworld]

Og vi snakker ikke til hverandre engang... Han gikk nettopp og la seg, og her sitter jeg og tenker. Vil bare skrive noen ord for å sortere tankene, så kanskje noen der ute har et innspill eller to i tillegg.

Det håper jeg i allefall!

 

Det er ikke alvorlige ting vi krangler om. For det meste går det på at jeg ikke synes han er omtenksom nok. For meg virker det osm om han er fornøyd bare han har det bra, og at han sjelden gjør noe bare for å være snill.

 

Har prøvd å snakke med han om dette hundre tusen ganger, senest i dag. Men jeg kommer ingen vei. Noen ganger sier han at han skal skjerpe seg, andre ganger, som i dag, sier han at han er helt uenig med meg, og at jeg er årsaken til kranglingen. Når han sier han skal skjerpe seg, skjer det faktisk ingenting.

 

Vi har ikke et "kjærlig" forhold. Vi klemmer et par ganger i uka, og kysser nesten aldri. Sex max en gang pr uke, og det er langt mindre enn hva jeg kunne tenkt meg. Vi snakker sjelden om "ordentlige" ting, slik som følelser og sånt. Jeg får aldri ligge inntil han om natta, det synes han blir for varmt.

 

Vi ler og har det gøy sammen, og jeg er utrolig glad i han. Er faktisk forelsket også, det har ikke gått over ennå. Likevel er jeg meget betenkt, man skal jo ikke krangle så ofte som vi gjør. Man skal kjenne på kroppen at partneren elsker en, uansett om han ikke er så flink med følelser. Og jeg er vant til å sette den jeg elsker foran meg selv og mine behov, og det tror jeg ærlig talt ikke han er villig til alltid.

 

Det høres kanskje ut som om han ikke er glad i meg. Det tror jeg absolutt at han er. Han har ikke vært i nærheten av å ha et så "bra" forhold til noen andre noen gang. Jeg kjenner bare at jeg er lei av å ikke nå frem, lei av å ikke få så mye kjærlighet som jeg vil ha, og jeg er lei av å krangle.

 

Anyone?

[Skilpadden]

Stakkars deg. Skjønner hvordan du har det. La akkurat inn et annet krangle-innlegg her.

 

Det er i hvert fall godt at du tror han fortsatt er glad i deg, for det har jeg begynt å tvile på om min samboer er i meg. Jeg føler meg så dum som hele tiden tror at ting skal bli bra, for selv om vi har gode perioder er hver krangel styggere enn den forrige. Skjønner ikke at han kan si så mye stygge ting som han gjør. Han innrømmer at han sier ting han ikke mener når han er sur, men så lenge han ikke sier hva han mener og ikke mener, og ikke ber om unnskyldning etterpå, så tror jeg på det jeg har hørt.

 

Håper det ordner seg for dere.

 

Klem fra meg

[mamma`n til Jonathan]

Kjipe greier den kranglinga..sambo å jeg har ikke hatt en god dag sammen:/ Var liksom skjerings helt fra mårran av..Han jeg bor sammen er litt som din at hvis han har d bra så er d ikke så farlig med oss andre dessverre..Vet ikke helt hva jeg skal si, men du nok få han til og skjønne alvoret..At du ønsker litt mere oppmerksomhet og kos:)

Lykke til i allefall

[Gjest]

Uff, jeg gir deg en klem...

 

*klemmepå*

[paperworld]

Takk for svar.

Så mange som hadde krangla i dag da! Håper dere finner ut av det dere andre også...

 

Ja, jeg må få han til å forstå alvoret. Men hvordan?

 

Og selv om han skulle forstå alvoret, kan mennesker forandre seg såpass drastisk?

Og er det i såfall riktig å "tvinge" en som ikke har behov for eller liker nærhet, til å gi det likevel, for å passe meg bedre?

 

Hm, har litt å tenke på nå ja.

[mamma`n til Jonathan]

for å være ærlig så tror jeg ikke folk kan forandre seg så drastisk..

Hmm..skal ikke være så enkelt..Blir vel heller ikke rett å "tvinge" han til kos heller..enn om du utforderer han til mere kos å slikt? Begynn litt forsiktig kanskje han ikke synes det er så aller værst alikevel hehe..

[paperworld]

Synes egentlig jeg har prøvd det også, men muligens ikke nok.

Skal prøve mer på det, og se om det hjelper. Og takk igjen for svar.

 

Jeg får gå og legge meg jeg også. Nå har han vel sovna, så slipper vi å ligge der og kjenne på den rare stemningen.

 

Titter innom igjen i morgen, så hvis noen har flere innspill, blir jeg veldig takknemmelig for det.