Er det mulig??

[M by M]

Jeg foreslo for barnefar når at han kan ha samvær fra torsdag ettermiddag og levere henne selv i barnehagen mandag formiddagen så han også får fulgt opp barnehage, dette blir da annenhver helg. Komplett uintressant var svaret jeg fikk! Om jeg var samværsforelder ville jeg følt meg utenfor om jeg ikke fikk følge opp barnehagen og det kan hende ungen syns det er moro å vise pappa barnehagen sin også. Men neida det vil han IKKE! Nå han han henne tredje uka i mnd fra fredag til søndag og første helga i mnd, dette fungerer ikke bra for ungen og derfor har jeg foreslått annenhver helg, men lang helg. Det er ikke greit for han det heller. Han bor to timer en vei med bil unna oss.

 

Heldigvis går vi til megling....

[Anonym bruker]

Hvorfor fungerer ikke vanlig samvær da? Annenhver helg, og en ettermiddag i uka? .... forstår ikke helt problemstillingen din jeg... ønsker du 50/50?

[så var vi 4]

Anonym: Er det ikke litt lang kjøring for annenhver helg og en dag i uka? Blir jo 4 timer kjøring for den ene dagen, og det er bare til henne og hjem igjen...

 

HI: Hvorfor passer det dårlig for jenta di med den løsninga han foreslo? Er det noen spesiell grunn til at han ikke ønsker annenhver helg som langhelg? Skulle tro det var bedre for jenta di å få litt sammenhengende samvær med pappaen sin.

[Anonym bruker]

Dersom det er lang kjøring, kan han vel ha henne i ferier og sånn i stedet da....

 

Kanskje han har en jobb å ta hensyn til også??? Må kanskje rive jenta ut av sengen før hanen har galt, dersom han skal kjøre henne i barnehagen mandagen, og det tar to timer en vei... Da må han jo kjøre hjemmefra 4 timer før han begynner på jobb.. Det er nok en grunn til valget hans. Uansett må jo samværstiden passe for samværsforelderen.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med ham i at samværet kan bli vanskelig slik det er forslått fra deg. Men kun pga avstanden som faktisk er der. Og da tenker jeg på ungen, ikke faren.

 

Om hun skal leveres kl. 8 i barnehagen, så må de reise senest 6. Det er tidlig og ikke en koselig avslutning på en samværshelg. Men at han burde ha henne mer, er jeg enig i

 

Her sliter jeg med en som ikke kan ha samvær særlig eller hente/bringe fordi han da må ta fri fra jobben. (kort reisevei). Så hva da med meg som hele tiden må ta fri fra jobb for å kjøre unger hit og dit? Men selvfølgelig, jeg forsørger jo bare ungene hans.

[Anonym bruker]

Anonym over...

 

Dersom han kjører hjemmefra kl 6, og leverer barnet kl 8, blir den jo 10 før han er hjemme igjen. Ikke mange som begynner på jobb klokken 10 da

 

... og det du skriver, om at du må ta fri for å kjøre etc, at du er en som forsørger ungene hans. Vel ville du ha byttet med ham? At du ble samværspersonen i stedet?

[Anonym bruker]

Om du leste innlegget mitt så hadde du skjønt hva jeg skrev.

 

Og nei jeg vil ikke bytte. Men heller ikke la det gå utover mitt liv at han aldri kan ta fri fra jobben 30 minutter for å følge opp egne barn. Det måtte han ha gjort om vi fortsatt bodde sammen.

 

Og jeg tar fri med glede når det gjelder ting ungene skal i min tid. Men jeg har sluttet å legge alt opp i hendene på far. Så derfor velger han i stedet å ikke ha samvær.

[Anonym bruker]

Min mann tar ikke fri fra jobben for å hente barna våre i barnehagen, eller skolen. Han må kjøre hjemmefra klokken 7, ( så da leverer jeg de)og er ikke hjemme før i halv fem tiden, og da har jeg hentet ungene for lengst. Hadde tatt seg ut om han ba sjefen sin om fri for å hente ungene, så de skulle få oppleve at faren også gjorde det innimellom. Jeg hadde ikke kommet på å kreve det en gang.

[Anonym bruker]

Så jobber du ikke da tenker jeg. Men når man lever i et forhold der begge jobber fullt må man faktisk dele på ting.

 

Jeg drar hjemmefra kl 7 hver morgen selv, leverer barna, er hjemme igjen kl 17 etter at jeg har hentet dem.

 

Men pokker ikke om jeg klager for at jeg en og annen gang må gå en time før fordi noe skjer av aktiviteter der ungene er.

