hotmum Skrevet 21. juni 2007 #1 Skrevet 21. juni 2007 Av og til stikker en eller annen drittkjerring inn her for å blamere om hvor god råd/dårlige mødre alenemødre er. Drit i dem! Disse kjerringene burde passe sine egne saker og heller håpe at de selv ikke blir alene. Men når de først er her; provoser dem heller enn å bli provosert! Fortell om late dager uten jobb, mye penger fra staten, luksusferier og mye barnevaktbruk for å feste på byen... Kom igjen jenter, la drittkjerringene få så det holder! Vi vet nemlig hva vi står for å trenger ikke føre regnskap for kjerringer som ikke har annet å gjøre ennå spekulere i alenemødrenes budsjetter og liv! En kar på jobben min sa det så bra: "alenemødre steg femti hakk hos meg etter at jeg var alene med toåringen min i en uke da kona var på kurs! Disse jentene er jo alene med ungene hele tiden jo! Og klarer det OG en jobb i tillegg. Nei disse jentene beundrer jeg!" Tenk så flott sagt! Stå på jenter!
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2007 #3 Skrevet 21. juni 2007 Hehe... stakkar dere! Som må være alene med barna deres... Kun helt fri en ettermiddag i uka, annenhver helg, ferier når far har barnet. Og så er det sikkert ikke så ofte foreldrene deres stiller opp som barnevakter heller tenker jeg... Ungene deres får ikke gå i barnehage eller på skolen heller, så da er dere alene med de absolutt hele tiden. Uffameg ... tror det er på tide jeg slutter å klage ja. Jeg føler meg ekstra heldig når jeg leser dette innlegget. Jeg er utrolig heldig som deler alt med faren. Vi gleder oss sammen med barna våre. Sammen jobber vi, og tjener penger til å brødfø våre egne barn. Ikke må vi levere barna fra oss uten at vi selv vil heller. Jeg får oppleve alle ferier og høytider sammen med de. ( jul, påske osv). Håper jeg aldri blir alenemor, og kommer til å se på barna mine som slitsomme...
så var vi 4 Skrevet 21. juni 2007 #4 Skrevet 21. juni 2007 Hvorfor tror du alenemødre ser på barna sine som slitsomme? Og pappaen her har verken overnatting eller hele helger. Det meste er 9 timer sammenhengende samvær en gang i uka. Så jeg 'slipper ikke unna' Martin. Ikke har han tenkt å ha noe særlig ferie med han heller, og har han det blir det ikke med overnatting, så jeg har kanskje fri på dagtid noen timer hvis jeg er heldig. Og barnevakt har jeg nesten heller ikke for besteforeldrene har egne jobber som krever sitt. Håper nesten du blir alenemor, så kan du også bli rik og slippe unna ungene dine hele tiden. tvitvi.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2007 #5 Skrevet 21. juni 2007 Velg dine barns far med omhu... sier nå jeg
så var vi 4 Skrevet 21. juni 2007 #6 Skrevet 21. juni 2007 Og hvordan gjør man det om jeg tør spørre? Er det en spesiell formel man skal følge eller er det kanskje noe på rase? Må de være over 120cm eller er det hårfargen som avgjør om de er passende til å bli far?
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2007 #7 Skrevet 21. juni 2007 Vent med barn til du kjenner den utvalgte godt nok, til at du vet han aldri hadde sviktet ungen sin... og er du i tvil, så dropper du å få barn med ham. ( råder deg til å finne en som er høyere enn 120 cm i allfall... dersom han skal være moden nok til å bli far....hehe)
så var vi 4 Skrevet 21. juni 2007 #8 Skrevet 21. juni 2007 Vi var samboere i 9 år før det ble slutt. Bestemte oss for å få unge etter at vi hadde vært samboere i 7 år, så når kjenner man personen godt nok? Og det å bli alenemor er ikke det samme som at pappaen til ungen svikter den. Det betyr at foreldrene ikke kan leve sammens og intet mer enn det, med unntakt selvsagt.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2007 #9 Skrevet 21. juni 2007 Du skrev jo selv at pappaen til ungen din hverken har han hele dager eller netter... han må jo være en sleip person da... Han kan da ikke ha lurt deg i alle disse årene du var sammen med ham, før du fikk barn med ham? Er det en grunn til at han evt er blitt sleip i etterkant kanskje?
