blond Skrevet 20. juni 2007 #1 Skrevet 20. juni 2007 er det rettferdighet i det? Jeg mener at det ikke alltid skal være slik at de alltid får likt, men nå begynner lillebror å bli så stor at han bruker ordet "urettferdig" og da er det kanskje det? Vi kan ikke kjøpe like mye til dem begge og logisk nok blir det mest til storebror og arv til han minste. Hvordan gjør dere det når den lille også vil ha det den store får? Jeg tenker helst på bruksting som kjøpes nytt fordi han er blitt for stor til det. Er det 100% arv så lenge det ikke er helt utslitt? Hvor langt opp i alder lar dere de små arve fra de eldre?
mamma til 3 Skrevet 20. juni 2007 #2 Skrevet 20. juni 2007 Hos oss arves det over en lav sko:o) Etter hvert er det en del ting som ikke kan arves pga gutt/jente eller fordi det er ødelagt, men hun minste har vel knapt fått noe nytt i sitt liv (men er også for liten til å bry seg). Alle synes det er moro å få noe nytt, og jeg får nesten dårlig samvittighet når sønnen min på 4 1/2 blir overlykkelig over å ha fått nye sokker... Forteller det til alle som gidder å høre også :oD Faktisk arver hun eldste en del også av barn utenom familien, så det blir ikke så urettferdig igrunnen. Tror ingen av dem har så mye imot det. De synes det er gøy å få "nye" brukte klær også. Den minste sykkelen har gått i arv (og ble faktisk kjøpt i nøytral farge med det formålet), men etter det tror jeg de får nye. Kanskje hun minste må arve storesøsters der også. Får se hvordan den ser ut når det blir aktuelt. Siden det ikke er noen sure miner angående det temaet hjemme hos oss har vi ikke laget noe problem av det. Men klart det blir verre hvis de legger merke til at de blir behandlet ulikt. Kanskje det kan være greit å kjøpe noe nytt som ikke er så dyrt til den minste av og til? En boks med såpebobler eller en caps til han når storebror får noe han trenger som er mye dyrere. Det tar jo mange år før de forstår forskjellen på det har jeg inntrykk av. Ellers har jeg ikke så mange gode råd og enkle løsninger. Kanskje noen andre har det.
PrinsesseSjefen Skrevet 20. juni 2007 #4 Skrevet 20. juni 2007 Mye enig med mamma til 3 Mne arver fra hverandre og fra et søskenbarn på 10 år. De synes det er stor stas å arve etter søskenbarnet. Nå er de to eldste så like i størrelse at de deler på det de får av henne. Det er stas når det kommer en pose derfra! Minsten arver det som er brukbart etter 2-3 andre... Hun har aldri nevnt at det er urettferdig. Men det er kanskje fordi de andre også arver? Større ting som sykler, ski og slikt arves også så lenge de kan. Men vi kjøper ofte en del av dette brukt og, så det er kanskje litt derfor de ikke tenker så mye at de arver. Kanskje hvis du fokuserer på at lillebror nå er stor som får storebror sine ting så kan det hjelpe? Gir du hans klær videre til noen som er mindre enn han? kanskje fokus på at noen og er mindre enn han hjelper.
blond Skrevet 20. juni 2007 Forfatter #5 Skrevet 20. juni 2007 Han synes det er stor stas å arve fra broren sin (som han beundrer!!), men jeg ser at han blir misunnelig når storebroren får ting han ikke får (klær).
blond Skrevet 20. juni 2007 Forfatter #6 Skrevet 20. juni 2007 og så er det ikke noe problem hvis han ikke ser at storebroren får ting, at de bare er der i skapet tilfeldig.. Jeg bare tenker litt framover med hovedinnlegget mitt.
blond Skrevet 21. juni 2007 Forfatter #8 Skrevet 21. juni 2007 Da er de så nær i alder at klærne nesten alltid er i sirkulasjon og ikke blir lagt bort før de blir arvet. Det må være praktisk.
mamma til 3 Skrevet 21. juni 2007 #9 Skrevet 21. juni 2007 Ja, og så er hun største såpass liten av vekst at det knapt er noen forskjell på henne og den mellomste. Hvor gamle er dine gutter da?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå