Er så utrolig glad jeg ikke har stebarn...

[Anonym bruker]

Hadde nok ikke blitt sammen med sambo hvis han hadde barn fra før. Kan ikke tenke meg noe verre enn å få hjemmet invadert av noen ufyselige, ukjente unger annenhver helg.

Da skulle vi liksom måtte legge alt tilside og bare være der for dem? Stress.

 

Vi skal aldri gå fra hverandre, for mine unger skal ikke ha noen stemor. Jeg nekter å tro noen blir glad for å få andre sine unger inn i huset...

[Gjest]

Jeg er også utrolig glad for at du ikke har stebarn.

[Anonym bruker]

Du høres ut som en persom med stort "bli-dumpet-potensial".

Og om DU velger å ikke finne en ny.. så vil nok mannen din finne en ny. Og det blir jo bra. Kjekt å få en kvinne med sunne relasjoner inn i livet til barna.

 

Ps! På seg selv kjenner man andre.

[..idyll]

Vi får vel bare prise oss lykkelige over at du ikke har stebarn Lykke til med holdningen din, du trenger det!

[KaMa]

Du har i det minste et snev av selvinnsikt, og det er jo bra.

Så får man jo bare håpe at du klarer å være prinsippfast og aldri noensinne innleder et forhold til noen som har barn fra før.

 

Og med mindre barna dine er lik deg så har du ikke noe frykte fra evt stemor for dem, da oppegående folk ikke deler ditt syn.

 

[Anonym bruker]

Da tror jeg dere lyger for dere selv. Kan ikke tenke meg noe verre enn en sjalu jentunge på 8 år hver helg. *Grøss*

 

Enig med HI

[Gjest]

Den siste setningen din med "vi skal aldri gå fra hverandre" høres ut som noe nevrotisk ut. Livredd for å bli "dumpet" for en åtteåring! ha ha tenk å være sjalu på et menneske som ikke engang eksisterer??

 

tyder jo på at du ofrer det noen tanker..

 

[Huldretuss]

Synes ikke HI eller andre anonym her virker oppegående nok til å kunne se sine egne barns følelser og behov heller...

 

[Anonym bruker]

Jeg er også glad jeg ikke har stebarn, men utover det deler jeg ingen av dine utsagn! Har selv vært et stebarn og slitt med en stemor som høres ut som deg, så jeg vet så altfor godt hva som kreves av en stemor for at det ikke skal bli slike konfliktsituasjoner du beskriver. Jeg tror av egne erfaringer ikke jeg kan klare å ta meg av stebarn og fellesbarn uten at det vil gå altfor mye på beskostning av meg selv. Er redd det uansett ville medført konflikt på en eller annen måte. derfor har jeg så langt ihvertfall valgt en mann uten barn fra før.

[Gjest]

Du fár for all del hápe og BE at den dagen dere gár fra hverandre (for det er jeg sikker pá - ingen som gidder á være sammen med et slikt nek over lengre tid), at DINE barn ikke får ei stemor som deg.

[Huldretuss]

Det er vel ingen som velger en mann fordi han har barn!?

Men har den rette barn fra før, så aksepterer man vel dem også!?

 

[Anonym bruker]

Har vært gift i 12 år jeg, så bare slapp av..

[Anonym bruker]

Jeg har stebarn, dette barnets mor har samme innstilling som HI her, "mine unger skal ikke ha noen stemor", med det resultat at ungen ikke får treffe sin far. Moren nekter å akseptere at han er gift og har fått 2 barn til med en annen, og nekter han å ta med ungen hjem til oss. For å få lov til å treffe sin førstefødte må han ligge over der ... et urimelig krav han overhode ikke godtar.

Under normale omstendigheter hadde jeg ikke hatt noe problem med stebarn, barnet hadde han jo da vi ble sammen, men det høye konfliktnivået sliter på oss alle, dermed får hun komme hit når hun blir stor nok til å bestemme selv.

Må bare poengtere at dette er hans avgjørelse, IKKE min!

[6Ymamma]

Først vil jeg si at min mann ikke har barn fra før av, men min x som jeg har en datter med har nylig funnet seg en dame. Jeg tenker og sier IKKE noe negativt om henne før det motsatte er bevist, sånn er nå jeg. Dømmer ingen før jeg grunnlag for det.

Om jeg hadde truffet en mann som hadde et eller flere barn fra før hadde ikke det gjort noe som helst!

Jeg liker barn, det var en av grunnene til at jeg har fått selv.