hva slags forhold har dere til mødrene deres?

[Anonym bruker]

*nysgjerrig*

[Silje og Vaniljebollene]

Veldig godt.

[2jenter1gutt]

Litt sånn, vi prater om vær og vind og jobb. Forteller om ungene og planer framover også videre.

 

Veldig sjelden noe dypere enn det. Ikke sånn jeg ønsker å ha det, men mamma er ikke den som prater om dypere ting.

 

Heldigvis for svigermor sier nå jeg:-)

 

[lykkeligmor:)]

verdens beste:) Hun var bare 17 år da hun fikk barn, og hadde født 5 barn innen hun var 25, så hun forstår meg alltid, og jeg snakker med henne om absolutt alt, og hun vil alltid hjelpe til, men med måte:)

[suseduse]

veldig bra!!!!

[Learning to fly]

Akkurat som oss:)

[<3MammaMia<3]

Veldig bra!=) Mamma er alltid der når jeg trenger henne,og hun er kjempe god å ha. Etter at jeg fikk vesla har forholdet vårt blitt vedig tett,hun fikk selv barn ung og forstår min situasjon=)

 

Jeg er glad for at vi har ett godt forhold=)

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Kjempegodt forhold!

 

Har alltid hatt det =)

[Bruble]

Tja.. Har ikke snakka med henne på 2 år.

HUn gjør bare livet mitt surt og jævlig, så prøver å holde henne unna, men hun fatter liksom ikke at jeg ikke vil ha noe med henne å gjøre.

 

[Gjest]

Ikke-eksisterende, og takke faen for det!

[Anonym bruker]

Ganske vanskelig desverre.Er utrolig glad i henne,men hun er veldig glad i alkohol som har ødelagt mye av det forholdet vi kunne hatt.

[Anonym bruker]

Tja, både og... Er selvfølgelig glad i henne og takknemlig for alt hun har gjort for meg, men hun skjønner ikke helt at jeg har valgt annerledes i det meste. Mye endret seg etter at første dattera mi ble født. jeg er enebarn og har alltid bodd med bare mamma, vi har alltid hatt et nært og godt forhold i oppveksten, men jeg sa tidlig ifra at jeg ville gjøre ting annerledes i livet mitt.

Mannen min trives ikke godt i hennes selskap, synes hun er for dominerende, så han vil helst ikke være hjemme når hun kommer på besøk. Nå når vi har barn virker det som om hun motarbeider oss i barneoppdragelsen, jeg ser at eldste jenta blir mer trassig etter at hun har overnattet der. Noe som ikke er så ofte, selv om mamma maser og synes synd på seg selv hvis jeg sier nei. Hun hjelper aldri til når jeg setter grenser og sier nei, men sier likevel til datteren min at "slike unger som deg får Nanny-hjelp"! Provoserende! Forholdet kunne vært bra hvis hun fulgte våre spilleregler, noe hun bevisst(?) ikke gjør.

[stavangermamma3]

Har et godt forhold til min mor. Hun har i alle år ofret seg selv for at jeg skulle ha det bra. Vokste opp med em alkholisert far og min mor prøver nok enda å "gjøre opp!"for det tapet.

Hun er super mot både barnebarn og stebarnebarn.

Er uunværlig glad i mammaen min !

[Anonym bruker]

Interessant tråd!

Jeg har hatt et ambvivalent forhold til moren min i alle år. Jeg var litt vanskeligere (iflg. henne) under oppveksten enn min eldre søster, så hun behandlet oss litt forskjellig. Det har blitt bekreftet av bestevenninnen hennes nylig også, og det var godt å få vite at dette ikke bare var innbildning. Forholdet mellom henne og meg har preget livet mitt endel, og hvor mye forsto jeg ikke før forholdet vårt ble mye bedre for to år siden. Jeg er i midten av tredveårene nå, forresten. Etter at jeg giftet meg og vi flyttet langt unna så begynte hun plutselig å behandle meg på en annen måte. Jeg grep olivengrenen, og responderte i samme tone. Etterhvert har det blitt slik at vi snakkes ca. to ganger i uka, og hun har blitt min beste støtte,- utrolig nok. Vi har aldri snakket om hvordan det var, eller at vi har hatt et dårlig forhold, men jeg passer på å fortelle henne hvor mye jeg setter pris på henne når det faller seg naturlig. Det at jeg nå vet at mamma er glad i meg føles bedre enn noe annet, men jeg skulle bare ønske at vi hadde fått det til før. Likevel så har jeg jo lært mye av problemene som har kommet i kjølevannet av dette dårlige forholdet, og som de sier; bedre sent enn aldri!

