Fikk kjeft av helsesøster i går:o(

[Gjest]

Amanda hadde 1 årskontroll igår, og sambo tok henne med dit. Kontrollen gikk kjempebra og hun er frisk som en fisk og fungerer som hun skal. Hun ligger hverken etter eller forran og er akkurat etter skjema fikk sambo bekjed om.

 

Og da han kom hjem kom en annen helsesøster og en psykologisk sykepleier å hentet Amanda for trilletur, dette er da for å avalste meg.

 

Da de kom tilbake fra trilleturen fortalte hun at de hadde hatt Amanda med seg i bhagen og at hun er en veldig klok jente. Og så spurte de om jeg ville ha henne i bhage, men jeg sa at sambo og jeg har snakket om dette og at jeg vil fortsatt være hjemme med henne for å ordne opp i forholdet til meg og Amanda. Sliter veldig med fødselsdeprisjon enda, og det tar på for meg og jeg vil at familien skal være normal.

 

Helsesøsteren ble kjempesint på meg da jeg fortalte henne hva jeg og sambo hadde blitt enige om ang bhage og sa da til meg: Amanda har det mye bedre i bhage enn å være hjemme hos deg. Hun ligger etter når det gjelder utvikling og det er din feil. Det er så mye hun ikke får hos deg og det går utover utviklingen hennes. Jeg kan ikke stå å se på at du ødelegger jenta.

 

Jeg gråt hele dagen igår og aner hverken inn eller ut. Sambo ble kjempesint da jeg fortalte han dette.

 

Jeg er så lei av alt nå og kjenner snart ingen lyst for noen ting.

 

* Lege som mener jeg er skam for familien pga fødselsdeprisjon

* Mor som forlot meg og har gitt meg trusler

* Bror som ble tatt fra meg som baby, fikk ikke vokse opp sammen

* Fødselsdeprisjon i 1 år

* Operasjon i hodet i august

* Bestefar som har hatt slag og hjerteinfarkt

* Kjeft fra helsesøster ang Amanda

 

etc.....

 

Jeg orker snart ikke mere nå( ( ( Nesten som jeg vurderer å gi opp hele greia:o( ( (

[♡♂Joakim-05.08.07 HØYGRAVID♂♡]

Næmmen, herregud er det ,ulig å være så hjerteløs da?? Nå kjenner ikke jeg hele historien men har lest om deg tidligere.. Det er alltid to sider av sak, men jeg må si jeg føler veldig med deg. Det hørtes ikke noe greit ut. Men ikke gi opp, hold motet opp for Amanda og familien... Fortsett fremgangen din og stå på ditt for at ting skal falle på plas slik du vil.. Ingen andre ennd eg vet hva som kan få det til å skje...

 

Lykke til videre.!! Trøste klem :-)

[Gjest]

Stakkars deg..du har gått gjennom litt jah,,.sa hun det?Fy søren....Du burde klage på henne,så jævli frekk,skjønner meget godt at du vil ha jenta di hjemme.vet ikke hva jeg skal si ble helt slått ut når jeg leste dette..Du må ikke gi opp hvertfall,det er det viktigste,det blir bra til slutt..

[Gjest MMJ]

Hvis du sliter kjære deg, med depresjon og andre følelser, så må jeg si meg enig med at barnet ditt burde gå i barnehagen.

 

Hun er 1 år? Da har de sååå godt av å treffe og leke med andre barn, + at da kan du hente energi og få gjort det som trengs for at dere to skal ha det fint når hun kommer hjem igjen.

 

Jeg har tulla i barnehagen, men hun er der maks 4 timer om dagen, leverer henne 10 og henter henne i 14 tiden. Da har hun kost seg noe enormt Så koser vi oss resten av dagen da.

 

Det er vanskelig for en helsesøster å se hvordan de er motorisk og alt det der bare på noen får minutter. Kanskje de som passet henne så det bedre? Det er utroooolig viktig og stimulere de små barna våres, og jeg sier ikke at du ikke gjør det altså. Men det er veldig viktig.

 

Mulig de sa det på en litt feil måte, er jo ikke noen vits i å såre deg, men det håper og tror jeg at ikke var deres mening.

 

[ana baroma]

Det er mange måter å si fra om ting på, og kjefter man gjør man det hele bare verre... Så der har du all min sympati! Å snakke om skyldfordeling i sinne er det vel ingen helsesøstre som bør gjøre. SÅ denne oppførselen er utidig og negativ for alle parter. Opplever man dette, så går man i forsvarsposisjon, og mulighetene til å finne konstruktive løsninger blir små.

 

På en annen side, og det jeg sier nå sier jeg uten å kjenne situasjonen til deg og Amanda. Kanskje jenta di har godt av å komme i barnehage på halv tid? Da får du både tid til å få et bedre forhold til jenta di og deg, og du får tid til deg selv i tillegg?!

Man ser seg så fort blind på situasjonen sin, og fødselsdepresjoner er ingen enkel ting å greie med.

Det ser ut som du får god hjelp, og i forhold til den lista du skriver opp her, så trenger du det i alle høyeste grad.

 

Jeg håper du kanskje kan tenke gjennom situasjonen en gang til, kanskje snakke med en i systemet du stoler på og liker? For du vil jo det beste for jenta di, det er jeg helt sikker på

 

Håper du ikke tar dette ille opp, for det er ikke meningen å såre eller være bedrevitende på noe vis:)

Lykke til uansett!!

 

[Gjest]

dattra di kan ikke få deg frisk igjen, det må du gjøre selv.

Å holde henne hjemme hjelper ikke henne , men får deg kanskje til å føle det bedre...

 

Må si meg enig i at jeg oxo tror det beste for dere begge er om hun får være i barnehagen.

trenger jo ikke være full dag men noen timer bare.

 

det er så viktig at de får være sammen med andre barn , leke og lære )

[Gjest]

Livet har vært nokså hardt fra før, måtte vokse opp uten moren min og med en stemor som var nokså streng med meg. Ting var ikke enkelt hjemme, og det var ingen å snakke med dersom jeg hadde det tungt. I 21 år stengte jeg alt inni meg, og åpnet meg aldri for noen. Var ikke før jeg traff mannen i mitt liv at jeg følte trøst når jeg var lei meg.

 

Ting som skjedde med meg som liten jente kom igjen den dagen Amanda kom til, og det sliter fortsatt. F.eks bilder av meg som baby intresserte meg liksom aldri før Amanda kom til, men problemet er at jeg har bare 1 bilde av meg selv som baby, og resten er hos min mor som fødte meg. De bildene får jeg nok aldri se, hvis de fortsatt eksisterer.

 

Men alt dette etter at Amanda kom til har vært hardt og greit nok jeg var sterk før, men idag er jeg ikke så sterk lengre. Jeg gråter for ingenting, og føler meg nok så mye slem fra før og en byrde for min mann som må takle meg når jeg blir nedenfor.

 

Derfor så er det så vondt å høre at hennes utvikling ligger på meg. Jeg håper bare at jeg slipper flere negative opplevelser rundt meg og at ting blir bedre snart, for helt ærlig nå vet jeg snart ikke hvor mye mere jeg takler.

 

Derfor er det så godt å henvende seg her inne hos dere, for her er det som regel positive kommentarer å få igjen:o) Er så godt at tårene liksom bare triller på meg når jeg leser svarene fra dere:o) Et lite håp om at det kanskje er håp for meg om min fam:o)

 

Derfor så vil jeg takke dere:o) Stooor klem fra meg:o)

[Gjest]

Jeg kjenner maaaange andre som ikke har barna i bhage, så hvorfor er det så mye værre for meg å ta igjen det tapte da??

[Gjest MMJ]

"Ta igjen det tapte"? Hva mener du, har du vært lite sammen med tulla de?

 

Uansett, man kan ikke ta igjen det tapte. Du må se fremover, og du må sørge for, uansett om du har dårlig samvittighet, at tulla de får nok stimuli og omsorg.

 

Er du langt nede så skal du ikke bruke jenta de som "trøst".

 

Høres jeg brutal ut? Jeg har en psykisk syk mamma som har terrorisert meg og mine søsken, 2 av mine brødre sliter veldig med dette. Barn merker med en gang hvis mamma ikke har det bra.

 

Det er mange som ikke har barna i barnehage, hadde ikke tulla i barnehage før hun var nesten 2 år, men jeg gikk 4 ganger i uken i åpne barnehage, jeg gikk på babysvømming 1 gang i uka med henne + barnesang 1 gang i uka med henne. Så møttes vi med barselgruppa så og si en gang i uka. Jeg er veldig opptatt av og gi tulla mi det "riktige" grunnlaget i livet.

 

Jeg vil ikke såre deg... mulig jeg just gjorde det, men jeg brenner for dette på en måte. Min mor har aldri ville tatt i mot hjelp, og har brukt oss barna som psyologer, skuldrer til å gråte på, trusler osv.

[♡♂Joakim-05.08.07 HØYGRAVID♂♡]

Jeg er jo pgså i og for seg enig at barna har veldig godt av å være i barnehage for å utvikle sosialeantenner og få venner og venne eg til å være med andre, dele med seg etc.. Men jeg syns du skal gjøre det DU føler er best Amanada og din familie. Jeg personlig skal sende lillegutt i barnehagen når han blir et år (etter eprmisjon) pga skole jobb etc.. Men jeg kunne godt vært hjemme til han var to også hvis ikke økonomien tilsa at jeg må jobbe litt. Kommer ikke til å jobeb fullt og la han bli 10 % barnehage barn det er jeg VELIG motstander av..

 

Gjør det du føler er best og er du i tvil samråd deg med noen du vet vil høre på deg..