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2007 #10 Skrevet 21. juni 2007 Tror du skal fortsette å leve i en verden hvor du føler du vet alt. Ikke bland deg inn på siden her. Det er nemlig mange som endrer seg etter et samlivsbrudd, uansett om det skjer etter 1 eller 15 år. Var selv gift med det jeg trodde var den perfekte mann og far. I etterkant viser det seg at han ikke var det, men det er en annen sak. Livet er ikke A4, og tror du det så får vi håpe aldri noe skjer med deg.
hotmum Skrevet 22. juni 2007 Forfatter #11 Skrevet 22. juni 2007 KOser meg hver gang jeg tenker på den kjepphøye kjerringa a la hun anonyme lenger opp her - hun som håper hun aldri blir alene for hun er så happy over å dele bla bla bla bla...et tilsvarende kjerringkasus satt på lekeplassen og klaget over hvor jævla bra alenemødre har det osv. Hun var skikkelig plaget over at aleneforeldre mottar penger fra staten. Jeg sa i klartekst hva jeg mente om henne og at jeg håpet hun selv måtte spise ordene sine. Nei, det kom hun aldri til å gjøre for hun og mannen var så lykkelig gift og kom aldri til å gå fra hverandre. HO HO HO HO; lo meg nesten i hjel da hun seks måneder senere var på jakt etter en liten utleie-leilighet, måtte selge den fine konebilen sin og skaffe seg full jobb. Mannen hadde hatt et forhold på si i to år og nå var han klar for å fullbyrde forholdet til den 10 år yngre madammen som flyttet inn i det sekund den kjepphøye kjerringa flyttet ut! Hun fikk faen meg som fortjent! Nei, nå må jeg gå og ta ut de 50 000 jeg nettopp fikk av trygdekontoret...sukk, nei det blir nok å gå på jobb i dag også.
hotmum Skrevet 22. juni 2007 Forfatter #12 Skrevet 22. juni 2007 anonym - guuuud så dum du er! Alenemor hater, pass deg ellers kommer jeg og tar mannen din...bøøøøø!
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 22. juni 2007 #13 Skrevet 22. juni 2007 Hihi! Ja kanskje det er en idè! Skremme dem med å ta mennene fra dem? :-D Alle vet jo at vi alenemødre er skikkelig løsaktige og horete. Og mennene til disse sure, grinete, bitre og mentalt invalide kvinnene er mest sansynlig VELDIG klar for noe nytt, og bedre. Here we come!!!
Anonym bruker Skrevet 22. juni 2007 #14 Skrevet 22. juni 2007 Hei, du anonym;o) Jeg er alene med en gutt på 1,5¨år, jobber 90% og har IKKE barnefri annenhver helg og en kveld i uka. Derimot må jeg tilbringe helgene mine med barn OG barnefar fordi faren er psykisk syk og ikke kan ha han alene.... jeg har mor i nærheten, men hun jobber selv full stilling og har eget barn hjemme på 8 år. Dvs at jeg ikke får mye barnevakt. Jeg har barnehageplass, men bruker den ikke hvis jeg ikke er på jobb selvsagt. Jeg elsker lillegutten min og han er aldri noen byrde... men at det er slitsomt skal jeg ikke nekte på;o) Ja; du er heldig som har en å dele livet med, og som har en far som stiller opp for barna dine. Det skal du være takknemlig for, men bare så det er sagt; jeg ville ikke byttet bort livet mitt for noe! Har nemlig verdens skjønneste unge jeg;o)
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2007 #15 Skrevet 23. juni 2007 Jaja dette viser jo hvordan noen av dere er. At det går an! Skikkelig voksne...hadde kanskje klart å tatt mannen fra noen, men neppe beholdt ham lenge... Som enkelte menn sier : det er jo fordel med å finne ei alenemor. Vi får jo ferdig pakke. Slipper våkenetter, for ungene er som regel større...Vi får mye gratis barnevakt, så vi kan reise og feste mye. Og ikke minst får de jo bidrag for ungene sine, som kan finansiere mer luksus til oss.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2007 #16 Skrevet 23. juni 2007 Sjansen for at du beskriver deg selv er 50 %. 50 % av alle ekteskap går i oppløsning. Sier seg vel selv at ikke alle er en type kvinner. Husk din karakteristikk av alenemødre den dagen du selv sitter alene.
så var vi 4 Skrevet 23. juni 2007 #17 Skrevet 23. juni 2007 Han har han ikke på overnatting fordi Martin ikke er komfortabel med det ennå, og det har faktisk pappaen tatt hensyn til selv om han gjerne har han over natten. Så han er verken sleip eller noe annet. Vi klarte bare ikke å leve sammen mer, uten at det betyr at det er pappaen det er noe galt med. Glemte at jeg hadde skrevet på denne tråden, derfor svarer jeg så sent
hotmum Skrevet 24. juni 2007 Forfatter #18 Skrevet 24. juni 2007 anonym, hører jo hvordan menn du omgås! Sånne som snylter på alenemødre - heldigvis kjenner ikke jeg NOEN slike. Tvert i mot, menn jeg omgås og kjenner ville ikke drømt om det de du omgås gjør! Finn deg en ny vennekrets for slike parasitter er ikke verdt noenting! Hvor i all verden treffer du slike folk? Hva mer er karakteristisk for vennekretsen din? Å dele seng hele gjengen?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå