Jeg kommer til å gå i fra min elskede

[Anonym bruker]

Han har gjort ting som vi ikke kan leve med. Jeg kommer til å flytte milevis unna, slik at jeg kan bo på mitt hjemsted, der jeg har støtte og hjelp fra familien min. Jeg har der også tilgang på et rimelig sted å bo, og kan jobbe når jeg vil. Jeg kommer til å klare meg.

Snuppa vår er fremdeles liten, og vårt andre er ikke en gang født enda. Jeg forstår ikke han som kunne risikere hele familie livet sitt, ødelegge alt vi har sammen, ved å bare å tenke på seg selv. Skulle bare ønske ting aldri hadde skjedd, at vi bare kunne fortsette som før.

Det blir jo uaktuellt for så små barn å pendle med fly, tog og bil en hel dag nesten, for å besøke mennesker de ikke kjenner. Jeg tror ikke han helt forsto rekkevidden av det han har holdt på med.

 

Vel hans barn, våre barns halv søsken, bør jeg oppmuntre til litt kontakt der, gjerne ha dem på besøk for å opprett holde kontakten. Jeg har ikke noe videre lyst til det, jeg og barna hans har et littt anstrengt forhold. Men mine barn ville kasnkje ha foretrukket å ha kontakt? eller skal vi bare glemme dem alle sammen, leve våre liv, greie oss selv, og ikke ha kontakt med dem. Han er litt opptatt av dette.

 

Jeg mener jo at det er litt seint å tenke på at han kommer til å bli ensom, savne barna, savne meg, konfliktene som kommer, etter han har ødelagt familien, etter at han har sviktet for andre gang. Er helt fortvila. Vi klarer oss nok, men tig ble joikke helt som planlagt kan man si.

[Anonym bruker]

Utro?

[Anonym bruker]

uff.. dette hørtes veldig vondt ut.

Synes kanskje du ikke skulle prøve å ha så mye kontakt med stebarna. Før du har fått ting litt på avstand.... Hvis dere allerede har et anstrengt forhold, blir det nok vanskelig å gjøre det til en positiv kontakt.

 

Hvis du føler at du vil klare å gjøre det til et positivt møte for dine barn og stebarna er det bare å gjøre det. Men å bare gjøre det for å gjøre det riktige kan nok ende ganske dårlig... Lykketil.. Synes du er sterk!!!

[Anonym bruker]

Ble også litt nysgjerrig på hva som hadde skjedd her, men det er iallefall tydelig at du er fortvilet og dypt såret.

Skjønte ikke helt spørsmålet ditt. Om du bør la stebarna dine treffe sine nye søsken? Men mannen din (X`n) ikke skal treffe barna sine? Tror ikke det er opp til deg å bestemme om han skal det eller ikke, med mindre du får en retslig kjennelse.

 

Var det spørsmålet?

[Anonym bruker]

Ikke straff barna ved å ta fra dem faren sin... Iallefall dersom han ikek har voldt dem noen skade. Skjønner at du er såra dersom det er utroskap, men de eneste som blir skadelidende her er ungene.

 

[Anonym bruker]

Det er ikke utroskap, men penger. Det blir tvangssalg, og lønnstrekk og gjeldsforhandling med soialkontoret.

 

Jeg er knust! Jeg vil ikke ta han bort fra barna, men jeg kan ikke se hvordan jeg kan fortsette alene uten annet nettverk rundt meg enn han. Jeg må flytte av praktiske grunner. Jeg skal ha et liv der jeg forsørger to barn, helt alene. Jeg kan ikke regne med han. Jeg må tenke fremover.

[Anonym bruker]

Da vil jeg anbefale deg følgende:

 

- flytt dit du får det beste nettverket for deg og dine barn. Hvor du finner deg en jobb og kan skape et godt å trygdt liv. Ønsk din (X)-samboer velkommen når han måtte ønske å treffe sine barn og oppfordre han til å ha med barnas stesøsken. Så akn jo du når du har fått hodet over vannet, dra på besøk til hans hjemsted slik at ikke barna tar skade av dette. Det er jo det viktigste.

 

Så vil jeg si at jeg synes du har havnet i en utrolig trist situasjon og at jeg ønsker deg lykke til: Håper du kommer til en løsning som du, mannen din og barna kan leve med.