Humørsyk!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest]

Er 13+6 i dag og synes så synd på min kjøre samboer som må leve med en sur og grinete samboer,det har han gjort nesten helt siden jeg fant ut at jeg var gravid. Stakkars mann! vil jo egentlig ikke være sur og grinete hele tiden. Humøret kan være bra,men så sier eller gjør han noe slik at jeg blir sur og grinete igjen,får jo så dårlig samvittighet......

 

Får håpe det går over snart,skal jeg være slik frem til fødselen så er det ivertfall synd på ham,humøret blir vel ikke bedre etter fødsel heller. Våkenetter og en gråtende unge hjelper akkurat ikke på humøret vil jeg tro.....

 

Er sikkert ikke alene om dette,men hva gjør dere for å prøve å komme i bedre humør og ikke irritere dere over den minste ting?

[tjohoy 2 prinsesser + lite frø]

Jeg ka slå meg med på denne! er så sint som fy, får deretter dårlig samvittighet og blir trist! er i en humørmessig berg og dalbane! får jeg nokk hvile er jeg mer stabil! Humøret svinger når jeg har det travelt og ikke rekker alt jeg ville ha gjort!

 

Sitter nå å ergrer meg over at mannen min er så treg!!! Skal bare, skal bare.... like før jeg fyker ut dørene alene!!!! *teller til 100*!!!!!

 

må egentli le av meg selv- er ikke helt vant til å vare en "tikkende bombe", men de er det en enklest kan beskrive meg som nå!!! hahaha!!!!

[Anonym bruker]

Noen dager er umullige, uansett, har jeg merket.. hehe..

Jeg prøver drøye med å sutre før jeg har fått tenkt meg om iallfall. Som regel kommer jeg fram til at dette hadde jeg ikke irritert meg over sånn ellers, så da får jeg heller bite det i meg. .. og så går det som regel over etterhvert. Men det er klart, er det mange ting på en gang, så sprekker jeg nok etterhvert. Men det får han bare tåle, rett og slett

Og så forsøker jeg å være ekstra oppmerksom og positiv når de værste hormonene slipper taket, for de plager meg ikke hele tiden, heldigvis!!

[LynxLynx]

Jeg prøver å være flink til å si unnskyld... Stakkars mannen kan jo ikke forutse at akkurat i dag er det verdens undergang at han ikke hengte opp kluten riktig, eller la pålegget tilbake i kurven i kjøleskapet, eller eller eller... Uff. Han er heldigvis blitt flinkere til å bite tenna sammen og vente til det går over og jeg sier sorry...

[Sissy-mams]

Nei, vet dere hva damer!!

 

Skulle bare mangle om vi ikke kan få gi beskjed til mennene våre når de ikke gidder å legge på plass i kjøleskapet eller henge opp en klut, om vi er gravide eller ikke. Jeg mener ærlig talt at de skal ta ekstra hensyn i denne tiden når vi har den ekstra belastningen det er med kroppsforandringer både fysisk og psykisk. Å be om unnskyldning for at en reagerer på noe som de i utgangspunktet er voksne nok til å greie uten at hu mor blander seg??? Også skal vi ha dårlig samvittighet??? Nei, nei og nei! Skjerpings jenter! Vi må tåle massevis på massevis, så får de tåle en "liten smule". Dessuten bør de i denne tiden ta hensyn til at vi trenger ekstra hvile, prioritere dama si og ungene sine framfor seg selv, tv'en og kompisene!

 

Kos dere og ta det med ro i graviditeten, med god samvittighet! Det er det beste for forholdet (tro meg! Om ikke en mann tar hensyn nå, -når skal han gjøre det da?), babyen, deg og ikke minst ham når det kommer til stykket!

 

 

 

 

[Adriansmor med tulla]

Enig med sist innlegget eher ... mannfolk er jaggu trege helst bare sitte å glo på den forbanna boksen ... grrr har ikke dårlig samvittighet bare imponert over hvor lite engasjert en mann egentlig er i graviditeten iforold til oss damer!!

[Anonym bruker]

Har egentlig ikke vært irritabel, bare litt trist og lei iblandt fordi jeg har følt meg sliten og trett og ikke har klart å yte så bra på jobb. En stund orket jeg heller ikke å være så sosial, leste mindre, fulgte nesten ikke med på nyhentene noen uker.. og dette er normalt ting som gir meg energi og livsmot. Heldigvis er det mye bedre nå. Og samboeren er heldigvis forståelsesfull, har gitt meg både støtte og laget middag til tross for at han ofte kommer sent hjem fra jobb og er sliten selv.

 

Jeg tror generelt at det er lurt å se følelsene sine litt fra utsiden. Kanskje heller si til samboeren at disse hormonforandringene gjør meg såå irritabel noen ganger, og heller prøve å le litt av at man fyker opp for de minste ting. Se det litt ironiske i det.. Fortelle ham at man kan bli gal av å gå rundt å føle seg småkvalm hele tiden, at man av og til blir kjempe lei av å prøve å spise riktig til en hver tid, osv. At man pga dette og hormonforandringer av og til kan miste litt humøret. De fleste får forståelse for følelsene når de får en slik tilnærming til det. Menn kommer ofte i forsvarsposisjon hvis de plutselig får inntrykk av at alt er deres feil, og da får man lite støtte.