Skjevfordeling i husholdningsøkonomien

[Anonym bruker]

Jeg betaler alt av mat og interiør osv. Min mann betaler bare halve huslånet og halve strømmen osv. Og han har mye høyere inntekt enn meg! Han skylder meg mye penger, men i går presterte han å forsøke å lure seg unna med "penger er ikke alt her i verden, så lenge vi klarer oss". Argh!!!!!

 

Ber jeg han handle inn til helgen, kommer han hjem med brus og chips.. Og da må jeg igjen handle... Vurderer å kutte hele mathandlingen, så kan han se at det ikke kommer av seg selv

[Anonym bruker]

Du må bare sette foten ned ovenfor han! Her hos oss er det den som tjener best som betaler mest, og det er meg. Skulle bare mangle!

[Anonym bruker]

Bor man sammen (særlig med barn), skal man også ha fellesøkonomi. Men det kan ikke være store skjevheter om dere tjener forskjellig!

 

Vi har felleskonto til faste utgifter. Der kommer det inn penger fra oss begge hver måned. Han tjener dobbelt så mye som meg, så han betaler inn mye mer. Sånn er det. Skulle bare mangle.

 

Man må ha ryddig økonomi sånn på felles, og så får hver av de i forholdet "sløse" med det som er igjen på sin egen konto til private greier!

[Anonym bruker]

Vi har egen regningskonto der vi begge innbetaler til husleie, strøm, telefon, bredbånd m.m.hver måned. Vi har også egen husholdningskonto der vi begge innbetaler halvparten hver og som skal gå til mat og husholdningsartikler i løpet av måneden. Det som blir til overs etter at vi begge har innbetalt våre "andeler" av fellesutgifter til mat og husleie ol, det er å anse som den enkeltes private lommepenger, som man har råderett over alene. Jeg sørger likevel for alt utstyr og klær til barna, reisekostnader og innkjøp til huset ellers og annet utstyr, men dette er fordi jeg har høyest inntekt.

 

Det at dere oppretter egne felleskonti for fellesutgifter, kan lette fordelingen dere imellom. Jeg synes dere har en helt urimelig fordeling. Han må i det minste bidra like mye til felleskostnadene. Og når det gjelder handling; utstyr han med handleliste, så han ikke kan skylde på at han ikke vet hva han skal handle, eller fotfølg ham i butikken. (Vi pleier som oftest å handle sammen, vi. Ikke for å passe på hverandre, men fordi det både er koselig og praktisk, siden vi handler mye i gangen. Det gjør at vi er likestilt på området i den forstand at drar sambo alene til butikken, " vet " han like godt som meg hva vi trenger uten at jeg trenger instruere ham i detalj hva vi skal ha.