Vondt i magen.. Klump i halsen..

[katia76]

Jeg sover nesten ikke lenger,,,,

Får heldigvis snart psykologhjelp, håper bare det hjelper!

Hver gang datteren hans kommer hit går det sånn passe greitt, men jeg har sjalusifølelser som er VONDE, særlig nå når vi har baby - da hun får mindre oppmerksomhet enn stedatter, og mer jobb på meg disse helgene med baby - noe som gjør meg negativt innstillt å være stemor. Blir jo ikke "helg" men som en hverdag, like stress!

Jeg pleier å ligge i senga, med vondt i magen, psykisk, for jeg gruer meg til helga og alle disse VONDE følelsene...

Er jo spesielt for han å være familiefar og ha baby med den han elsker, men hver gang stebarnet er her, så føles det som STEBARNET er det viktigste, og det gjør så vondt, og gjør meg helt forvirra og deppressiv..

[augustjanuar]

hei!

hvor gamle er disse barna? jeg har to stebarn på 7 og 10 år. og nå som min sønn er blitt 10 mnd ser jeg at de har stor glede av hverandre alle tre! det gleder meg veldig! jeg syns sønnen min er heldig som har to store brødre som tar seg tid til å leke med han, trille tur med ham, synge og lese for ham osv.

da sønnen min var mindre og "bare lå der", var det litt vanskelig for meg å se noe positivt med at min samboers barn kom fra onsdag til mandag annenhver uke. det eneste jeg følte at jeg fikk ut av dette samværet var arbeid, jobb og arbeid.

at min samboer sier at han heller vil følge min stesønn på 7 år på fotballtreninga, enn å være sammen med vår felles sønn denne tiden det tar, er helt greit for meg. jeg ville gjort akkurat det samme selv.

jeg tenker at deres felles datter får mer oppmerksomhet enn din stedatter hvis det telles i timer og minutter. deres felles datter er jo sammen med faren sin 24 timer i døgnet- 7 dager i uka.

kan ikke du prøve å snu situasjonen litt og tenke at du er ekstra heldig disse dagene som din stedatter er der- for da får du mye verdifull tid sammen med datteren din?

[Kreoline]

Nei, fars nye barn har ikke fars oppmerksomhet 7 dager i uka 24 timer i døgnet. Far og mor har jobb og barna er gjerne i barnehagen både 8 og 9 timer om dagen. Barna har da noen timer med tid med foreldrene der mye må ordnes i travle ettermiddagstimer. Det bør heller ikke gå ut over fars nye barn at han har barn fra før. Er det virkelig så vanskelig å behandle barna likt under samvær slik at familien føler seg som en enhet og ikke oppdelt i mine og våre barn. Fars forpliktelser som far forsvinner ikke selv om han får besøk av de andre barna sine. Jeg er litt mer på ja takk begge deler. Far bør ha alenetid med særkullsbarna og finne på ting bare med de i løpet av helga, men ikke fra fredag til søndag hver helg. Det finnes sirkuspappaer som finner på alt som er gøy kun i samværshelger, mens det er omtrent umulig å få han til å gjøre noe med fellesbarn fordi man bor i sammen og kan alltid gjøre ting senere.

 

Jeg for min del er enig med deg i at man får verdifull td med barnet sitt, men det forutsetter at man får lov til det. Noen ekstreme ferdre ser på samvær som kos og morro slik at nyekona blir gåendes å rydde, varte opp stebarn og gjøre praktiske ting rundt barna. Han forventer at du gleder deg like mye over samværet som han uten at man inkluderer stebarna som en del av familien, fordi de skal ha minst ulig motgang og regler å forholde seg til. Dette er selvsagt ekstremvarianten, men mange opplever samværet slik.

[Kreoline]

Har du prøvd å prate med din mann om dette, slik at han har mulighet til å gjøre noe med det. Ikke sikkert han tenker over at han behandler fellesbarn som luft i samværshelgene. Kunne dere ha funnet på noe felles aktiviteter som inkluderer deg og felles barnet uten at du og barnet blir gåendes der som et annet vedheng. Utrolig vanskelig og forstår at noen får problemer med å takle samværet når det blir slik. Situasjonen blir håpløs når du som stemor blir sittende med disse følelsene når det kunne løses ved at far hadde behandlet barna likt også i samværshelga. Litt krampeaktig når man skyver det nye samlivet til side for å kun konsentrere seg om det ene barnet. Tror alle parter også stebarn hadde vunnet på å bli inkludert som en del av familien på godt og vondt. Barnet kan da umulig føle noe tilhørighet til fars nye familie om den ikke blir inkludert i samværet.

[ostekaka]

Jeg ville ikke ha fokusert så veldig på dette med forskjells behandling, men heller ha fokusert på de tingene du vil ha hjelp til. Oppført deg helt likedann som når stebarnet ikke er der.

Si ting som: "Tar du babyen nå?" Når barnet skriker. "Den bleia tar du!"

"Stikker du nedpå REMA eller, vi må ha brød" "Jeg tenkte jeg skulle få ryddet i skapene i dag, det er så vanskelig å få til med babyen i hus, uten hjelp". "Vi må ha nye badeklær, og så må jeg ha en ny solhatt til babyen, kan vi ikke gå å handle på lørdag" " det skal jo være så fint vær nå til helga, la oss grille"

Bare ta ting for gitt, at livet skal være helt som vanlig. Sier han NEI! til alt du foreslår, passer ikke, kan ikke det når stebarnet kommer, kan ikke ditt og kan ikke datt. Da kan du heller konfontrere han med alle tingene han ikke gidder å være med på, før du deretter spør om en forklaring. Da har du noe å jobbe videre med.

 

Jeg vet ikke hvordan ting er for deg, du sier at du er sjalu. Men jeg mener det er littt feil bruk av ord å kalle det sjalusi, når du har god grunn til å være lei deg. Klart han ikke har rett til å oppføre seg som om du eller fellesbarnet er luft bare fordi stebarnet kommer. Da er det på en måte å si at det er du som er problemet, at det er ditt problem, fordi du ikke greier å styre dine uberettigede følelser. Men egentlig er det jo han som er problemet fordi han ikke greier å ha balanse i hvordan han oppfører seg ovenfor familien sin, pga sine følelser, det være seg savn, skyldfølelser eller annet.

Vil ikke hjelpe deg å gå til psykolog for å endre hans problemer. Det er noe han må gjøre selv.

 

Du får ha lykke til, kanskje du kan få hjelp til hvordan du reagerer på situasjonen, og hjelp til å styre følelsene slik at du ikke blir like lei deg og skuffa hver gang. Mulig mannen din bør gå litt også å få hjelp til hvorfor han ignorerer den ene så snart den andre kommer inn i rommet. Han kan jo ikke ha det så veldig greit med seg selv.