ang oldeforeldre.(langt)

[Anonym bruker]

jeg er ganske ung mor, og har både ung mor og bestemor selv.

etter at jeg og samboeren min fikk datteravår som nå er to,har vi hatt en del små krangler både oss i mellom, og med min mormor.

litt forhistorie først: moren min fikk meg da hun var 17. hun var ikke sammen med pappa, og vi bodde hjemme hos mormor og morfar til jeg var rundt 3 år. jeg har alltid hatt et nært forhold til min mormor og var der mye når jeg var liten. jeg husker faktisk at jeg heller ville være hos mormor og morfar en hos noen av foreldrene mine, og gråt når de leverte meg hjemme.jeg fikk alt jeg ville hos dem, og de oppførte seg mer som foreldrene mine en besteforeldrene mine, både ovenfor meg og min mor. sånn som jeg ser på det nå, så synes ikke jeg at vi har hatt et nomalt "barnebarn og besteforeldre forhold" og jeg ser også at de har prioritert vekk andre barnebarn i forhold til meg. jeg er heller ikke den eneste som har reagert på dette.

 

så nå når jeg fikk min datter, har mormor begynnt å oppføre seg på samme måte ovenfor henne som hun gjorde for meg da jeg var liten. alt jeg gjør med barnet mitt er feil, å hun kommenterer det hele tiden, fks hvis hun syns jeg har for lite eller for mye klær på henne, og hun kalte meg omternt for en barnemisshandler da vi lot henne gråte litt når hun skulle sove.

la meg legge til at når mamma og søsknene hennes var små fikk de RIS med kleshenger hvis de hadde gjort noe galt. nå har hun allså foreslått å pensjonere seg sånn at hun kan passe min datter flere dager i uken. de passer henne av og til, og da gråter jenta mi når de leverer henne, akkuratt som jeg gjorde. og mormor virker bare såå fornøyd.

jeg har sagt at de kan få passe henne av og til, men at flere ganger i uken kommer ikke på tale. samoeren min er helt enig med meg, han vet hvordan de er. pga av dette er mormor skikkelig fornermet på meg, og lurer på hvorfor hun ikke kan være "dagmamma" for jenta mi, men jeg har ikke lyst til å såre henne, så jeg sier det ikke som det er, men bare at hun har det så fint hos dagmamma hun er hos osv..... føler meg skikkelig slem mot mormor, som tross alt alltid har vært der for meg, men jeg VIL ikke at datteren min skal være som jeg var da jeg var liten. er jeg urimelig her??

[KaMa]

Nei, det er du ikke.

Skjønner at det er et dilemma for deg å ikke såre, men jeg tror at du vil ha mer igjen for å si ting rett ut. Blir hun såret, så er det jo strengt tatt hennes problem, da hun setter seg i en situasjon, som for folk flest, ender med at man får beskjed om å trekke seg litt unna.

Det er ditt barn, og du må ta dine valg som forelder. Ville din bestemor ha funnet seg i en slik oppførsel som hun selv utviser, om det var hennes egne barn?

 

Uansett, slik jeg ser det er det å være forelder også å måtte sette grenser for seg selv og barna sine. Barnet ditt er vel mest tjent med at du klarer å si fra? Da lærer du barnet ditt at egne grenser er viktig, og at man kan faktisk si fra og kreve at andre respekterer dem.

[Anonym bruker]

takk for svar:)

jeg har prøvd å snakke med min mor om dette, siden hun hadde det på samme måte med meg da jeg var liten. hun sier bare at "vi må ta mormor for den hun er", og at det ikke er noe vits i å lage problemer i familien. jeg vet at min tante (som har tre barn som mormor ikke har "prioritert")

og mormor hadde en stor krangel om dette for flere år siden. å at de ikke snakket sammen på lenge. har flere ganger prøvd å snakke med mormor også, men hun blir bare lei seg.den ene gangen begynnte hun nesten å gråte, og det endte jo selvfølgelig med at jeg bare jattet med henne tilslutt. vil jo ikke lage kvalm i familien, og jeg vil jo ikke miste kontakten med mormor pga dette heller, for jeg er jo glad i henne:(

hi

[KaMa]

Beklager å si dette, men din mormor virker ganske manipulerende. Og i mine øyne er det en ganske kjip egenskap.

Jeg er også vokst opp med kommentarer av typen "vi får ta ... for den h*n er" og at man skal bære over med andres mangel på fintfølelse og respekt. Jeg går ikke på kompromis med meg selv. Koster det meg en relasjon, fordi vedkommende ikke ønsker å repsektere de grensene jeg har, så er ikke relasjonen verdt så mye.

Men min erfaring er at folk som surmuler i et halvt år eller mer, til slutt tar seg sammen.

For meg har verdien av å sette grenser og bli respektert som forelder økt etter hvert som magen vokste. Altså før jeg faktisk fikk pjokken ut.

Jeg har vært dønn tydelig på at jeg ikke ønsker konflikter av den typen du opplever.

 

Og en sånn liten digresjon.. Folk som tyr til tårene i en konflikt er ikke nødvendigvis den som er mest såret, har det vondest osv, men det er den som vet hva som funker for å opprettholde status quo.

[Anonym bruker]

jeg vet at du har rett.... det er dette jeg har kranglet med min sammboer om også, han mener at jeg er for dårlig til å fortell mormor hvem som bestemmer, og at jeg ikke må finne meg i spydige kommentarer fra henne. jeg tror virkelig ikke at mormor er SLEM med vilje, men jeg kan jo ikke finne meg i det for det.

å jeg vet at det beste vil være å få sagt det jeg skriver her til henne, så får hun heller være sur.jeg vet også at mamma vil være på mormors side i denne saken her:(

hi