Barnets rettigheter angående samvær (evt fars rettigheter)

[Anonym bruker]

Barnets far og jeg har aldri bodd sammen eller vært gift. Han har ikke vært tilstede i svangerskapet.

Er verbalt lite hyggelig og krever det foreldreansvar og mye samvær når barnet kommer. Noe jeg ikke helt skjønner, da han ikke har brydd seg overhodet i svangerskapet. I svangerskapsperioden har jeg fått høre at jeg har ødelagt livet hans ved å velge og sette et barn til verden, at alt var min skyld.

 

Hva har barnet egentlig rett på av samvær med far?

Eller sagt på en annen måte - hva har far rett på av samvær?

 

Jeg vet at det ikke blir delt foreldreansvar hvis jeg ikke skriver under på det, men er det noe sted det står om disse rettighetene?

Sånn at jeg kanskje får til en dialog med barnefar? Vil gjerne vite at det vi diskuterer er rett.

[AneB]

Eller for å si det på en tredje måte: Har mor rett til å ville gi far minst mulig samvær, og hvem er det hun straffer i såfal??

Vet at det høres krast ut. Men det virker som om du er litt sint og bitter på barnefar for det han har gjort/ikke gjort mot deg.

Barnet har rett til både mamma og pappa, så hvis han vil stille opp nå så må vel det være helt supert!?

Det heter uansett at barnet har rett på samvær.

 

Vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med familievernkontor der du bor, sånn at dere får en faglig og objektiv vurdering av situasjonen.Det fins en brosjyre som heter foreldreansvar og samværsrett som finnes hos nav, evt nav.no

 

For barn under 1 år anbefales det hyppige besøk i barnets hjem uten overnatting hos samværsperson. Alt dette får du vite mer om ved å lese brosjyren.

 

Lykke til

 

 

 

[St.Sunniva]

I mitt tilfelle sa barnefar akkurat det samme gjennom hele mitt svangerskap. Men da vesla kom til verden ble alt helt annerledes. Han var med på fødsel (keisersnitt) og han fikk en helt spesiell følelse og kontakt med den lille.

Det som er skrevet er jo at man kan avtale så lite/mye samvær man vil, men at 1 ettermiddag i uka og annenhver helg er det de har "krav" på. Men er barnefar uskikket som far, så blir det jo opp til andre å bestemme dette. Hos meg er det uaktuellt med overnattinger siden vesla bare er 8 mnd ennå. Så lenge man ammer har de jo egentlig ikke krav på så mye, men man bør vel ikke nekte dem å hilse på babyen om de har lyst på det. Men man bør jo være klar på at om han skal stille opp så skal det være 100 %.....ellers er jo nesten poenget borte. Et barn kan ikke ha en far som kommer og går som han vil.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

det som har skjedd i svangerskapet erbare og legge bak seg.

sett i gang og svelg kameler.

vet det ikke er lett, men sånn er nå en gang livet.

 

regelmessing overnatting for barn under 1 år ambefalles ikke.

 

du får be pappaen komme på besøk til deg og bli kjent med barnet og etter vært ta han med seg på korte turer.

 

snakk med familieværnkontoret om det blir mye krangling. lønnes seg ofte

[Anonym bruker]

Hei!

Ja, jeg skal innrømme at jeg er irritert på barnefar. Og vet at barnet mitt trenger sin far.

Og kan godt hende jeg er vanskelig mot barnefar og hans ønsker/tanker - men så føler jeg at han er vanskelig tilbake også.

Han er krass og ekkel verbalt (hvis man kan kalle det det..!) - og derfor ønsker jeg mer kjøtt på benet for at vi kan komme frem til noe som både er riktig ut fra anbefalinger fra det offentlige samt noe som kan fungere for oss og mini.

 

HI

[:::) Frøken Velferdsrett]

http://www.aleneforeldreforeningen.no/index.php?mod=one&id=13733

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Faren til mitt barn var heller ikke tilstede under svangerskapet og det har vært mye krangling, så jeg vet at du ikke er i en enkel situasjon.

Jeg har snakket med mange og lest mye, og husker jeg riktig så har ikke foreldrene krav på noe som helst, men barnet har krav på samvær med begge foreldrene.

Det første året begrenser samværet seg pga amming, så da er det i hvertfall ikke vanlig med overnatting.

Hvis du kontakter familievernkontoret så kan de fortelle deg mye om hva som er vanlig og de kan også være med på å lage en avtale mellom dere.

Et råd fra meg er å vente. Kos deg i svangerskapet, prøv å ikke bekymre deg og husk at du trenger ikke ha kontakt med faren til barnet før det er kommet til verden. Gå i dialog når barnet er født. Forhåpentligvis vil faren glede seg over barnet sitt og ønske dets beste.

 

Mitt barn er snart to år. Faren bor i en annen by enn oss, og han kommer fremdeles opp annen hver uke og har ham en dag. Han kan komme oftere, men dette er det som har passet ham best. Min sønn er tydelig glad for at faren kommer og jeg tror det er veldig bra for ham at vi har ventet med overnatting. Alt er lagt opp etter ham og alt fungerer for tiden veldig bra. Jeg hadde altså ikke trengt å bekymre og irritere meg så mye som jeg gjorde under svangerskapet...

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Takk!

Dette var hyggelig å lese:)

 

Håper det blir bedre enn jeg frykter for oss også!

 

HI

[Anonym bruker]

Det er klart det gjør!!!

 

Ha minst mulig kontakt før du må, så får alt roet seg ned og tenk positivt...