Gå til innhold

Ååååå, snart klarer jeg ikke mer.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skjønner ikke hva som feiler meg, jeg er helt tom for mot og krefter. Lunta er altfor kort og humøret har ikke vært på plass på lenge.

For og gjøre en lang historie kort, jeg og min "mann" slet i ca 5 år med en forferdelig økonomi, dette slet vanvittig på meg, man visste aldri når namsmannen sto på trappa. Som belønning for at jeg sto på, og stort sett alltid var hjemme med de 3 barna våre på 3,4 og 6 år, fikk jeg slengt i trynet ät han var utro.....el jeg fant det ut selv da.

Han flytta ut, de pengene han hadde tjent på lange turer mens jeg og ungene var hjemme, sånn at vi fikk ryddet i økonomien, hadde han brukt på ei dame bak ryggen min....200 000 kr. I tillegg fikk han penger til meg som han trengte i "jobben". Noen som resulterer at jeg nå har 80 000 i restskatt som jeg ikke klarer og betale ned. Har jo det siste året betlat rundt 70 000 i andre regninger han har satt på mitt navn.

 

Han er lykkelig nå og har stiftet ny familie, nye barn. Samvær me de 3 han har fra før er litt ymse, ar blitt bedre i det siste.

 

Jeg har fått ny kjæreste, som jeg fant ut at jeg ikke elsker, har han helt i vrangstrupen....men han vil jo ikke leve mer hvis jeg gjør det slutt, så snille, dumme meg sitter i saksa.

 

Men nå er jeg så sliten at jeg vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom dagene.....passer også 3 barn, så selv om jeg bare går hjemme er det da litt og gjøre.

 

Jeg mistrives så vanvittig med livet mitt nå.......alt æ bare ræva, sikkert på jeg kunne grått flere dager i strekk om jeg lot alt slippe til....men d går jo ikke når man aldri er alene...

 

Ungene er sure og grinete, hele opplegget her går i oppløsning virker det som.....jeg klarer visst ikke henge med....d føles hvertfall sånn.....

 

Huff....må visst ta meg kraftig sammen nå, føler meg som en elendig mor. :o(

 

Jaja....d var et hektig syteinnlegg fra meg, men det er litt godt og dele det med noen likevel...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror du må sette deg ned og tenke på hva du vil her i livet og så prøve å gjennomføre det. Hvis du ikke er glad i han du er sammen med nå, så ta kun hensyn til deg selv og kutt tråden.

 

Jeg synes også at du skal kreve av din gamle samboer (barnefar) at han bidrar til alle regningene du har betalt for han. Ev ta kontakt med firmaet som sender de ut å få de ført over på han hvis det er han som sitter igjen med disse tingene som er kjøpt.

 

Du er ikke en dårlig mor! Du er bare sliten! Prøv å finn ut hva som gjør deg sliten og rett opp i det.

 

Mvh

 

Skrevet

Er enig med Fraggelhysa! Sett deg ned, slapp av og tenk igjennom hvordan du har det!

Truer han med å ta livet ditt hvis du forlater ham? Tror du virkelig han kommer til å gjøre det? Hva han velger å gjøre er ikke ditt ansvar! Be ham søke hjelp og forlat ham, du kan ikke leve med en sånn mann!

Neste gang ungene er hos faren, så tenker du kun på deg selv og slapper av. Gjør noe du har lyst til, og som gjør at du får litt overskudd igjen.

Sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til:)

Skrevet

Aner ikke hva du skal gjøre med økonomien, men jeg tror jeg ville ha gått til advokat siden det ikke er du som har skrevet under noe på at det skal stå i ditt navn.. ( da kan du også ta opp dette med samværet)

Snakk med skattekontoret hør om de kan hjelpe deg? Snakke med nav å hør om de kan hjelpe deg. Legg frem saken i sin helhet.

 

Du er kun ansvarlig for deg og dine barn så hvis eksen sin virkelig vil ta livet av seg hvis du dumper han så må han få lov til å gjøre det, det er HAN som velger det og IKKE DU!!!

Du har et valgt å ta, og de du må stå ansvarlig for er DEG SELV og dine barn så får resten av sulamiten seile sin egen sjø..

 

Husk at DU er sterkere enn du tror og selv når du føler at du er på siste verset så finnes det fortsatt masse krefter i deg som kommer til å hjelpe deg ut av dette.

