Blir så skuffa (Samme som Far og mor)

[Leddgikt]

Mannen min skulle reise med bil til andre siden av landet for helgen, og ba meg vaske klærne han skulle ha med, pakke for han og kjøpe kassetter til videokameraet. Og jeg gjorde det - selvfølgelig - med glede. Klart jeg vil hjelpe mannen min når han ber meg.

 

I dag fikk jeg en pakke fra en bokklubb som skulle returneres, og den kunne bare legges i en postkasse. Og idet han skulle reise, spurte jeg om han kunne ta den med og putte den i en postkasse på veien...

 

Men det var såååå vanskelig! Kanskje den var for stor for postkassa osv. Så kom det: "Du kan jo bare rusle bort selv." Halloooooooo.... Klart jeg kan gjøre det selv, det er jo ikke det at jeg er helt hjelpeløs! Jeg har jo vasket klær i to dager og pakket og handlet for han i formiddag.

 

Men hvorfor tar han det som en selvfølge, og så gidder han ikke å strekke seg en millimeter for å gjøre noe for meg?? Ok, så kanskje den var for stor for postkassa, men hadde det vært meg ville jeg jo bare ha stukket innom postkontoret, da... Jeg gjør da såpass... Han hadde det liksom såå travelt og måtte "nå igjen de andre" han skulle reise sammen med, men ærlig talt - han skal kjøre i 7-8 timer - om han kommer fram fem minutter seinere fordi han måtte på posten kunne vel ikke være noe problem...

 

Er jeg bare gravid og urimelig?

[Sjokoladebananer]

Typisk mannfolk. Noen ganger mister de nok litt perspektiv på hva som er viktig her i livet. Tar gjerne litt av når det er noe viktig på gang med kamerater eller jobben, og glemmer alt annet. Betyr nok ikke at de bryr seg noe mindre om oss av den grunn, men kanskje de begynner å ta oss litt for gitt innimellom? Vet ikke om jeg hadde laget noen greie av det om det bare skjedd nå en gang, men ville nok vært litt bevisst fremover. Kanskje tatt det opp med han på en litt pen måte en dag man har litt god tid...? Hallo der, vi er to, vi må hjelpe hverandre begge to. Iaf. ikke la det gå for langt.

[Leddgikt]

Takk for svar. Det er ikke første gang slikt skjer. Synes faktisk ofte det er slik at jeg gjør ting for han, men hvis jeg ber han om noe, sier han bare at jeg kan jo gjøre det selv... Begriper ikke hvordan han tenker. Er hans småting så mye viktigere enn mine..? Jeg har prøvd å si fra, men tror ikke han innser det selv... Og det dreier seg jo om småting, og klart jeg kan gjøre det meste selv.

 

Poenget er jo bare at jeg synes han burde ønske å gjøre ting for meg for å glede meg/hjelpe meg. Hvis han spør meg om å gjøre noe for han, som jeg fint kan gjøre, ville det aldri falle meg inn å si "nei, det kan du gjøre selv." I så fall ville det bare være for å "ta igjen", og det er jo ikke et sånt forhold jeg vil ha...

[Gjest]

Bare la vær å gjøre slike ting for ham. Ikke fordi du skal ta hevn, men for at du skal unngå å bli skuffet når han ikke gidder gjøre det samme (eller mye mindre) for deg. Forklar dette for ham. Hvis han forstår det så er det håp. Hvis ikke så kan du velge å finne deg i det, eller finne en annen.