[Mrs Smutt & Smilende]

 

Hei!

Har lest her, og må si du har hatt en tøff fortid (som mange av oss).

 

Eneste jeg har som kommentar er egentlig at du kanskje burde stille deg selv spørsmålet; For hvem er det best at jenta di er hjemme?

 

Ikke vondt ment, og jeg regner nesten med at dere som foreldre har vurdert alle fordeler og ulemper ved å ha henne hjemme vs. i barnehage.

 

Har selv sett venninner ha barn hjemme litt for lenge da barna faktisk ikke lenger har blitt tilfredsstilt i lekesituasjonen, da de helt åpenbart har reagert på at de voksne har lekt "feil" med dem. Dette forandret seg så fort de traff barn i barnehagen de kunne leke med, og ble tilfredsstilt. Viktig med samspill tror jeg, ihvertfall i denne verden vi sender barna våre ut i i dag!

 

Ønsker deg masse lykke til, og håper dere kommer frem til en løsning som er best for alle:o)

[Bobine]

Hei.

Trist å høre at du har det vondt.

 

Jeg synes du skal si fra til denne helsesøstra evt klage til noen, om hvordan dette ble sagt fra om.

Man skal være litt ekstra forsiktig med hvordan man ordlegger seg overfor en som har depresjon.

 

Dette med barnehage/ikke barnehage er det du og din mann som bestemmer, ikke helsesøster.

Og det kommer jo an på hva man gjør hjemme om dagene også om man går glipp av utvikling eller ikke.

Det man spesielt får utviklet i en barnehage, er barnets sosiale evner,

dette med å omgås og leke med andre barn.

Det er det ikke alltid så lett å få til hjemme.

Men hvis man er flink til å treffe andre barn, gjerne jevnaldrede uten å gå i barnehage, er det ikke såååå nødvendig å gå i barnehage.

 

Også er det stoooor forskjell på om man har en 100%plass i barnehagen,

eller om man bare har noen timer om dagen,

eller kanskje også bare 1 eller 2 dager i uka.

Det går faktisk an å få til begge deler på en gang, både være hjemme sammen og gå litt i barnehage.

Og hvis jentungen bare er 1 år, går det an å vente kanskje 1 år til før dere evt sender henne dit.

Det er da flere år igjen til hun begynner på skolen enda.

 

Ting er ikke så svart-hvitt som de kanskje ser ut med en gang-

Lykke til videre, og god bedring :-)

[SusyQ]

Fordi du -som du selv sier- har en fødselsdepresjon. Da har nok helsesøster rett i (selv om hun sa i fra på en veldig kjip måte! skjønner godt at du ble lei deg!) at Amanda har godt av å være i en barnehage noen timer om dagen, bli passet på av pedagogisk utdannet personale og leke med andre barn.

 

Så lenge du ikke er ordentlig frisk fra fødselsdepresjonen din er det liten vits i å ha henne hjemme med deg hele dagen for å "ta igjen det tapte." Du skal være mammaen til Amanda resten av livet, og det beste du kan gjøre nå er å sette ditt eget behov for selskap av henne hele dagen til side og sette hennes behov først.

 

Som noen andre her sier: Du trenger jo ikke ha henne i barnehagen hele dagen, kanskje bare et par timer? Så får jo du hentet deg litt inn, pleid deg selv og slappet av du og :-)

 

[pandabjørn]

Miss83 & Amanda

 

du sier selv at du kjenner mange som ikke har barn i barnehage

men sliter de akkurat som deg med fødselsdepresjonosv..?

jeg tror du og amanda har det bedre om hun er i barnehagen noen timer pr dag enn at dere er hjemme hver dag sammen..

tror kanskje helsesøstra har rett i noe av det hun sier, men kunne spart seg for masse også!

 

[stinen ♀ ♂ ♂]

Jeg er nok enig med de andre her som synes det høres bra ut for Amanda å få være i barnehage. Jeg regner med at du fortsatt trenger avlastning siden helsesøster og psykologisk sykepleier kommer for å ta med Amanda ut.

 

Da jenta vår var 15 mnd gammel startet hun i barnehage, og det hadde hun godt av. Hun var blitt såpass stor at hun kjedet seg hjemme sammen med mammaen sin heele dagen, og jeg fikk dårlig samvittighet fordi jeg ikke var "gøy" nok.

 

Hvis jeg var deg ville jeg absolutt vurdert barnehageplass fra høsten av. Det vil gjøre både deg og Amanda godt:)

 

Når det er sagt så var det tankeløst av helsesøster å ta det opp med deg på den måten, men jeg tror faktisk at hun har rett. Selv om det hun sa til deg kanskje ikke var så galt så kan du sende inn klage for måten det ble sagt på. Det har du all grunn til. Som en over her sa, man skal være forsiktig med å "kjefte" på en med depresjon.

 

Lykke til =)