Er så lei...

[Anonym bruker]

Litt lei nå, må bare lufte tankene mine litt!

Mine foreldre bor 200 mil unna oss, og vi får dermed ikke sett de så ofte. Men desto lenger når vi først treffes. Guttungen er nå fire måneder og vi har møtt mine foreldre to ganger a 10 og fire dager. Svigermor bor 12 mil unna, har vært hos oss på besøk to ganger på samme tiden. Lille har med andre ord sett mine forldre mer enn hun som bor så nært. Alltid når hun skal komme har hun plutselig en unnskyldning. Sist var det at hun hadde "glemt" at hun skulle passe jentene til dattra si. Kom liksom på det dagen før... Men sånn er prisoriteringene hennes, tror aldri vi blir satt først uansett. Denne gangen sier hun at hun har brukt så mye penger på dåpsgaven at hun ikke har råd. Seriøst, bussen koster henne 200 og her bruker hun jo ikke penger, vi betaler jo alt for henne. Og de gaven hun pleier å kjøpe er alltid saglsvarer som vi aldri kan bytte, så har liksom ikke helt trua på at den dåpsgaven er sååå himla dyr.

Er så skuffa på guttungens vegne, han får jo aldri bli ordentlig kjent med henne. Jeg tenkte at når vi bor så nært så er det jo ikke noe problem og treffes, men neida. Hun foreslo at vi heller kunne komme til henne. Seriøst, hun får honnør billett, men mener vi heller skal stable oss inn i en buss, vi er liksom ikke så rike vi heller at vi bare kan farte rundt.

Æsj, måtte bare få det ut. Merker at svigermor begynner irritere meg mer og mer altså.

[manonym]

Hva med å si at dere betaler billetten hennes da? Da har hun ingen unnskyldninger, og si at barnebarnet hennes savner henne veeeeldig!!=)

 

Men ja, skjønner frustrasjonen. Har en svigermor som bor 10 min kjøreturr unna oss, og har til nå sett gutten vår relativt sjelden (to-tre ganger i måneden, og det er alltid bare 5 min besøk). Dette resulterte i at gutten (som er 4 måneder) ble skeptisk til henne og skrek hver gang hun var her. Så slik fikk hun øya opp for at hun må se han oftere, så nå har hun vært mye på besøk=)

[Anonym bruker]

Hallo!

 

Jeg skjønner godt hva du mener.. Vi har det omtrent på samme måten.. Foreldrene mine bor en times kjøring unna oss. Men de har sett gutten vår hver uke, hvertfall mamma. Pappa jobber på nordsjøen men han har sett han ofte fordet. De kommer enten til oss, eller vi til dem..

 

Men mora til samboren min bor ca. 20 min. biltur unna. Men hun har sett gutten vår 2-3 ganger, og han er nå 3,5 mnd.! Foreldrene mine har alltid besøkt oss mye mer (selv før vi fikk barn).. Hun har ikke sett den nye leiligheten til sønnen sin. Den første leiligheten han kjøpte så en 1 gangm enda vi bodde der 1,5 år, og den var bare 5 min. biltur unna!

 

Vi har besøkt dem litt, men det er a måte på hvor mye vi gidder og dra dit, når det bare er vi som gidder og gjøre en innsats på det området!

 

Hun er veldig stolt av han (merka det de få gangene de har møttes, men det hjelper lite når hun ikke gjør noen innsats.. Såå fryktelig stolt kan hun jo ikke være da når jeg tenker meg om..

 

Hun får ikke sitte barnevakt for gutten vår, fordi hun kjenner han ikke.. Jeg vil vite at han føler seg trygg.. Da får de prioritere og komme og bli kjent med han før dem får passe han hvertfall!

 

Blir ganske oppgitt jeg også.. Syns det er dumt at gutten vår ikke får bli kjent med alle besteforeldrene sine (han har fra før mistet både en oldemor og oldefar, og vi har heller ikke kontakt med oldefar på min side, og han mangler en bestefar). Så synd at gutten vår ikke får bli kjente med dem han har, i hvertfall når det er så nærme. Men syns også synd på samboren min.. Fordi han ser jo hvor mye mine foreldre gjør, hvor ofte dem vil treffe lillegutt.. Han tenker nok litt på det..

 

Dette ble langt.. Men jeg er sååå enig i det du skriver, og syns det er fryktelig dumt..

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Åssen var hun før dere fikk gutten?

 

Kan jo hende hun har sosial angst eller store økonomiske problemer.

[Anonym bruker]

Var kanskje HI du spurte nå?

[Anonym bruker]

HI her...

Hun kom omtrent aldri på besøk før heller, håpa liksom at det skulle forandre seg når vi fikk baby. Hun har ikke sosial angst, er hos dattra si sikkert par ganger i uka. Barnevakt... Hun har dårlig råd, uføretrygda, men bussen er jo ikke så dyr liksom. Tror jeg skal foreslå å betale billetten hennes.

Før han ble født sa hun at hun skulle komme å avlaste oss slik at vi fikk tid til å være kjærester! Jommen sa jeg smør!

Håper hun skjønner tegninga når hun til sommeren skal treffe oss sammen med ofreldrene mine, guttungen kommer jo sikkert til å være mye tryggere på dem enn på henne. Neste sånn at jeg på en slem måte håper han er redd henne. Om dere skjønner hva jeg mener.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, ikke noe moro. Min lille har kun EN besteforelder, som var SÅÅÅÅ opptatt av han i begynelsen, men nå har interessen dabbet av... blir så lei meg, så liten familie, så får han ikke god kontakt med den ene han har engang..