Hva kan forvente av en 6 årings oppførsel???

[anonymnick]

Kan man forvente at h*n skjønner at når man er på besøk i en barnehage så følger man de reglene som er der? Altså hvis man får beskjed om at det ikke er lov å gå oppover sklia så gjør man ikke det. Og at man venter på tur og ikke presser seg fram foran de barna som står i kø??

 

Kan man forvente at h*n hører når man sier at en person er veldig syk derfor må h*n ikke bråke, løpe, skrike rundt denne personen?

 

Kan man forvente at h*n ikke sutrer og blir sint om h*n ikke får to is hver dagen??

 

Kan man forvente at h*n skjønner at h*n ikke kan få foreldrenes oppmerksomhet HELE tiden når h*n har flere søsken??

 

Jeg syns 6 åringen her har en oppførsel som jeg skammer meg over. Jeg ønsker ikke å ta h*n med ut blant andre mennesker. H*n skal begynne på skolen nå og jeg er redd h*n vil få store problemer med å få seg venner. I barnehagen har h*n bare lekt med de som er mindre som finner seg mer i en dårlig oppførsel fra vennen... :-(

[anonymnick]

Er det ingen her som har en 6 åring eller eldre barn? Eller som jobber med barn i denne alderen??

[nasse nøffen]

man burde vel kunne forvente det, men samtidig kommer d veldig ann på hvordan dere har oppdratt dette barnet.. om h+n har fått kjeft og sett konsekvenser for ting h+n ikke gjør som h+n får beskjed om,,

 

en seksåring har jo lopper i blodet, og de kan høre , love og glemme like fort,,,

 

men å vente på tur er jo sånne grunnleggende ting de lærer( tipper h+n ikke har vært i barnehage)

 

dere får øve hjemme, la h+n vente , og rose når det ikke blir mas og leven.

 

er du stemoren til dette barnet? ( kan virke bitte litt sånn )

[anonymnick]

Ja dette var nok et typisk frustrert stemor innlegg, stemmer at jeg er stemor i dette tilfelle... :-)

 

Syns det kan være vanskelig å vite om vi stiller for store krav. Vi mener egentlig ikke det selv. Og vet nå at mor har de samme problemene med barnet. H*n var enebarn fram til h*n var 4 1/2 år. Har nå søsken i begge familiene. Vi har nok vært for "snille" lenge. Følt at h*n er her så lite osv... Mor har brukt mange andre (besteforeldre og venner) til avlastning. Så da har hun kanskje følt det samme og dermed har det blitt for liten tid til konsekvenser alle steder.

Barnet har gått i bhg fra h*n var 1 1/2 år og der sier de også at dette er et problem... :-(

 

Jeg skal snart føde og h*n skal være hos oss to uker like før termin. For å være helt egoistisk så håper jeg nå at barnet kan være mest mulig hos besteforeldrene og tanten i de to ukene... :-(

[nasse nøffen]

oj, da, hehe, hadde jeg så rett ja,, kjente litt igjen "tendensen" se... vært stemor selv=)

 

 

da blir det vanskelig for deg, h+n irriterer deg, og det baller seg på. du skal ha baby med pappan h+ns , og ja, jeg vet så godt hvordan d føles,,

 

men kanskje han er litt usikker på hvor grensene går( sier han jeg) , ... hvis det er helt konkrete ting, som å høre på hva dere sier, vente på tur, være høflig,,,, så ta en prat med han, fortell konsekvensene det får om han ikke gjør som dere har avtalt,, å FØLG dem. ..

 

hvilke regler han har hos mor spiller ingen rolle, dere kan lage deres egene rutiner og regler hos dere, siden han er så stor,

 

skjønner at du helst skulle sett at han var hos noen andre nå rett før fødselen din, men samtidig, d er vel bedre nå, enn rett etter du har født?? prøv å få til en rdning der,,

 

nå er jeg ikke stemor lenger, men har ei datter fra tidligere som nå har fått en stefar ( min kjæreste), å vi har måttet endre masse regler her i huset,, siden jeg har vært alt for snill,, nå er d null problemer,,, hun vet akkurat hva hun kan å ikke. lykke til=)

 

håper mannen din er på din side, d gjør alt lettere=)

[anonymnick]

Takk for godt svar! :-)

 

Ja vi må nok stramme inn på endel ting her. Føler vi allerede har mange grenser, men det fungerer ikke slik vi ønsker. Har blitt værre den siste tiden syns jeg/vi. Dette barnet er litt slik at h*n tilsynelatende ikke bryr seg om konsekvenser. Vi (pappa'n og jeg) må nok ta en prat om hvilke konsekvenser vi skal bruke som kanskje kan fungere bedre. Heldigvis er mannen min på min side, han syns også dette er vanskelig. Han er den som tar mest tak i problemet så jeg kjemper ingen "kamp" alene-heldigvis... :-)

[Solitude]

Tenkte det samme som deg leader of the pack...

 

Det er mange barn som plutselig endrer seg i den alderen, har et lite opprør. For så å roe seg igjen etterhvert.

 

Nå har jeg en jente som snart blir 9 år, og hun har alltid vært rolig og lett å ha med å gjøre men vet også at når søsteren hennes kommer i samme alder så blir det noe helt annet Barn er forskjellige, noen barn kan gi utfordringer selvom du er super streng på grensesetting. Og til tross for at du er fokusert å gi det barnet nok ros og positiv oppmerksomhet.

 

Prøv å sette deg selv litt i barnets fotspor, det har skjedd endel endringer i livet til 6 åringen som leader'n nevner. Ville du ikke ha strevet litt med å tilpasse deg en liten stund ? Hvordan ville du ha følt deg hvis du ble "satt" bort når det nye barnet kom? Du må nå ikke bli overrasket hvis dette barnet kommer til å vise sjalusi til det nye barnet