Ungdom i huset........

[Gjest]

Trodde det skulle bli litt mindre bekymringer jo eldre barna blir,

men der tok jeg jammen feil;-)

 

Kjørte akkurat guttungen til stranda for å møte kompiser og veninner,

blir glad inni meg når han løper avgårde, men samtidig litt sår...

Nå begynner voksenlivet hans...møter kanskje en jente, koselig,

men tenkt om hun gjør det slutt, så er det kjærlighetsorg....=(

Han har litt mage og er ikke glad i å ta av seg på overkroppen,

huff får så vondt inni meg....osv osv...noe er det......

 

Ville bare lufte litt tanker...

[♥Snulder]

Jupp... du tok feil;=) Mange flere bekymringer når man får tenåringer... for da har vi ikke full kontroll lenger! Min eldste fikk førerkort forrige tirsdag! Jeg har knapt sett ham siden....

[Reveenka]

Ooooooooh - mageknip ved tanken........Går det an å be dem la være å bli store?

 

 

 

c",)

[Tiggywinkle]

Ååå det er så rart (og litt vemodig) når de begynner å løsrive seg fra mamma...

Vi bekymrer oss mye, og kanskje på ting som aldri blir noe problem.

20 åringen min var som din, litt mage, litt sjenert for å kle av seg - men han er veldig utadvendt og sosial. Han har fått en vakker og kjempekjekk kjæreste.

Kjærlighetssorg har han også hatt - kjente meg sånn igjen da, men men de kommer igjennom det, vokser på det og blir flotte ungdommer:-)

 

Klem

[Gjest]

huff,du tok feil du også....

bekymringer i fleng...

guttungen å den første festen....grufult...

så har han kjæreste,og di er så søte sammen =0) men bor langt unna hverandre,så ikke ofte det er besøk da.

men hvem andre enn oss mammaer er det som bekymrer oss i senk over ungene da?? ;o) som regel går alt bare bra.senk skuldra,og slapp av du =) ( så skal jeg prøve også)

[Gjest]

Ja det var som ei veninne sa da jeg var gravid med førstemann,

"velkommen til Bekymringens Verden"

[Travelmor]

Jeg er blitt mer bekymret med årene, og med fem barn og hvor mange barnebarn blir det da å bekymre seg for. Ikke rart at besteforeldre er både grå og tynne i håret:-)

Synes det er litt dumt at man ikke kan få utdelt nyttig informasjon på Helsestasjonen når man får tenåringer. Bøker, oppfølgingstimer om aktuelle temaer. Det kunne jeg tenkt meg!!! Fra barselgrupper til tenåringsgrupper. Synes det er mer å bekymre seg for nå. Nok melk, grøt, tenner, kryper ikke osv. er ingenting mot tenåringer som kanskje lukter røyk eller er det andre ting? ikke kommer hjem når de skal og som har alt for mange venner jeg ikke kjenner. Så kunne jeg møtt andre bekymra tenåringsforeldre og så hadde vi gått litt letta derifra. Det var ikke så unormalt likevel:-)

[Reveenka]

Det var en god ide! Sånn gruppe kunne jeg tenkt meg også, når den tiden kommer!

 

[strikkballen]

Ja, det er sikkert litt vemodig når barna blir større og begynner å operere i verden på egenhånd. Har ikke erfaringer med det selv enda, mine er fortsatt små gutter. Jeg har grepet meg selv i å "grue" meg litt allerede til tenårene deres, husker hvor slitsomt det kunne være og alt man skal gjennom. Men - vi overlevde jo vi også, og kjærlighetssorg er vel en uunngåelig del av livet:-) Det viktigste er vel kanskje at de har gode venner, og at de har noe som de virkelig er interessert i og får til - hobby, trening, musikk eller hva det måtte være. Det høres jo ut som han har det bra, med en gjeng venner og venninner å møte.

 

For min egen del håper jeg at jeg og pappaen klarer å henge med i utviklingen, og følge med på det de unge driver med - når mine blir 14-15 kommer vi til å være godt over 50... Får håpe de fremdeles synes vi har noe å bidra med, og føler at de kan betro seg til oss og sånt:-)

 

 

[Trollmora]

Enig med strikkballen og de andre. Hver sin alder sin sjarm og bekymring. Bare man legger ett godt grunnlag i barndommen slik at de har de beste forutsetninger for å klare seg inn i de voksnes verden tenker jeg. At vi som foreldre støtter og trøster og lar de lære av egne erfaringer.

Sukk, håper mine holder seg små lenge.......

[Karomamma]

Åååå, jeg kjenner klumpen i magen kommer allerede... 10-12 år for tidlig! Vi har også tenkt mye på at vi kommer til å være 50 når tenåringshormonene slår til for fullt. Ja ja, den tid den sorg. Vi får gjøre som dere andre her, bare prøve å gjøre en god jobb nå og ta det etterhvert

[Maud]

Det er fint når barna er små. Da er vi med dem på de fleste arenaer og vi kan velge hva vi vil at de skal utsettes for. Vi kan til og med styre hvem de skal være venner med... Dessverre varer ikke dette hele livet og vi kan ikke beskytte dem verken mot kjærlighetssorg eller mot å ta dumme valg. Vi får bare stole på at de vet at vi er der for dem og at vi har gitt dem den ballasten de trenger for å stå oppreist eller at de kommer til oss hvis de faller.