"Hva synst dere?"

[Anonym bruker]

Vurderer å flytte østover om ett år el. to, da er barnet 2 evt. 3 år, og tilby faren å ha barnet 1 uke i mnd. til barnet skal på skole, el. rettere sagt fredag kveld til søndag kveld uka etter. Grunnen til flytting vil jo være jobb. Hva synst dere om å ha en sånn samværsordning når det er lang avstand? Tenker at når barnet er over 2 år så tilpasser barnet seg bedre til evt. 2 dagmammaer/barnehage. Men er selvsagt individuelt.

[så var vi 4]

Synes det høres ut som lang reising for to småbarn. Men hvor langt unna bor faren da eventuelt? Personlig synes jeg ikke det høres ut som noen god ordning siden ungene ser han så sjelden.

[Anonym bruker]

Er bare ett barn, vil vere 2 evt. 3 år når dette vil være aktuelt. Da vil faren bo 1 time unna med fly. Og barnet vil ha et opphold på 9/10 dager hver mnd hos faren. Hører om noen som har det sånn og at det fungerer greitt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

helstesøster her kaldte 2 barnehager omsorgsvikt.

da var det snakk om anden vær uke.

 

jeg syns det høres ut som om det blir for skjeldent og for langt samvær. siden barnet er så liten.

 

å hva gjør du den dagen barnet begyner på skole?

 

jeg ville ikke gått inn i en ordning som etter noen år vil føre til mindre samvær en opprinlig. da vil jo barnet "miste" en persjon de setter høyt.

 

ville vel heller ikke flyttet pga jobb om det gjorde samvær med pappaen vanselig. (med mindre det er apselutt nødvendig)

 

 

[så var vi 4]

Det kommer vel an på barnet, men jeg ville ikke gjort det med Martin. Men om det fungerer for ditt barn er det jo bare å slå seg løs.

[Anonym bruker]

Hadde det vært mulig hadde jeg selvsagt gjort det jeg hadde kunnet for at det ble opprettholdt en god samværsordning mellom barn og far, men det å få jobbe med det man ønsker og er utdannet til er jo også en viktig del av livet. No er det jo mye som kan skje på 1-2 år. Barnet er selvsagt viktigst, ingen tvil om det!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har hørt om dem som har sagt at de har barnet boende hos seg annenhvert år, og at dette fungerer også. DE, foreldrene sier det fungerer. Men det gjør ikke det da! Det er ikke sikkert det er for barnet det fungerer, men for foreldrene. Hør med fam.vernkontoret, de gir deg profesjonelle råd:)

[Anonym bruker]

syns å barnet er litt lite, jeg flytter nå fra pappan til barnet mitt,samme lengde som deg(barnet er bare 2,5 månde) men når han blir større kommer jeg ikke til å ville ha d sånn. enten får vi senere flytte til samme by å han får "vanlig omsorg"

ellers så vet jeg faktisk ikke.. da blir d kanskje så paaapn må fly opp til oss en gang i månden å hilse på(d er sånn d blir nå)

var på mekling i dag å han syntes d hørtes lurt ut(d vi skal gjøre nå når han er så liten liksom)

mekler anbefalte ikke 50/50

men du får ha lykke til uansett, kanskje funker d om fy for dere! =)

[M by M]

Dattra mi er en uke i mnd hos faren sin nå og det fungerer dårlig. Tydelig at det er altfor lenge borte fra hovedomsorgspersonen sin og hun blir veldig forvirret av det. Hun er snart to år.

[yinyang]

Tenk på barnet. Sett deg inn i barnets situasjon.

Hadde du selv villet flyttet fram og tilbake hver måned? Det må da være veldig slitsomt for barnet.

Hadde det no vært to tre turer i året... Men hver mnd!

Barn trenger ETT trygt hjem, og evt et besøkshjem hos den andre parten. Men ikke to liv, to av alt, to oppdragelser og regler..

Det skaper forvirring, og vil gi barna varige mèn. Kan bli både utagerrende, og få psykiske eller sosiale problemer, som ungdom eller i voksent liv.

Jeg er så imot at barna blir kasteballer, for at kabalen til foreldrene skal gå opp. Der foreldrenes behov settes foran barnas behov.

Beklager hvis jeg er krass, men dette er noe som opptar meg endel, for jeg kjenner flere tilfeller med 50/50 deling eller lange avstander, der ungene ikke har det godt!