tråd om grensesetting.... noen som vil?

[1kar&1møy&meg™]

Hvilke metoder bruker dere for å vise barna at grensen er nådd?, tenker da på dere som har barn mellom 4-10....

Her bruker vi tv. Han får ikke se tv resten av dagen eller dersom det er en alvorlig sak gjerne over flere dager. Ellers funker det med lørdagsgodt dårlig dersom det ikke er lørdag. Han har også blitt satt til å rydde opp etter seg selv dersom han har gjort noe søl med vilje....

Jeg innrømmer at jeg lett lar meg provosere av 5 åringen min og er litt nærtagende til ordbruk han kommer med til tider. Har veldig lett for å komme med trusler der jeg noen ganger skjønner jeg ikke kan komme til å klare å holde dem og andre ganger klarer. Merker det når jeg gjør det på rette måten, men synes det er vanskelig med baby på 8 mnd og pappa som er hjemme annenhver mnd. Hva gjør dere for å skape et bedre forhold til barna deres og en tryggere og bedre oppvekst?

[1kar&1møy&meg™]

ingen?

[1kar&1møy&meg™]

og dytte dytt )

[Stratos med 3 barn]

Hjelpe deg å dytte litt jeg.... Har bare en gutt på 9 mnd, så ingen erfaring enda selv. Det eneste jeg vil si at hverken trusler eller straff hjalp når moren min forsøkte å få litt orden på broren min og meg, det eneste som hjalp var å få oss til å sette oss ned og høre rolig på hva mamma hadde å si. Hun var videre flink til å forklare hvorfor. Hvis vi bare tøysa og tulla og ikke ville høre holdt hun oss fast til vi ikke hadde noe valg om vi ville komme løs.....

[1kar&1møy&meg™]

dette er kanskje en ide og prøve. Føler kanskje at jeg er litt "outsmarted" av og til. Han er som en emil uten samvittighet av og til hehe. Er veldig impulsiv og handler ofte før han har tenkt over det. noen som har erfaringer med å overse oppførsel?

[Learning to fly]

Skal prøve å svare litt..

tv funker ikke her, det er bare barnetv om kvelden som gjelder hos oss.. i helgene ser de litt naturprogrammer med pappaen.

 

Sier ungene stygge ord til meg eller slår hverandre, må de stå i yttergangen i antall minutter de er år. Og så må de si fint unnskyld. Er det helt rasende og "gærne" så må de stå i gangen til de har roet seg og er klare til å be om unskyldning. Har en fire og en fem åring, pluss baby på 3 mnd. noen dager er det så mye spetakkel att jeg "glemmer" å ha de i gangen, dårlig av meg, men da orker jeg liksom ikke mer.

 

Noen ganger blir jeg helt satt ut og roper til dem at nå får det være nok osv, men er jo heeeelt klar over att det er totalt feil fremgangsmåte. har jeg gjort noe over streken, så sier jeg alltid unskyld og forklarer meg.

 

For å unngå for mye spetakkel, så prøver jeg å fa satt av litt tid til de hver dag, der vi spiller spill, leser, sitter på fanget, går en tur ilag o.l Og så prater vi alltid ved matbordet, der jeg forteller hva jeg har gjort og skal gjøre, og de forteller om sin dag i f.eks b.hagen. Vi forteller hva vi har drømt om natten osv. Jeg spør dem om "dies liv", for da innbiller jeg meg att de føler seg verdsatt.

 

Dette høres jo helt fantastisk ut, men jeg er nok fraværende og sliten mange ganger, da har jeg dårlig samvittighet for barna. Men jeg håper att jeg ikke er værre en gjennomsnittet, og at ungene vokser opp uten mèn!!

 

[ketosina]

har desverre ingen erfaringer selv, mi er bare 20 mnd. Eneste jeg kan si er å være konsekvent... gir du en trussel må du fullføre den.

 

[Learning to fly]

En annen ting er att begge de to store har oppgaver i huset de er stolte av, dekke bord, re sengen sin og hente post:9

[Newton & Prinsessen på erten]

Hmm.. gutten vår er bare 2,5 da.

 

Men.. hehe..

Høres kanskje sprøtt ut..

Men om han ikke gjør som vi ber han om (ikke sitter pent ved matbordet, ikke pusser tenner ol.) så får han ikke lov til å vaske og hjelpe til med husarbeidet.

 

Han elsker å vaske, vanne blomster, støvsuge, tørke støv, vaske opp, sette på vaskemaskinen osv. og blir krakilsk når han ikke får lov.

Så den er veldig grei.

 

Ellers syntes jeg egentlig ikke det er så mye problemer med han.. Vi komuniserer godt og ungår derfor en del konflikter.

 

Men han har jo entret selvstendighetsalderen og det er det ikke alltid pappaen tar seg tid til å vente på at småen skal "klare selv" (selv om han har permisjon fra jobb, går seg vel til etterhvert) så de to har noen konflikter, så derfor bruker vi et klistremerke belønningssystem i tillegg.

 

Tror nøkkelen ligger i god kommunikasjon.

 

Tror vel egentlig ikke unger er vanskelige og tverre, men at det heller er vi som ikke forstår / tar oss tid til å forstå de.

[Sinah]

Vi har brukt at hun må gå på rommet og tenke seg om. Hun blir ikke stengt inne, men kan komme ut når hun har bestemt seg for å være snill/si unnskyld.

 

Ellers så fungerer alt så meget bedre når vi greier å beholde roen (og det er slettes ikke alltid). Stress og hissige utbrudd smitter helt klart over på hennes oppførsel. Prøver jo også å forklare hvorfor ting er galt. Det blir mer og mer viktig jo eldre hun blir. Jeg husker selv hvor frustrerende det var å få kjeft, og ikke helt skjønne hvorfor.