 

Og det er helt naturlig at begge foreldre deltar, uansett om der bor sammen eller ikke.

[:::) Frøken Velferdsrett]

vil han ingen ting annet en det som dere hadde før?

han virker veldig lite samarbeidsvillig. jeg syns du strekker deg langt jeg. det syns jeg forsovit du har gjort hele tiden.

 

dette var vel 3 mekling? da blir det vel rettsak neste da?

[M by M]

Jeg formulerte kanskje hovedinnlegget litt feil... Altså: mitt forslag er annenhver helg fra torsdag til søndag eller at han leverer henne i barnehagen rundt lunsjtid f.eks mandag så han får fulgt opp barnehagen han også og at de da får en ekstra natt og morgen sammen - det vil han ikke. Han må uansett levere henne etter samvær og jeg leverer til han, noe som ikke er problematisk for noen av oss inkludert barnet.

 

Problemet er at hun er hos han tredje uka i mnd nå fra fredag til søndag og det blir 8 døgn sammenhengende og ungen er veldig urolig etter det samværet. Etter helgesamvær er alt bare bra. Hun skal også begynne i barnehage og å være ute av barnehage en uke hver mnd er ikke heldig. Jeg er ute etter stabilitet i hverdagen hennes. Jeg hører heller aldri fra hans munn "jeg tror det er best for barnet at....." og han har ingen andre forslag til ny samværsavtale enn å beholde den vi har og er overhodet ikke villig til å se at den ikke er bra for barnet selv om psykologen gir medhold i dette.

 

Om det blir rettsak er opp til han og jeg vet ikke. Vil selvsagt unngå det, men går det så langt, så får det bare bli slik. Da har jeg ikke noe valg. Men barnefar krangler og motsier meg uansett hva jeg kommer med av forslag for å tilrettelegge samværet hans. Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre...

[M by M]

Jobben til faren gir han fri for samvær som han må jobbe inn igjen, så dette er en mulighet barnefar absolutt har. All kreditt til han for det go til jobben hans. Så når det er slik at han får fri for samvær, så syns jeg det er en meget god løsning at han også leverer i barnehagen når han har mulighet så han også kan følge opp der og det kan hende dattra vår vil ha glede av å vise pappa ting hun har lagd, venner osv...Men han vil ikke. Forklar meg den som kan?

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

huff... det er ikke lett og være deg om dagen.

 

det er jo helt på tryne at han ikke er villig til og høre på hva psykologen sier.

det er også dårlig av han og ikke gå med på noen ting annet.

 

du strekker deg og strekker deg man han gjør jo ingen ting for og i møte komme.

 

om det blir rettsak så har han ingen ting og tjene på det. for du viser jo hele tiden at du tenker på barnet og på og få til en løsing. det er mer en man kan si om han.

 

vær sterk, kansje tar han til fornuft, kansje ikke. uansett ikke gi deg når det er så tyderlig at dette ikke er bra.

 

*klemmer deg*

[Anonym bruker]

Joda jobber jeg også....

 

Kjører ungene i barnehagen til 7.30, begynner selv på jobb 7.45

 

Slutter på jobb klokken 15.15, og henter ungene i barnehagen ca 15.30

[Anonym bruker]

Vel og du stiller ingen krav til ham du har valgt å få barn med? Stakkars unger, og stakkars deg den dagen du trenger hjelp av en mann som aldri har gjort noe med ungene.

[Anonym bruker]

Til Anonym over...

 

Vi stiller ikke krav til hverandre... vi samarbeider bra uten å måtte stille krav. Her dropper vi ikke jobben vår, så lenge det ikke er problemr. Mannen min er en kjempefantastisk far for ungene våre. han tilbringer hver ettermiddag og kveld sammen med de. Han er med de hver helg, og hver ferie, og ikke minst hver høytid. Så ungene har det ikke vondt. Når det gjelder oppfølging av barnehage/skole, så er han med på alle tilstelninger som er på ettermiddagstid. Så han vet hvordan de har det i barnehagen/skolen, Hver dag forteller de ham hvordan de har hatt det i barnehagen/skolen, så han har full oversikt. Men å ta seg fri fra jobb, for å følge dem dit,er ikke aktuelt. Det ville kommet under skulking.

 

Hadde vi vært skilt, så hadde jeg heller aldri forventet at han skulle droppe jobben sin for å levere/hente. ( Hadde det vært han som skulle ha hovedansvaret for barna hadde det vært annerledes. Da måtte han ha skiftet jobb... )