Du har ikke satt deg i denne situasjonen, men dette er kort du har bitt gitt så da må du bare spille med dem uansett. Søk hjelp der du kan og finn så mye bevis du kan på økonomisk utroskap fra parteren din som du kan..

 

DU MÅ slutte å være dumsnill med alt og alle fordi du er den enestes som eier deg og da er det faktisk du som bestemmer!!!

 

Ta med barna ut på en liten piknikk i parken, glem alt og fokuser på ALT det positive barna gjør, gi dem masse ros for alt som er posetivt og prøv så godt du kan å overse det negative og vips så har du nye barn, men det er du som må begynne å endre adferden dems og det gjør du best med ros. ( snakker av erfaring fra min egen og håper det hjelper deg)

 

Ta deg fem min på å klarlegge hva du vil i livet og så begynner du med en gang å gjøre det, vær egosit i en periode å glem hva alle andre truer med. Alle er ansvaflige for sine handlinger helt alene!!!!

 

Skrevet

Takk for svar jenter!

 

Jeg tror at det er han kjæresten min som er roten til det onde akkurat nå, han holder hele tiden øye med meg, maser i ett kjør osv. Dersom jeg sier nei til at han kan overnatte spør han ungene i stedet. Jeg har vært så sint på han at jeg skjønner ikke han tørr og vise seg her.

 

Han på en måte kveler meg med væremåten sin.....

Det første jeg må gjøre er og få kvitta meg med han sånn at jeg får luft til og tenke klart hvertfall......så håper jeg han ikke er så idiot at han gjør alvor av trusslene sine. Han er så pusslete på en måte....griner for alt....rart med det, tårer er et bra pressmiddel. Får bare stålsette meg.

 

Så får jeg ta tak i resten etterpå...

Skrevet

Huff, ja tror absolutt at han der fysaken der er det første du skal kvitte deg med!

Sett fokus på at ungene dina skal ha en så god oppvekst som mulig, og jobb ut fra det. Prøv å få ordnet opp i det økonomiske.

 

Lykke til!

Skrevet

Ikke rart at du syter, sånn kan du ikke ha det.

 

Du har allrede fått gode råd og jeg syns at du bør virkelig høre på de og gjennomføre det du må for å få et bedre og mer harmoniskt liv.

 

Det siste du trenger når du har 3 små barn er en ustabil (psykisk) kjæreste som tapper deg for krefter. De kreftene er bedre å bruke på å takle hverdagen med barna dine :)

 

En voksen mann som spørr barna om han kan overnatte etter at du sier nei... ehemm... varsels lamper lyser opp her ! Og at han truet med å ta livet sitt hvis du gjør det slutt = ville fått meg til å stå på enda mer for å bli kvitt han. Ville ikke hatt en så ustabil mann i nærheten av barna mine.

 

Du har ikke ansvar for å sørge for at han holder seg her på jorden, det er det KUN han som har. Og du må ikke la trusslene hans stoppe deg, uansett hvor deppa han blir når du gjør det slutt, uansett hvor mange tårer som kommer. Uansett hvilken trussler han finner på.

 

Ungene er sannsynligvis sure og grinete fordi de merker at noe ikke er som det skal. Du trenger kreftene dine for å snu situasjonen, syns du gjør det rette med å kutte ut denne mannen slik at du kan så håndtere barna dine.

 

Har også 3 barn som nå er snart 3, 5 og 9 år og jeg skjønner godt at du er sliten nå. Det som er alfa og omega for meg er nok søvn, det er fulltidsjobb å oppdra de små og gjøre husarbeid og ordne de praktiske tingene.

 

Det som har hjulpet meg igjennom de verste trass periodene, når alle grenser skulle testes. Var å sette meg selv i jobb modus, en kjefter jo ikke på jobben ;) Men smiler og er blid uansett hvor sliten man egentlig er. Og det smitter jo litt over på ungene, når de blir møtt av en super blid mamma som de ikke greier å vippe av pinnen.

 

Så var det om å gjøre å finne noe gøy å gjøre sammen, ignorere den verste sutringen og gi masse ros når barnet gjorde noe bra.

 

Det er jo svært urettferdig at du skal sitte igjen å betale regninger som din x har satt på ditt navn. Kansje du har rett på fri advokathjelp der du kan få hjelp med å se om det går an å få ryddet opp i det.

 

 

 

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...