Hva ville dere gjort? Ang. barnevakt

[*betty*]

Hei.

 

Datteren vår er snart 5 mnd, og har blitt veldig skeptisk til fremmede. Familien vår bor et stykke unna, så de ser henne ikke ofte nok til at hun husker dem fra gang til gang. Det er bare meg og pappaen hun er trygg på for tiden. Hvis noen går bort til henne og prater, evt. prøver å løfte henne opp så blir hun tydelig redd og gråter forferdelig sårt. Gråter helt til en av oss kommer og tar henne. Noen ganger må ta henne med ut av rommet for å roe henne ned.

 

Vi har ikke hatt barnevakt for henne enda, men tiden nærmer seg til at vi skal reise bort 1 døgn. Det er meningen at besteforeldrene skal passe henne.

 

Jeg har tro på at hun må tilvennes gradvis - spesielt siden hun tydeligvis er veldig redd og usikker for tiden. Sikkert bare en fase, men sånn er det ihvertfall nå. Møter mange meninger om dette, og får ofte høre at jeg bare må bite tennene sammen, levere henne hos besteforeldrene og holde ut at hun skriker. "Hun skriker bare til mammaen er ute av syne" får jeg ofte høre. Og "Jaja.. hun skriker nok litt, men hun sovner jo til slutt, og når hun våkner igjen så er alt glemt"

 

Må si meg ganske uenig i det egentlig. Er det jeg som er overhysterisk? Jeg vet at hun skriker fordi hun er usikker på ukjente, og hun er typen til å skrike seg i søvn. Det er vanskelig å stoppe henne.

Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke kommer til å reise fra henne når hun er sånn, men føler at mange er uenige med meg. Er selvfølgelig min avgjørelse uansett, men er litt nysgjerrig på å høre deres meninger.

Siden alle potensielle barnevakter bor såpass langt unna blir det litt vanskelig med tilvenning også..

[*betty*]

Ingen som mener noe?..

[mamman te Vetle og Alma]

Hei du!

Enn om du ber besteforeldrene komme en dag i forveien slik at jenta di blir ordentlig trygg på dem. At de får styre masse med henne mens du er tilstede?

[noegodtivente]

Mulig jeg er høne mor, men jeg ville ikke gått fra min 6mnd gammle jente viss jeg ikke var sikker på at hun følte seg trygg hos bestemor og bestefar.

Jeg er i den heldige situasjonen at besteforeldrene ser henne ukentlig. Jeg vet at jenta mi kan bli kjempe skremt om hun plutselig bare ser fremmede ansikter og ingen hun kjenner, og finner da stor trøst i at mamma eller pappa kommer. Kjent ansikt, fakter og lukter.

 

Har du mulighet til tillvenning ville jeg gått for det....

[Fisk med CV]

Jenta mi er 5 mnd og holder på slik du beskriver hun også.

 

Det er bare mamma som duger her da. Har faktisk forsøkt og gått ut av rommet slik at andre har fått prøve å roe henne ned med meg ute av syne, men det har IKKE fungert. Det blir bare verre, hun gråter til hun nesten mister pusten. Helt forferdelig.

 

Jeg tok dette opp med HS da jeg var på kontroll og hun sa at dette var helt normalt. Ungene blir vant til de de er sammen med til daglig. Noen utvikler fremmedfrykt/seperasjonsangst tidligere enn andre. Det går over. MEN, det kan ta tid. Ofte flere måneder. Det som er viktig er å lytte til babyens signaler. De mente at dersom jeg lar andre styre på når hun tydelig gråter fordi hun vil til meg blir dette som et overgrep mot henne. Den eneste måten hun kan uttrykke seg på er gjennom gråt, og da er det viktig å vise at man hører på de signalene hun sender ut.

 

De tipsene jeg fikk var: Gi det tid, pass på å omgå mange mennesker, pass på at folk hun er skeptisk til tilnærmer seg henne på en forsiktig måte; vent til hun smiler og aksepterer de. Ikke press henne til noenting.

 

Du må gjøre det du føler er riktig. Jeg hadde ikke greid å reise fra en hylende unge. MEN, jeg er en superhønemor da..derfor venter jeg også med barnevakt til snuppa er klar for det*

 

 

[Stratos med 3 barn]

Reis dit feks fredag og bli der sammen med henne til lørdag. Reis så fra henne utpå dagen, for da har hun vel kanskje fått tillit eller? Så må du avtale og kunne stole på at de ringer deg om hun ikke roer seg uten dere, slik at dere evt kan avbryte deres døgn alene.

Tror jeg ville gjort det sånn

[Anonym bruker]

Betty slik er min eldste sønn også. Egentlig er han slik på mange måter enda. Nå er han 2 år.

 

Han er veldig mamma og pappa dalt, men vi har jo hatt barnevakt til han noen ganger, men selv om han sutrer og jeg vet det går over har jeg han aldri hos noen jeg ikke vet at han egentlig er trygg på.

 

Mine foreldre bor langt unna og han må ha tid med dem hver gang før de kan passe han. Så når de skal det har de enten vært hos oss noen dager i forvegen eller vi hos dem.

Her vi bor er det svigers som passer mest og de ser vi ofte. Så jeg vet at om han sutrer så er det ikke fordi han er redd..

 

Syns ikke du bare skal "lempe" ungen over på noen som er fremmende på barnet ditt for så å satse på at hun slutter å skrike. Det er viktig at hun er trygg.

Det tror jeg du har igjen for på lang sikt.

 

Selv om vi kan ha en slik mammadalt til unge som sutrer når vi går har det aldri vært noe problem å være barnevakt for han.

Han storkoser seg hver gang, og han vet at vi kommer tilbake.

[*betty*]

HI her. Takk for svar )

Ja, jeg må nødt til å ha tid med tilvenning før jeg evt. lar dem passe henne. Syntes bare det er ålreit å høre litt hva andre mammaer mener om saken - spesielt siden jeg har hørt fra flere at jeg bare må venne meg til at hun skriker hos andre. Det strider ihvertfall sterkt mot min magefølelse, og det kommer jeg ikke til å gjøre.

[Anonym bruker]

Bare for å si det sånn, min gutt er 9 mnd og han har aldri skreket når andre har passet han! Man MÅ ikke venne seg til det er nå min mening Barna trenger trening og posetive erfaringer. I tillegg kan de ha en "vanskelig periode", men jeg tror ikke løsningen da er å tvinge igjennom noe slik bare for å få fri en dag/natt..... Det er nå min mening!

[Gjest]

Jeg ville definitivt vent henne til.. Hun skriker kanskje uansett, men da føler hun seg ik helt remmed når hun er hos dem.. Ville tatt d gradvis; tilbragt tid sammen med henne og besteforeldra, så reist ut en liten tur i første omgang, og så latt henne være sammen med dem alene hvertfall 2 g(hvis d lar seg gjør), over litt tid(helst overnatte og-sammen med deg?) før denne dagen..

Sånn gjør vi d her, enda lillegull ser besteforeldra sine annenhver dag omtrent