IKM fredag - og skikkelig deppa...

[Trampe73 *tobarnsmor*]

Fortjener vel i grunnen ikke klage her inne, jeg er jo ikke her inne så ofte... Men det er kun fordi jeg har forsøkt å si til meg selv at jeg IKKE stresser med å bli gravid denne gangen.. HA! Snakk om å forsøke og lure seg selv... Har IKM på fredag, og allerede nå er jeg trist for jeg er jo sikker på at tanta kommer...

Forrige gang vi forsøkte å bli gravide var jeg her inne HELE tiden, men denne gangen har jeg som sagt forsøkt å lure meg selv...

Nå er venninna mi ca 11 uker på vei, og her sitter jeg da... Vet ikke helt hvilken pp jeg er i,sluttet med pilla nyttårsaften, men satte først i gang seriøs prøving i april tror jeg.

Har ingen sympotomer, kun på at mensen kommer. Pluss noe jeg har tenkt at "oj, nå fikk jeg brystspreng" men så har jeg kommet på at det jo er en evighet siden jeg sluttet å amme - hehe

Jaja, unnskyld klaginga!!! Måtte bare få ut litt damp. VET at det er så veldig mange andre her som har prøvd så mye lenger enn oss... Men begynner å bli "gammel".. hehe

[Mammalucia]

Å ja....som jeg kjenner meg igjen du :-)

Vi skulle heller ikke stresse nei, men hva skjer? Her telles dager, og omtrent timer til IKM (26de).

Jeg også tenker som så, at vi har ikke prøvd lenge, så egentlig så er det foreløpig ikke synd på oss. Dessuten er vi velsignet med barn fra før, og har egentlig alt å være takknemlig for.

 

Men det er så rart når man lengter etter baby. Lengselen kan nesten ikke måles i tid. Er den tilstede er den reell for de fleste av oss, uansett hvor lenge den har grepet seg fast.

 

Jeg kan forestille meg hvordan de som har prøvd periode etter periode, noen i flere år, føler det. Jeg har vært der selv, og jeg gav opp tilslutt. Overraskelsen var derfor stor da lilletupp satt når vi minst ventet det. Livet kan være så blodig urettferdig noen ganger. Noen får barn nærmest bare ved et knips, andre uten engang å ønske det. Mens andre igjen, som virkelig ønsker seg et lite nurk, sliter seg ut både fysisk og psykisk ut i førsøk på å nå sin drøm om eget barn.

 

Jeg håper virkelig at alle som prøver der ute, får drømmen sin oppfylt snart. Ikke gi opp, selv om det kan føles håpløst i perioder! Uansett hvor lenge dere har prøvd, eller om dere er i startfasen, dere VIL klare det! En dag så klamrer den lille seg fast, og venter på å bli kjent med verdens beste foreldre!