[Anonym bruker]

Tja, hva skal jeg si?? Både og tenker jeg.. Har vel et greit nok forhold til min mor, men etter at jeg fikk en sønn, har det nok blitt mer anstrengt føler jeg. Jeg bodde hjemme fra jeg var 5 mnd påvei da min samboer gjorde det slutt. Fra da av og fremover gikk det bare nedover. Ikke at jeg skal klage på at jeg fikk bo der, men merket at jeg ble mer irritert over ting jeg ikke brydde meg om før.Nå etter at sønnen min ble født har hun stil veldig mye opp, spesielt de to første mnd da jeg slet noe sykt med brystbetennelse og ikke klarte å ta meg av småen alene. Nå som jeg er bra, føler jeg at hun legger seg borti alt jeg gjør. Ikke fatter hun og min far at jeg ikke vil kjøre i bil uten at min sønn er fastspent i bilen. Det er ikke snakk om lang, men kanskje bare utav garagen, men jeg står på mitt. De sier at da jeg var baby (les: er selv 78 modell), lå jeg i baksetet i bagen uten noe sikkerhetsnett ol over meg. Men, tidene har jo forandret seg, takk og lov for det. Og jeg mener at det er jeg som skal sette grenser og bestemme hva som er lov og ikke dem. Min mor fatter heller ikke hvorfor jeg ikke har begynt å gi guttungen mat, han er da 4 mnd og da fikk jeg mat.. Men så er jeg adoptert og oppfostret på mme. Jeg ammer og gir litt mme i tillegg,så har ikke begynt å tenke på fast føde enda. I tillegg er hun nysgjerrig og vil vite mye. Synest det er irriterende, men vet hun vil meg bare godt, men kan ikke hun la meg og min sønn få leve vårt eget liv også akseptere at det er jeg som er moren hans og ikke henne??? Hun har oppdrart meg og min søster, må da være nok med det og heller kose seg som bestemor men med MINE grenser og regler...

[<3 + <3 + ?]

Kjenner meg veldig igjen i det anonym over skriver. Har egentlig et veldig godt forhold til mora mi, men etter at lillegutt ble født er hun blitt så slitsom. Legger seg oppi alt. Ringer til meg på kalde dager for å høre om jeg har kledd på han nok! (Herregud, tror jeg er helt udugelig!) Blander seg oppi Hun synes også det er fælt at hun ikke kan gi han is (han er 4mnd!) og sier hun skal gjøre det når jeg ikke ser. Synes ikke det er noe morsomt. Mener også at jeg må begynne med mat nå, for jeg fikk mat da jeg var 3mnd (who cares?) Blir nokså lei ja....

[nick39]

Ikke noe særlig bra................

[Anonym bruker]

Det er veldig todelt forhold. På mange måter er hun verdens beste, i alle fall gjør hun sitt beste. Det er også det den dårlige samvittigheten min sier når jeg mener at hun tar stjeler mye energi.

[Anonym bruker]

Sånn passe... Litt overfladisk, kanskje.

Hun har en del problemer som gjør at jeg ikke stoler på henne.

Trist...

[Anonym bruker]

Vet aldri hvor jeg har henne- noe jeg aldri har visst. Forholdet svinger veldig.. Ene dagen kjempebra, men kan snu på sekundet og da er jeg verdens mest udugelige menneske.. Hun virker egentlig litt personlighetsforstyrret.. Er tom. mer irriterende enn svigermor.. Blander seg i ALT- det være seg møbler, økonomi, klær, mine venner osv. Sier man ifra om noe, får jeg alltid til svar at hun aaldri mer skal si noe om noe, "ikke kom å spør meg om hjelp til noe bla bla bla"!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Stoler ihvertfall ikke på henne, selv om hun som regel er 'grei'..

[Anonym bruker]

helt supert forhold her:-)snakker mer med moren min enn med venniner egentlig!Også er jeg alene og da er det kjekt å ha noen å dele med når baby f.eks sier et ord,står,går-for hun blir like fornøyd og glad som meg:-)

[Anonym bruker]

Mamma har alltid tatt meg for gitt, freser til meg, vil være best, driver splitt og hærsk etc.. De 3 brødrene mine er gull for henne.Og den ene av mine sønner (hun syns nemlig den ene sønnen min sin far er så kjekk, mens den andre er så stygg ...- jeg blir naturlig nok sint)

[Anonym bruker]

Dere er bra heldige dere....

Jeg er 18 år, snart 19 og mamma døde da jeg var 16...

Hun fikk aldri møtt sitt første barnebarn og det var veldig trist for ett av de siste ordene hun sa var barnebarn...

Verdsett all tid dere har med mødrene deres...

[venter 1til<3]

ufattelig godt forhold.... æ e så mammadalt atte ennda at vi kan virkelig snakke om alt fra A-Å,no æ e kjempe glad førr:)

[Himmel og hav]

Mamma er min beste venninne! Vi snakker sammen nesten hver dag på telefonen, og vi har det utrolig morsomt når vi er sammen. Sååå glad i mamma'n min!