Hvilke forventninger har dere til barnaets/barnas tanter og onkler...?

[fleXibel]

Vi har iallefall forventninger til ene tanta og onkelen, og det er at de skal skjemme bort unga og ha de med på maccern minst en gang i uka OG på kino (

 

 

hi hi) tror ei viss ei begynner å småsvette litt nå

 

 

NEEEEIDA

Ingen andre forventninger enn smil, klem og koseligt samvær sår vi har muligheten til det

[fleXibel]

Litt skriveleif må til.. he he

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Jeg følte meg ikke truffet Hihi

 

Tar ho GJERNE med på maccarn og kino jeg, og det vet du =)

 

 

Men til spm..

 

Hmm.. Rett og slett at de bryr seg om lillegutt.. Nå har han ikke mange tanter og onkler, så da føler jeg det er viktig at de har et godt forhold til de han har (har kontakt med bare 1 av av 6 tante/onkelpar selv)..

Bare at de bryr seg, spør åssen det går.. Ja.. =)

[Sebra]

Har ingen forventninger.

[fleXibel]

Bryr meg om lillegutt---.... hmmm..... tja......DUH

klart..hvem kan motstå det blikket og sjarm-smilet...sukk.....

[Mockanin]

Hadde noen, men har gitt opp for lengs.

Har ingen forventninger lengre. Dem får "gi eller yte" det dem selv ønsker.

[Expat]

Tanter og onkler skal skjemme bort, gi for mye macD og is, og lære ungene å spytte og banne OG gi trommesett til bursdagen

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Og gjøre 80talls frisering, ikke sant?? Er tante og onkels privilegum (?) det =)

[MamiMaribel]

Jeg hadde forventninger til eldste tante, og lenge "ventet" jeg på å se tegn til at hun hadde lyst til å treffe vesla. DET har jeg sluttet med for lengst!

Hun bryr seg om lite annet enn seg selv, og de yngre søsknene jeg har er litt for unge til det helt store engasjementet - tror jeg......:-) Det e lov å håpe!

 

 

[Nickeguri]

Ingen forventninger. De bor i nærheten, men sees nesten aldri. Men mistenker at det har sammenheng med at de prøver å få barn selv, men ikke klarer det. De har aldri sagt noe, men det virker slik. Så knapt på jenta når hun var født, og dro etter noen minutter.

[Hera]

Hadde masse forventninger og håp da jeg gikk gravid med lillemann. Nå etter 6 år, er alle ønsker/håp og forventninger borte, og det må ett stort mirakel til om jeg skal forandre dette. Han har forøvrig 4 onkler og 4 tanter, men litt kontakt kun med 1 tante, resten vet vel knapt at han eksisterer!

[tuppemor-75]

før hadde jeg forventninger, dvs da vi fikk dattera vår forventet jeg at de kom på besøk for å se henne. men det varte og rakk, og de kom ikke, og jenta fikk heller ikke nyfødtgave av tanten og onkelen på den ene siden. nå når vi fikk nummer to, så fikk vi gave i posten, sikkert fordi jeg hadde uttrykt skuffelse da vi ikke fikk det med førstemann. men fortsatt er det bare ei tante som har sett guttebabyen. verken onkelen eller bestefaren på den ene siden har "orket" å komme på besøk. og til svar på spørsmålet; nå har jeg ingen forventninger.

[dumme mamma]

Hadde ingen forventninger, men de er veldig flinke alle sammen. Hun har 4 tanter og 2 onkler. De kommer på besøk så ofte de kan. De som bor langt unna har alltid med gave, og de kjørte tre timer hver vei bare for å komme å besøke oss da hun kom til verden.

 

Flinke er de!

[chrisallic]

Hadde ganske høye forventninger, siden mine to er de eneste tante og onkelbarna de har.De har ikke unger selv.Må si at jeg føler meg ganske skuffet over hvor liten tid de tilbringer sammen med ungene.De skylder på at de er trøtte og har masse å gjøre siden de jobber 100%.Synest det er ganske dumt at vi alltid må spørre om de vil passe på de,så det blir til at vi unngår og spørre siden de ikke spør selv.Dette er noe som har tæret og skuffet meg ganske i det siste.Hadde jeg ikke hatt unger selv og hatt tanteunger så vet jeg at jeg ville tatt godt vare på de og spurt om å få ha de innimellom.

Noen gode råd om hvordan takle dette?

Er det mange som har det på samme måte?