lurer bare på en liten ting...

[Mamsen og lillegutt]

Hei, lurte liksom bare på om det er farlig eller noe for babyen om jeg er trist og gråter en del?

Jeg fant nemlig pusen min påkjørt i går. og har vert lei meg siden,og begynner å gråte av å tenke på den stakkars lille vennen min!

Hun var bare 10mnd gammel... Og veldig spesiell,og fulgte etter oss uansett hvor vi gikk i leiligheten. Så er tomt nå.

Men kan trøste meg med at det kommer en baby om ca.8 uker.

 

Vet at det er mange som sikkert tenker "det er jo bare en katt"

Men ikke for meg. Hun var ungen min og hun var fryktelig gla i meg og jeg i henne...

[MathildeC]

Tror ikke det gjør noenting! Er du depressiv over en lengre periode er det mulig forskning sier noe annet, uten at jeg har peiling på det selvfølgelig. Men som jordmor sa når jeg spurte om det var ubehagelig for barnet når jeg stresset som verre på jobb, er at babyen snart nok må lære at stress er en naturlig del av livet :-)

[VinterSol+2]

det er ikke farlig for babyen.

 

men prøv å tenke de positive tankene også,som at snart blir du mamma!

for baby merker nok sinnsstemningene dine, på sitt vis.

men farlig er det ikke:)

 

 

[Mariana_K]

Uff, stakar deg! Det må være veldig tungt! :-( Blir trist selv....hatt katt hele livet og vet hvor glad man blir i dem. Moren min har en katt på 11 år som jeg er vokst opp sammen med, orker ikke å tenke på den dagen hun blir borte :-( Selv har jeg en hund nå på 10 måneder, tror nesten ikke jeg hadde overlevd om noe sånt skjedde med henne. Man blir jo så uendelig glad i dem!

 

Skjønner godt hva du må føle... selv så føles det nesten som jeg skal bli tobarnsmor...hehe! Vofsa er jo babyen min den og :-)

 

Men jeg tror ikke babyen din tar skade av at du er trist og gråter... noen mener at den merker sinnstemningen som moren er i, men tror ikke det skal være skadelig for babyen... Det er jo mange gravide som blir så hormonelle at de gråter for "alt", og naturen hadde nok ikke laget oss sånn om dette var skadelig for babyen :-)

 

Synes du skal tillate deg selv å gråte...da er det lettere å takle sorgen, mener jeg. Savnet blir kanskje aldri borte, men man lærer seg å levemed det...

 

Håper du snart vil føle deg bedre!

 

Har forresten ca 8 uker igjen jeg og..til gullet kommer :-) Tenk på alt det positive som venter!!! :-)

 

Sender deg mange trøsteklemmer! :-)

[junisnuppa/fødeklar]

Så trist og leit ( Ikke gøy å miste noe nuansett om det er dyr eller mennesker. Jeg hadda katt i 15 år , men den døde av kreft da føsrtemann var 3 mnd. Det var en tung tid...allikevel var det bra å ha babyen der da. Det ble liksom ikke så tomt i huset. Det er ikke farlig for babyen i magen at du er trist. Uansett er det bedre for deg å få det ut enn å gå med sorgen inni deg. Da kan du bli skikkelig deppa. Prøv å fokusere på babyen som kommer og alt det bra som det medfører. Etterhvert vil du komme på alle de gode stundene du og pusen hadde sammen og kanskje smile litt av det.....sender mange trøstene tanker. Vet hvordan du har det. )

[Mamsen og lillegutt]

Takk for fine svar...

har sett på bildene av hun mange ganger i dag,og prøver å smile når eg tenker på forskjellige øyeblikk vi hadde,og hvilken stor personlighet hun hadde.

 

Men i morgen skal vi faktisk reise å se på en annen katt som må flytte fra eierene sine,og vi kan hjelpe. Han er 1 1/2 år og har visst stor personlighet.

Det var så tomt her i huset....

[Anonym bruker]

Tror ikke du skal bekymre deg for babyen så lenge du ikke er i sjokk og har en dyp dyp sorg. Jeg tror nok at leger osv hadde vært mer bekymret dersom du f.eks mistet et annet barn eller mannen din.

 

Lykke til med ny pus ...deilige dyr.