Circe Skrevet 22. juni 2007 #1 Skrevet 22. juni 2007 Og vet dere hva? Jeg er litt glad for det. For jeg føler at en forelskelse alltid kan gå over. Og når jeg fortsatt sitter her hos han i dag, og forelskelsen ikke er der. Ja, da elsker jeg han virkelig. Og jeg tror at man da har kommet langt. Klart han klarer å få det til å krible. Men bare innimellom. Men gjett om det er deilig da. Jeg spurte mannen min jeg. Er du forelsket i meg?? Fikk ja tilbake. Fortalte hva jeg hadde av tanker rundt dette. Jo da. Var jo enig han. Men selv om jeg ikke er forelsket i han så vet jeg at han er mannen jeg kommer til å være med. Jeg er en stressa person, han roer meg. Han er en meget god pappa og farsfigur. Han har verdier som jeg setter veldig stor pris på. Han setter ned benet, men gir meg likevel friheten jeg trenger. Han får meg til å smile, uansett hvor langt nede jeg er. Men samtidig så er han vel det menneske som klarer å få meg mest forbanna. Men det er helt greit det også.. hehe. Hører stadig folk bryter opp i ett forhold. " Spenningen var over". " Jeg er ikke forelsket enda". Er dette egentlig så viktig? Jeg ser det nok på en litt annen måte. Jeg tror man må finne en partner man kan stole på, en som kan være din venn, og som støtter deg. Gjerne en som utfyller deg. Er virkelig spenningen såååå viktig???? Hmmm.... bare noen tanker en fredags kveld ELSKER DEG, GUTTEN MIN.....
hostogharkheledagenlang Skrevet 22. juni 2007 #2 Skrevet 22. juni 2007 hmmmmmmmmmmm nå fikk jeg ihvertfall litt å tenke på. tror kanskje jeg må snakke litt med gubben jeg. For jeg er en STRESSA person og ofte tja hva skal man kalle det driver fantasien meg litt på villspor... jeg forventer ikke at det skal være spenning etter så og så mange år, men det er så lite BARE OSS, jeg elsker lillemann over alt på denne jord, tror faktisk han har tatt litt kjærlighet fra gubben,har mer overskudd til lillemann enn til sambo, men jeg savner kjærsten min jeg.... da begynte jeg å grine. nå lurer sambo nå...
Circe Skrevet 22. juni 2007 Forfatter #3 Skrevet 22. juni 2007 å huff.. Det var jo ikke meningen. Nå får jeg dårlig samvittighet også. Men jeg har det sånn selv. Er ikke så mye meg og han lenger. Men syns alikevel det er bra han fokuserer på barna da. Men vi koser oss for det. Og bare det å vite at han er der når det er noe holder. huff, mente ikke å få deg til å tenke sånn.. Ikke gråte, vennen..... klem
hostogharkheledagenlang Skrevet 22. juni 2007 #4 Skrevet 22. juni 2007 nei du skal ikke ha dårlig samvittighet, du fikk meg til å tenke på hva som er bra med oss,han forguder sønnen vår og meg, det er egentlig jeg somer dårlig til å vise hvor glad jeg er i han, måtte bare gråte litt først, nå er ting litt bedre. i morgen har vi vært sammen i 4 år, må tenke ut noe hyggelig nå. tusen takk og en stor klem tilbake
Circe Skrevet 22. juni 2007 Forfatter #5 Skrevet 22. juni 2007 Masse lykke til framover... og gratulerer så mye med morgendagen :-)
Katja Skrevet 22. juni 2007 #6 Skrevet 22. juni 2007 Applauderer dine fine ord på en fredagskveld! Føler at der satte du fingeren på akkurat det jeg prøvde å si i ett annet innlegg her, bare at du er flinkere til å uttrykke det enn meg. Jeg har det på samme måte som deg, og er også glad for at jeg har det godt sammen med mannen min, selv om vi ikke er stormende forelsket lenger. Ha en finfin kveld!
Circe Skrevet 22. juni 2007 Forfatter #8 Skrevet 22. juni 2007 Tusen hjertelig takk. Syns kanskje selv at jeg ikke var veldig god på å formulere meg. bel litt rotete. Men sånn blir det når man bare rabler ned tankene sine.. hehe.. Ha en fin kveld du også
Expat Skrevet 22. juni 2007 #9 Skrevet 22. juni 2007 Bra skrevet! Det er fryktelig slitsomt aa vaere forelsket, og maatte kjempe for aa "faa" den man vil ha. Deilig naar ting gaar seg til og man kan stole paa hverandre, ha det godt sammen...og vet hvordan ting er best og hvordan du liker eggene dine til frokost
Learning to fly Skrevet 22. juni 2007 #10 Skrevet 22. juni 2007 Sånn har vi det her hjemme også Og det er deilig!!!
Guttemamma til tusen :) Skrevet 22. juni 2007 #11 Skrevet 22. juni 2007 åååååå, kjenner meg så igjen!! er så deilig når jeg plutselig får tilbake den "forelska følelsen" og bare kaster meg over mannen min.. hihi:o) Jeg tror at det er denne tryggheten som mange misstolker med "forholdet er dødt", "ikke forelska lenger.." Det er da det er så lett å gå i fella, der man faller for mannen som blunker til deg i baren og holder på å sluke rompa di med blikket sitt i det du går forbi:o) Hvis han i tillegg er god å prate for seg og flørter med varmende ord, så er det veldig lett å "forelske seg i forelskelsen" (hvis du skjønner uttrykket??) Jeg mener da at det ikke nødvendigvis er typen man er forelska i, men den sitrende følelsen i kroppen som kanskje det er ei stund siden en har følt hjemme, og tror kanskje straks at en har "funnet seg en ny".. hihi, skjer dette meg på byen nå, så sluker jeg ordene for alt de er verdt, så masjerer jeg lykkelig hjem til mannen og skryter av hva gutta på byen synes om meg, så nå må han passe seg:o) Ender somregel med at han bærer meg opp, og viser meg hva gutta i byen ihvertfall ikke er gode for..... hehe:o) gode, gode mannen min!!!
Circe Skrevet 22. juni 2007 Forfatter #12 Skrevet 22. juni 2007 Hehe... Koselig lesning dette... Alt i alt jenter.. Ta godt vare på det dere har. Greit, vi klager nok mye på mennene våre. Men de er jaggu gode å ha..
Guttemamma til tusen :) Skrevet 22. juni 2007 #13 Skrevet 22. juni 2007 jeg likte denne tråden din circe! fikk meg til å tenke noen gode tanker om min utvalgte:o) nei.. er plutselig så forelska her jeg sitter, at jeg kommer til å hoppe på han når han kommer inn døra.. hihi.. ja dette var koselig:o)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå