børdi Skrevet 23. juni 2007 #1 Skrevet 23. juni 2007 I går hadde ungene hylt , kranglet, sloss, og grini hele dagen. Mors nerver var i høyspenn mens jeg prøvde å balansere kveldsgrøten inn i munnen til minsten, samtidig som eldste fant på de utroligste ting i stua bare for oppmerksomhet. Løper så att og fram og veksler på å kjefte, rose eldste, og prøvde å smile blidt til minsten som spruter grøten over både seg selv og mor. Kjente både den ene og andre glosen var i anmarsj, og hadde mest lyst til å rive av meg håret der jeg var, så sliten og lei var jeg, men bet det i meg. Så ringer det på døren, og jeg løper dit med grøttallerken i hånda, grøt i håret og på genseren, sminka på halv tolv (sikkert), røsker opp døra, og der står en dame med en brosjyre hvor det står "jesus er din beste venn", "han hjelper deg i nødens stund", smiler bredt og sier hun ville bare overlevere meg denne .. Freeeeeeeeeeeeeees, kjente det kokte inni meg. Beste venn??? meg i ræva. Hadde mest lyst til å si akkurat hvor hun kunne stappe den brosjyren hen, men som alltid, biter man det i seg og klistrer på et falskt smil og tar imot , fordi det siste man vil er å stå på trappa og diskutere kristendommen.... Som dere skjønner er jeg ikke kristen) ;-) Ironien var å ta og føle på.. Utrolig hvilke tanker man gjør seg midt i kaoset, hehe....
Northernlights Skrevet 23. juni 2007 #2 Skrevet 23. juni 2007 Han har iallefall alltid vært min beste venn i nødens stund =o) Selv om jeg har hatt mange dager som det du beskriver....
børdi Skrevet 23. juni 2007 Forfatter #3 Skrevet 23. juni 2007 Ja for all del:-) vi har alle vår tro og det må man få lov til. Kjente bare ironien var å ta og føle på akkurat der jeg stod;-)
Northernlights Skrevet 23. juni 2007 #4 Skrevet 23. juni 2007 Skjønner veldig godt hva du mener. For all del! Jeg fikk ei bok fra pastorfrua når jeg levde i et ekteskap med en misbruker. Boka handlet om å klare å fortsette å være gift med en ikketroende,selv om han behandlet deg "fælt". Jeg husker jeg tenkte at hun iallefall ikke visste hvordan det føltes å bli kalt fucking bitch hver eneste dag....eller at maten aldri var bra nok, eller bli hånet for alt man sto for... Jeg gikk fra han. Leste aldri hele boka jeg fikk,heller ;o) Og jeg dro med god samvittighet!
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2007 #5 Skrevet 23. juni 2007 Slike dager har vi vel alle hatt Men i motsetning til deg så klarer jeg da ikke å bite i meg ordene. Sist noe slikt skjedde her så ringte det en telefonselger fra et kristent magasin. At han i tillegg, når jeg påpekte at han hadde feil fru. anonym, begynte å diskutere med meg at jeg måtte ta feil gjorde ikke saken bedre. Det endte med at jeg ga ham inn etter noter. Tror kanskje det ble siste telefonen hans den dagen. All respekt til de som tror, men ikke prøv å omvende meg. Hvertfall ikke når jeg holder på å vaske opp 1 kilo smør og 2 kilo hvetemel fra kjøkkengulvet.
Gjest -<<- Skrevet 23. juni 2007 #6 Skrevet 23. juni 2007 Det er da skrekkelig festlig å stå på trappe og diskutere kristendommen. Enda bedre om man inviterer dem inn.
SuperMusa Skrevet 23. juni 2007 #7 Skrevet 23. juni 2007 Beste venner hjelper hverandre i slike situasjoner. Hun burde ha kommet inn å hjulpet deg
Solitude Skrevet 23. juni 2007 #8 Skrevet 23. juni 2007 *LOL* Sorry, men jeg måtte bare le når jeg leste dette. En helt fantastisk beskrivelse
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 23. juni 2007 #9 Skrevet 23. juni 2007 du skulle dratt med deg dama inn og gitt henne skålen med grøt og babyen og sakt "sett i gang og vær den vennen" men du tursler inn på badet og tar deg en velfortjent dursj :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå