angående utroskap

[miss u]

Har lest en del innlegg angående utroskap nå, og mange mener de ville avsluttet forholdet pga dette helt sikkert, det tenker jeg og egentlig, men går det egentlig an å sette seg inn i det før man har opplevd det????

Vet om så mange som har sagt det, men har allikavel blitt i forholdet..Helt ubetydningsfulle tanker her, men hvorfor er alle så sikre på det? Altså at de ikke blir/blir???

[Gjest]

har opplevd det og gikk. gjør det samme igjen om det skulle skje.. men får jo håpe på litt bedre lykke neste gang )

[Bæremeisen]

Det kan nok være fordi man ikke har opplevd det tett inn på livet. Det er ofte lett å være bombastisk i uttalelsene sine før man selv står plantet midt oppi det hele. Ting er ikke alltid så lett før man har vært på innsiden selv. Noen ganger kan man jobbe med ting via terapi og annet for å komme gjennom vanskelige faser. Men jeg tror ikke man kan uttale seg om slike ting før man blir utsatt for det!!!

[Gjest]

det er vel også veldi individulet.. heldigvis så er det vel sånn at noen vil prøve å jobbe seg gjennom det, mens noen ikke takler det sviket. tror det har mye med personlighet og erfaringer ellers i livet også å gjøre jeg da..

[SpiseLise]

Veldig enig med deg, morogcroft.

 

[stinen ♀ ♂ ♂]

Selv var jeg en gang i tiden skråsikker på at jeg kom til å ta abort hvis jeg ble gravid.. Det gjorde jeg ikke;) hehe..

 

Jeg er nok en av de som hadde tilgitt ved utroskap, men det kommer selvfølgelig an på omstendighetene. Er ihvertfall utrolig takknemlig for at mannen min ble hos meg =)

 

 

[miss u]

hm..et vanskelig tema ja...vet ikke hva jeg selv ville gjort hvis det ble en realitet, som dere sier kommer helt an på situasjonen, og liksom helt individuelt........

Ønsker alle dibbere en god sommer:-)

[Simselimsen]

Jeg tror kansje at om jeg hadde hatt muligheten til det, og forholdene hadde vært lagt til rette, at jeg hadde prøvd og jobbet oss igjennom det. Men hadde jeg hatt en mann som overhode ikke hadde hatt respekt for meg, som hadde vært utro oppyil flere gang osv, så tror jeg at jeg hadde vært nødt til og gå. Men man vet jo aldri hvordan man tar ting når de kommer....

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Er jo en vanskelig situasjon å sette seg inni, og heldigvis har jeg sluppet å komme i den selv. Men jeg er en av dem som er sikker på at jeg hadde dratt...kan ikke garantere for at jeg hadde greit å dra med engang, men utroskap hadde betydd slutten på forholdet,- hva skal jeg med noen som er utro mot meg?

 

Tror ikke på det med "engang utro, alltid utro"...folk kan gjøre en enkel feil, og noen ganger blir så full at en ikke helt vet hva man gjør. Så jeg tror det går an å bli i et forhold der det har forekommet utroskap, men jeg er et menneske som har vanskelig for å legge ting bak meg, så sjansen for at jeg skulle greie å takle en utro partner er like liten som å vinne i lotto!

[mammaen til G & A]

Utroskap er utilgivelig for meg ihvertfall. Men siden vi har to barn sammen saa skal jeg ikke si at jeg er skraasikker paa at jeg hadde dratt med en gang. Kommer litt an paa situasjonen tenker jeg.

[Stratos med 3 barn]

Det å ha barn sammen kompliserer bildet veldig, så for min del kunne jeg ikke bare reist i fult drittsinne. Jeg måtte nok brukt litt tid på å bli kjent med omstendighetene osv for å være helt sikker på at jeg gjorde det rette valget for meg og barnet/barna.

[little old lady hoo]

Jeg har "tilgitt" utroskap fra min nåværende mann. Dvs, det ble slutt, men etter noen mnd fant vi ut at vi ikke ville ødelegge det forholdet vi har.

 

I den perioden i forholdet gikk alt nedom og hjem og vi var veldig unge (19 år). Jeg hadde selv gjort mye på kant med hva man gjør i et forhold på den tida. Vi hadde ikke barn.

 

Jeg kan vel ikke si at jeg tilga ham, men han var den som til slutt gikk over streken, og vi bestemte oss for å glemme det da vi fant ut at vi ville være sammen igjen. De første to årene etterpå var svært vanskelige, men i dag (10 år senere) er det helt glemt.

 

Dersom noe slikt skulle skjedd i dag hadde jeg ikke vært i tvil. Jeg hadde gått. I dag stoler jeg 100% på mannen min og han på meg. Dersom han følte behov for å ligge rundt, så måtte han for all del drive med det, men ikke med meg i kulissene. Jeg setter verdier og livsvalg svært høyt, og anser det som viktig, at vi kan være gode forbilder for barna. Han vet at det er slik det fungerer. Det at jeg idag ikke tenker på en slik eventualitet, kommer vel av at jeg er rimelig klar på hva konsekvensene vil bli. Man kan ikke styre andre menneskers atferd, bare egne valg.

[suseduse]

tror litt kommer an på... om det har pågått i et år eller om det var en tabbe en gang i fylla... det siste ville jeg nok overlevd, men hadde vært en skikkelig knekk i tilliten..

ei venninne av meg ble, men etter et par år skilte de seg, hun klarte bare ikke, var for sint og hadde null tillit til han..

nå var han en av de som var notorisk utro, så hu har det bedre uten han.. han hadde sex med ei fra jobben på et julebord når hu satt oppe!!!

[candyland]

jeg var en av de som var 110 prosent sikker på at jeg aldri!!! kom til å tilgi utroskap.... men jeg var fortsatt sammen med han etter å ha tatt han på fersken..... han lovte at det aldri kom til å skje igjen, og jeg ble ved hans side helt til han dumpa meg...! Fant ut i ettertid at han hadde vært utro et ukjent anntall ganger med mange mange forskjellige kvinnfolk......

 

Var nok en mye svakere person den gang, og har lært av mine feil.... men vet ikke hvordan jeg hadde reagert om det skulle skjedd igjen med han jeg er sammen med nå, nå er det jo tross alt en unge i bildet også.... tror det kommer veldig an på situasjonen....

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

Den man elsker gir man alltid en sjangse til :=)

MEN det betyr jo og at dersom det er utroskap som er avgjørende faktor for om man slutter å elske vedkomne så går man jo..

 

[Gjest]

jeg hadde nok ikke gått i sinne, men jeg hadde følte et så stort svik at alle mine følelser hade sluknet. og når man har opplevd flere svik i barndommen og i andre forhold, så er det ganske enkelt å si at et slik svik, da går jeg. men hadde aldri lagd bråk og leven, hadde bare pakket sakene til meg og barnet/barna og gått... har som sagt opplevd utroskap og da ble jeg sinna og lagde mye bråk og leven, skjer ikke igjen. prøvde også å redde forholdet ett år etter, men klarte aldri å stole på han og ble syklig sjalu, så nå kjenner jeg meg og min føleles ifht utroskap. men som sagt vi er alle forskjellige, og jeg har stooor respekt for de som klarer å tilgi og leve sammen videre!!

 

 

[Gjest]

Jeg er en av dem som sa at jeg kom til å sparke mannen på dør, med 110% sikkerhet!

Så skjedde det, for et par mnd'er siden.

Jeg sa det var slutt med engang, forlovelsesringen fløy gjennom stua og jeg sov en annen plass den natten.....

 

Men så tenker man over hva man har sammen...

 

-Vi hadde et supertforhold, som jeg var meget stolt av.

-Vi planlagte å gifte oss til sommeren.

-Han har vært stefar til min eldstesønn i 2,5 år.

-Vi har en sønn sammen.

-Eier leilighet, bil sammen osv

 

Hva hadde skjedd om jeg hadde gått fra han?

 

-Hadde fremdeles elsket mannen og pint meg selv ved å ikke være med han.

-Plutselig være alenemamma til 2?

-Hadde aldri ville stolt 100% på noen igjen, verken han eller en eventuelt ny partner.

-Må selge leilighet, flytte, begynne å leie igjen

and so ooooon.....

 

Vi har gått til rådgivning, noe som fungerte veldig bra =)

Jeg har tilgitt han, noe som vil si at jeg ikke kan bruke det mot han i f.eks krangler osv. Vil ikke si at jeg syns det var greit det han gjorde og jeg har ikke glemt.

Men han har brukt opp sin "tabbekvote", skulle det skje igjen så blir jeg ikke....

Vi kommer ikke til å gifte oss i nærmeste fremtid hvertfall.

MYE er ødelagt, men pr.dags dato har vi det veldig bra

Jeg er gla igjen, tenker sjeldnere og sjeldnere på det som har skjedd osv

 

Så det er mulig å gå videre =)

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Bare tanken på att min mann selv velger å såre meg ved å stikke tissen sin i en annen dame sier da hvor lite respekt han har for meg dermed rett på dør. Når jeg har to døtre snart skal de lære hvordan man skal forvente å bli behandlet. Da fortsetter ikke jeg å være sammen med en mann som elsker meg så lite.

[kajak&Daniel]

Til en viss grad går det an å sette seg inn i det før man har opplevd det.. Jeg kjenner meg selv veldig godt, og vet jeg takler veldig lite.. Jeg har bl.a sagt til kjæresten min at han ikke bør fortelle meg noe om eksene hans for jeg kommer ikke til å takle det(basert på erfaring). Jeg vet at hvis han hadde vært utro, hadde de bildene ikke kommet til å forsvunnet fra hodet mitt. Jeg ville alltid hatt bildene av han med noen andre i hodet mitt. Hvis jeg hadde tilgitt, hadde jeg iallfall måttet kontrollert han fullstendig helt til jeg hadde klart å stole på han igjen.(og det hadde jo sikkert tatt lang tid). Så eneste måten det kunne gått, hadde vært hvis han hadde godtatt å bli fullstendig kontrollert i måneder, år.... Det tror jeg egentlig ikke at han hadde godtatt, så da hadde det vel avsluttet seg selv.. Derfor er jeg ganske sikker på at om han er utro, så kommer aldri forholdet til å holde. Men han vet også dette veldig godt. Jeg har sagt til han at hvis han noengang føler for å være utro, så får han gjøre det slutt med meg først. Så han vet jeg ikke kommer til å tilgi det. Så hvis han allikevel gjør det.......... Da har han jo ikke noe respekt for meg. Så hvorfor skal jeg da bli?

[Gjest]

Jeg hadde muligens ikke skilt meg selv om mannen hadde vært utro. Men ikke si det til han =)

[Honningmelon]

Jeg kan med 100% sikkerhet si at da hadde jeg vært long gone...

[selfangerkjerringa]

Jeg har alltid sagt at jeg aldri kommer til å tolerere et så grovt overtramp som utroskap. Men etter vi har fått to unger sammen så er jeg sannelig ikke sikker lenger.... skal jeg frata ungne mine muligheten til å leve i en familie bare fordi pappa'n deres har vært en idiot mot mamma'n deres? Det er jo utrolig mange grader av utroskap også.... huff, skikkelig vanskelig problemstilling, og jeg håper inderlig jeg aldri kommer til å være nødt til å forholde meg til det i praksis.

[Honningmelon]

Jeg vet at hvis samboern hadde vært utro mot meg, ville det ødelagt forholdet og all tilliten. Det hadde ikke blitt noe god stemning hjemme, og det unner jeg ikke barna. Da syns jeg det er bedre at vi lever hver for oss, og er lykkelige hver for oss, i stedet for å være ulykkelige sammen.

[*bolla pinnsvin*]

Det kommer jo helt an på. Er det en gang i fylla på byen? Er det over lang tid? Er det følelser involvert, eller er det bare sex? Man kan tro eller "vite" så mye, men visse ting kan man neppe svare på før man står i situasjonen - så får man heller jobbe for at det aldri vil skje.

[haater husarbeid]

Er et menneske som har opplevd en del vondt i livet og jeg må si at grunnstøtten i det 11 år lange forholdet vårt nå, er tillit. Hvis han hadde brutt tilliten min så grovt, så hadde jeg gått med 100% sikkerhet. Selv om vi har to barn sammen. Hadde han vært utro, hadde jeg ikke klart å stole på han igjen når det gjelder NOE. Kan jeg ikke stole såpass på han, så trenger jeg han ikke i livet mitt. På samme måte hadde min samboer reagert. Dette har vi snakket om og begge vet at dette er en sikker måte å ødelegge forholdet vårt på. Jeg tror det gjør at en tenker seg om når en er oppe i en situasjon der en kan bli fristet.