Blir så skuffa

[Leddgikt]

Mannen min skulle reise med bil til andre siden av landet for helgen, og ba meg vaske klærne han skulle ha med, pakke for han og kjøpe kassetter til videokameraet. Og jeg gjorde det - selvfølgelig - med glede. Klart jeg vil hjelpe mannen min når han ber meg.

 

I dag fikk jeg en pakke fra en bokklubb som skulle returneres, og den kunne bare legges i en postkasse. Og idet han skulle reise, spurte jeg om han kunne ta den med og putte den i en postkasse på veien...

 

Men det var såååå vanskelig! Kanskje den var for stor for postkassa osv. Så kom det: "Du kan jo bare rusle bort selv." Halloooooooo.... Klart jeg kan gjøre det selv, det er jo ikke det at jeg er helt hjelpeløs! Jeg har jo vasket klær i to dager og pakket og handlet for han i formiddag.

 

Men hvorfor tar han det som en selvfølge, og så gidder han ikke å strekke seg en millimeter for å gjøre noe for meg?? Ok, så kanskje den var for stor for postkassa, men hadde det vært meg ville jeg jo bare ha stukket innom postkontoret, da... Jeg gjør da såpass... Han hadde det liksom såå travelt og måtte "nå igjen de andre" han skulle reise sammen med, men ærlig talt - han skal kjøre i 7-8 timer - om han kommer fram fem minutter seinere fordi han måtte på posten kunne vel ikke være noe problem...

 

Er jeg bare gravid og urimelig?

[Anonym bruker]

Det er ikke bare din mann som er slik, og vi er ikke urimelige!

Jeg må nok innrømme at jeg har vært litt slem...

Jeg ble til slutt så irritert og forbannet på alt smått og stort jeg gjør/gjorde som ble tatt som en selvfølge og alt han ikke kunne fordi.... som jeg kan/kunne gjøre selv fordi det er så enkelt. Så jeg "sladdret" til svigermor på et vis. De bor ganske langt unna (ca 9t kjøre tur), så en gang de var her, så la jeg opp til at svigermor skulle få se denne siden av sønnen sin. jeg hadde jo prøvd å prate med ham, så jeg tenkte at kanskje det ville hjelpe om mamma sa noe.

Hun ble mer og mer irritert på sin sønn, så trakk hun meg til siden og spurte rett ut om det virkelig var sånn han oppførte seg. Da svarte jeg helt ærlig at: "Ja, hele tiden, men man blir vel vant til det. Det kunne da vært verre."

Skal si han fikk så ørene flaggret. Det var da ikke slik hun hadde oppdratt ham!! Nå ca 3mnd senere er ALT blitt helt anderledes. Nå vasker han til og med litt tøy selv i ny og ne; uten at jeg spør;)

 

JIPPI!! og HURRA for grepa svigermødre;)

[Leddgikt]

Hehe, takk for tipset. Har ei grepa svigermor, og nå skal vi snart flytte like ved henne, så jeg får passe på at hun får et lite innblikk i dette... ;-)