Når mødrene saboterer

[Prøvekaninen]

Hei dere,

Hva gjør man når mødrene begynner å sabotere på den måten at de snakker stygt om deg foran stebarnet? Barnet til samboer er redd for å se meg i øynene, redd for å si ting, føler seg åpenbart ukomfortabel. Og faren fikk vite at moren hadde vært ute med usannheter, som at hun ikke måtte tro at jeg var moren osv..

 

Det har gått så supert til nå!

Skal vi sitte oss ned og snakke med barnet? Det er 9 år, er det for ungt til å ta opp slikt, og vil barnet føle en konflikt mellom biologisk mor og stemor? Vi ønsker ikke å sette de opp mot hverandre, bare at hun har det bra..

 

Hedda

[camilla^]

Hvordan en bør ta opp slikt med barnet er nok veldig forskjellig fra barn til barn. Å sette seg ned, for bare å prate om det kan nok bli litt feil. Da kan nok barnet sette ut "piggene". Føle seg litt klemt.

 

Kanskje la ting få lov til å ligge litt. Spørre henne om hun har lyst til å finne på noe bare dere to. Tur på kafe, badeland ett eller annet som hun synes er gøy. Slik at det blir en hyggelgi ting dere to gjør, og da kan du så smått prate litt med henne. Si at det er koselig at vi kan finne på noe hyggelig sammen, selv om jeg ikke er moren din. Men si at du er her for henne om hun vil, og for det hun vil.

Tror ikke det skal så mye til for å få ting på plass igjen. Det er jo riktig det som mor sier at du ikke er hennes mor, men du er masse for henne. Gi henne bekreftelse på at du ikke er hennes mor, som hennes mor sier. Men at du stiller opp like mye, og kanskje mer enn hennes mor. At hun får ta det i hennes tempo, men at du er der når hun vil og hvordan hun vil. Å presse seg på er som oftes en veldig dårlig løsning. Ni åringer tenker og vet mye, men vil ofte ikke prate så mye om ting de tenker på. Så å gjøre handlinger og hyggelige ting er ofte lettere når en ønsker å få dem litt på gli.

Vet dere hva mor sier, kan det være greit å bekrefte eller avkrefte dette. Slik som med eksempelet med at du ikke er mor. Passe på å ikke slenge dritt tilbake på hva mor har fortalt, for da stiller de seg ofte veldig i forsvarsposisjon til mor.

 

Jeg tror en ni åring skjønner tydelig at det er konflikter. Selv om de ikke hører og ser alt, merker de at det er noe. Syns ikke det er noe galt i å fortelle at dere er uenige om ting, og det har en rett til å være også. At det heller ikke er noe farlig å være uenige, men uenighetene er det vi foreldre som skal ta opp og de skal ikke gå gjennom barnet. Det går også ann å si til barnet at om hun synsmor/stemor/far eller andre går gjennom henne med en konflikt så kan hun si at "jeg vil ikke være ett mellomledd i deres konflikt, ta det med den personen du er uenig i" Vet hun at hun kan si det, så kanskje hun føler det litt lettere også.

 

Nå har vi aldri hatt noen problemer med mor her i huset, så jeg aner ikke. Bare litt som farte oppe i hodet nå. Som sikkert ble veldig rotete

[Prøvekaninen]

Er enig med at det er en god idè å avvæpne mors utsagt ved indirekte å gå rett på sak, har ikke tenkt å la henne styre mer i vårt hus enn absolutt nødvendig

Takk for innspill!

[Miss Hannigan]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. I hvert fall var det et dårlig eksempel, for du ER vel ikke moren til dette barnet? Det er vel heller måten moren har sagt det på som kan være problemet.

Og hvis hun kommer med direkte usannheter og snakker stygt om deg til barnet, burde det være mulig å snakke med moren selv. Hvis forholdet mellom stemor og biomor er brukbart, tror jeg alt blir bedre. Da blir det også mindre sannsynlig at moren sier stygge ting om deg til barnet, hvis alles roller er definert, om du skjønner hva jeg mener.

Barn skal ikke behøve å forholde seg til voksne problemer, så her ville jeg heller gått til roten. (Helt sikkert lettere sagt enn gjort - men barnet vil tjene på det.)

 

Hilsen ei som har hatt flere stemødre.

[Prøvekaninen]

I en ideell situasjon hadde det vært mulig å hatt en god dialog OG et godt samarbeid med mor. Det hadde vært helt topp. Det er dessverre slik at motparten ikke er interessert i samarbeid ELLER en dialog. Her er det far som har hatt kontakten, dersom mor gidder å ta telefonen når han er på vei for å hente barnet... Hun mener nemlig at far ikke trenger ha noe med barnet å gjøre i det hele tatt..

 

Jeg kunne tatt opp en laaaang rekke eksempler som ville belyst situasjonen, barnevernet har blant annet mor under oppsyn. Barnet har dessverre nok av voksenproblemer i livet sitt, da moren bruker barnet som venn/"psykolog". Men lar det ligge. Som du kanskje forstår hadde vi valgt denne løsningen, men det finnes ikke sjans i havet for at det hadde nådd frem hos mor.

[Gjest]

biomor i min historie, har alltid sakt stygge ting til barnet, både om meg , og hans pappa.. vi har valgte å prøve å snakke med biomor, dette funket ikke.. så, vi tok henne inn på teppet til familieværn kontoret.. kanskje skjønte hun litt hva hun holdt på med da.. men uansett har ungen vår alltid vært smart, og skjønt at det mor sa, var bare fordi hun var sjalu på stemor.. og ikke brydd seg så veldig om det.. bare valgt å lukke ørene. men det som er viktig er da å være den som ikke snakker stykt om moren.. aldri si et stykt ord om biomor, foran ungen.