Tiden som snegler seg så sakte av gårde.....

[Bondine]

Jeg blir helt tullerusk av at tiden går så sakte! Dette er som å sitte på forelesning eller være på jobb og bare stirre på klokka. Men jeg er ikke ferdig etter to eller fire timer - det er maaaange timer, uker og måneder igjen. Det føles så uendelig lenge ut til legetime, til uke tolv da vi har tenkt å fortelle, til magen begynner å synes, til spark og mye, mye mer.

 

Også bruker jeg kanskje litt mye tid her inne.... Tror ikke det går fortere av å telle dager og bare tenke på det som skal skje fremover. Sikkert lettere for dere som har barn fra før. Vi hadde hund for ikke lenge siden, men hun døde desverre Også er samboeren min borte i tre uker nå, så jeg har kanskje litt for god tid til dette. (Skulle egntlig lest til eksamen, men det har jeg ikke konsentrasjon til.) Noen som har noen gode råd som kan få dagene til å fly litt eller tankene til å ta seg en jippi-jeg-er-gravid-og-gleder-meg-masse-pause?

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i å telle dager, timer og minutter av graviditeten... Det tar laaaang tid dette her, men da jeg endelig kom til dagen jenta mi ble født i forrige svangerskap, ønsket jeg bare at jeg var gravid igjen og ikke hadde født. Det var mye mer slitsomt å være mor enn å være gravid... heldigvis gikk det fort over da. Det er vel dette med at alt nytt er litt skummelt, og spesielt de tre første månedene i et svangerskap er det mye nytt, redsel for abort, for at det skal være noe galt eller at man gjør noe galt. Jeg synes det var de første ukene som gikk saktest. Da var alt nytt og jeg higet etter informasjon. Satt mange timer hver dag forran PCen, etterhvert visste jeg mer og "fikk meg et liv igjen"... Det som var rart var at jeg tenkte, bare jeg kommer forbi 12 uker så er alt plankekjøring, men den gang ei. Det dukket opp nye utfordringer og redsel hele veien. Etter 12 uker er det ultralyd i uke 17-18 hvor det er mulig å avdekke diverse avvik fra normalen, og deretter er målet å komme til uke 23-24, for da er det mulig for barnet å overleve ved en for tidlig fødsel, og deretter redsel både for selve fødselen, at vannet skulle gå midt på kjøpesenteret, at barnet skulle dø helt på slutten, eller at det skulle være noe alvorlig galt med barnet etter fødsel som ikke var funnet på ultralyd i uke 17-18. Jeg tror nok det er vanlig å være bekymret for barnet i magen, og jeg tror det er vanlig å synes at tiden snegler seg av gårde...

 

Lykke til fremover!

[Bondine]

Takk for svar. Kjenner meg veldig godt igjen i forhold til informasjons higet! Jeg vil vite ALT! Men som du skriver blir jeg sikkert mettet etterhvert. Godt å lese at du synes tiden gikk fortere når de første ukene var gått. Det er jo også bra det er noen holdepunkter hele veien slik at tiden kanskje går litt fortere av den grunn også.

 

Lykke til til deg også!