Foreldrene mine kommer ikke i bryllupet ...(...langt..)

[Gjest]

vi hadde svarfrist 8 juni, med telefonnr hjem. For å unngå sms og mail.

mamma la seg oppi litt VEL mye i fjor sommer; hun kritiserte gjestelista vår og mente det var tull av meg å invitere søskenbarn da jeg ikke har noe med de å gjøre. Det var masse tull og feil av det vi hadde planlagt-- ble lei dette ganske fort. Og i tillegg så spør hun meg hva hun skal kalle datteren vår? (vi fortalte at hun skulle ha min mormors navn. Og mamma tåler ikke henne- heller) Da sprakk jeg fullstendig og sa at når det gjaldt vårt bryllup og vår barnedåp så var det VI som satte føringene. Det er VI som bestemmer NAVN til VÅRT barn, og i tillegg hvem VI vil ha i bryllupet vårt... Så jeg sa at om hun ikke respekterte dette kunne hun holde seg unna meg og mitt..

 

Min svært furtne mor har da lagd en masse scener og innbillninger som ikke stemmer med virkeligheten og det har ført at min mammadalt søster på 25 ikke kommer heller. Og ikke pappa. min mamma dalt søster skal på BLIND DATE den dagen... Og datoen har de visst i halvannet år...

 

De ringte ikke og svarte engang... men tvillingssøsteren til mammadalten takket ja og sa at bare hun kommer derfra...

 

min eldste søster strammet opp pappa og sa han er kveldens hovedtaler, og han er den som skal gifte bort bruden... Da svarte han hissig at jeg hadde uttrykt at jeg ikke ville ha noe med de å gjøre. Søstern min sa da at de hadde fått invitasjon og at det er et tegn på at de faktisk er ønsket...

 

Bør jeg respektere det, eller ta de litt i ørene og be de slippe opp på egoet sitt?

[Anonym bruker]

La de velte seg i sitt ego-syre.. MEN la de føle konsekvensene av sitt ego-tripp.

De burde så absolutt respektere DERES bryllupsplaner og NAVN til deres datter.De har ikke noe med hvem dere ber, hvordan dere vil ha ting i bryllupet ELLER hva vesla skal hete.

Stå på ditt, ikke kryp med halen mellom beina, det er de som har rotet det til, la DE komme først.

Tror at hvis de bare vil forsure dagen din om de kommer (mot sin vilje, men bare for show)

 

[Gjest]

er ikke jeg litt som de da? Hvis jeg på en måte sitter tilbakelent og venter de skal komme løpende med en unnskyldning?

 

Jeg tror den unnskyldningen sitter så langt inne at det er grunnen til at de ikke kommer.

 

Og jeg får nok en fin dag uansett. Men dette er på en måte et valg de har tatt for resten av livet. Kan aldri tilgi de dette!!

 

 

Dette er MIN store dag- MÅ de ødelegge den også........

[Anonym bruker]

Synes ikke du er som dem. Du sendte invitasjoner til bryllupet ditt, og har rekt ut en hånd. Om de velger å overse denne er det deres problem.

[Gjest]

Hmmm.. det var veldig leit å høre, du må jo ta det tungt, det hadde iallefall jeg gjort. Men da får det vel heller bare stå til, om det er det som er deres valg. Men dårlig smak i kjeften har de nok uansett allerede, og iallefall om de ikke kommer.

[Happy H]

Kanskje du skal ta første skrittetmot en forsoning.

Ikkje komme krypende med halen mellom beina,for d e de som e urimelige her.

men du kan ta kontakt med din pappa feks,og si d hadde betydd mye for deg om de kom, og at du gjerne vil han skal gi deg vekk(dersom du hadde tenkt d i utg.pkt så klart)

Trenge ikkje komme m noen unnskyldning, men bare si du ønsker de i bryllupet ditt.

så kan de søl velge om de vil komme eller ei, men du har hvetfall strekt ut hånden om du skjønner

Dette e en av de viktigste dagene i ditt liv, tror kanskje du kommer til å angre litt om du ikkje prøver

 

Lykke til, håper foreldrene dine tar til fornuft!

[Havhesten]

Hei Nunne

 

Enig med Happy at du bør ta skrittet til forsoning. Tenk stort på det, dette er ditt bryllup, deres store festdag, en merkedag i deres liv. Alt som ødelegger den gode følelsen bør du gjøre noe med så fort du kan. Snakk med dem og si det er viktig for deg at de kommer, at du gjerne vil dele denne store dagen med dem, og at dere setter strek over fortiden og uenighetene; det er uansett så små ting i den store sammenhengen, det viktigste er at de kan komme deg i møte og vise deg respekt ved å komme på din dag.

 

Går det ikke ( vil de ikke komme deg i møte), så er det vel ikke liv laga for å ha et godt forhold, men da vet du iallefall at du har prøvd, at du har vært generøs og strukket deg.

 

Lykke til og fortell hvordan det går:-)

[Gjest]

Takk for innspill, alle sammen!

 

De har sittet og innbilt seg at min morfar skal følge meg opp kirkegulvet. De sitter og ionnbiller seg ting de ikke får svar på dersom de ikke kommer. Jeg har allerede strukket ut en hånd- og de valgte å ikke svare selv engang, men min yngste søster (dog 25) ringte og sa hun var den av de fire som kom...

 

Jeg føler jeg ikke får gjort mer. Jeg vil også respektere deres valg. Skulle bare ønske jeg ikke satt midt oppi all planleggningen og hadde sådårlig samvittighet for de. De er voksne mennesker alle sammen som har tatt et VALG. Et valg de også må leve med. De valgene de har tatt til nå er èn ting. De har skuffet meg SÅÅ mange ganger, men jeg føler det ikke er rom for forsoning lengre når de faktisk pga sin egen redsel for å bli sett rart på i bryllupet heller velger å være hjemme..