Ang mannen i mitt liv samtalen... på siden her...

[hostogharkheledagenlang]

tja hvor skal man begynne... er faktisk ikke helt sikker jeg altså. Jeg elsker han og vi har det veldig bra sammen. Men det er liksom ikke noe ekstra, skjønner noen hva jeg mener? Vi bare er her hele tiden. Vi har bare vært sammen i 4 år, han en gutt på 2 år. Jeg tenker ikke på å gå fra han eller noe,men føler av og til til at jeg kanskje kunne fått det bedre på en måte. Huff skummelt å tenke sånn i det hele tatt, blir bare mer forvirra. Vet ikke helt hva jeg vil få frem heller annet enn at jeg tror ikke vi skal gifte oss egentlig, selv om jeg er veldig glad i han , ja elsker han, så er det noe som mangler, vet ikke hva da.... sukk nå ble jeg lei meg jeg... er det bare jeg som har det sånn eller`? tenker ikke på dette hele tiden da, men når sånne tråder kommer opp så....

[Katja]

Tror dette er vanlig følelser jeg.

I allfall når man har vært sammen noen år og har fått barn, da går liksom dagene i ett. Kjærligheten havner litt i bakevja, og man blir mer ett arbeidsteam enn ett kjærestepar-

 

Jeg tror det er lurt å stille seg selv spørsmålet: Vil jeg leve uten ham?

 

(Hva om han kommer hjem og vil avslutte forholdet, og fremtiden min hadde vært uten ham, hadde jeg da følt at jeg hadde mistet min livs kjærlighet?)

 

Også er det viktig å huske på at gresset ikke er grønnere på den andre siden.

 

Jeg har hatt samme samboer og 14 år og vi har også 2 barn, og jeg lever ikke på en rosenryd sky av forelskelse lenger.

Ikke sitrer det i magen min når jeg ser ham, ikke får jeg bobler i magen når han smiler eller andre ting, som flere beskrev under den forrige debatten.

MEN...jeg ville ikke vært ham foruten, han har stått meg last og brast i tunge stunder, han er en god far og helt ærlig....jeg tror ikke jeg kunne funnet noe bedre enn ham, hehe.

Så det er det som gjør meg sikker på at det er ham jeg vil ha, ikke den stormende kjærlighetsfølelsen.

[ZamZam]

Ja, jeg føler det samme som deg av og til..

Spes når mannen min er i sitt " jeg er viktigst i verden"- humør.

Gresset er vel ikke grønnere på den andre siden og ting går opp og ned så jeg blir og håper at det som mangler kanskje er en bit av meg som kommer til å mangle uansett hvilken mann jeg er med...

 

[susemor-3 små]

Dette er veldig normalle tanker, forvirrajegnei?

 

Alle forhold går opp og ned. Du er ikke den eneste som tenker sånn.

 

Klem:-)

[hostogharkheledagenlang]

hehehe han har ganske mange sånne jeg er viktigst i verden dager. men nei jeg ville ikke vært han foruten, så da sie vel svaret seg selv. Det går vel litt opp og ned ja..