Situasjonen

[Anonym bruker]

Min samboer savner barna sine fælt når de ikke er der. Han sier alltid ja til å ha dem utenom samværsavtalen, jeg begrenser dette, pga plass mangel, og tidvis soving på stua etc.

Nå er jeg på besøk hos min mor, min far skulle på en reise som var nødvendig, min mor har vært operert, og hun trengte støtten. Dette var planlagt lang tid i forveien. Jeg skal være her en stund, 3mnd, og hjelpe til. Det passer også i forhold til min samboers jobb.

Når barnas mor fikk vite om dette, spurte hun min samboer om han ikke kun ha deres tre barn noende hos seg, slik at hun kunne jobbe litt ekstra. Dette har han sagt ja til.

Når han da gav sin datter husarrest for overdreven mobilbruk, etter gjentatte advarsler, så slengt hun tilbake i fjeset på han, at han ikke hadde noe han skulle sagt. Han bryr seg ikke om dem, han er kun intressert i å være med dem når han ikke har meg og vårt barn hjemme. Etter en del diskusjon, så kom det frem fra de andre barna at dette er noe mora sier. For hadde jeg vært hjemme så hadde det ikke blitt at han hadde sagt ja.

Jeg er faktisk helt sjokkert over hvor ondskapsfull det går an å være, å si slike ting til sine barn, slik at de blir skuffet og lei seg, bare for å såre sine egne barn. For at hun skal føle seg så mye bedre enn han.

Jeg mener hadde det vært tilfelle at han ikke ville ha noe med dem å gjøre, så hadde vel en normal mor prøvd å skjerme barna så godt hun kunne, ikke bare slengt det ut i sure kommentarer.

Nå er hun i mine øyne sunket så lavt, at jeg tenker hun aldri burde hatt unger. Kunne aldri ha gjort tilsvarende for mine. Skulle vi skille lag, og jeg bli alene med omsorgen for vårt barrn, ville jeg nok sagt, at pappa elsker deg, men han greier ikke styre livet sitt så godt akkurat nå, voksne er ikke alltid perfekte og greier ikke alltid alt like godt, så synd du måtte oppleve det i så ung alder. Sagt han gjør så godt han kan, det er ikke din feil, og det betyr ikke at han ikke er glad i deg.

Forstår meg ikke på henne. Dessuten er det jo blank løyn, han stiller opp så det jomer etter, og gjør så godt han kan, og enda litt til.

[Anonym bruker]

Det er en fæl situasjon det der, når biologiske mødre kan styre og herse som de vil. Her stelte jeg i ett tilfelle i stand et bursdagselskap for jenta til sambo, og jenta fikk bestemme mat, kaker, pynt.. Mora fikk nyss i dette, og nektet dattera å komme til sitt eget selskap. De er så full av f... og hevnlyst at de er villig til å trakke over sine egne barn...

 

 

[Anonym bruker]

Ja,ja, det gjelder vel ikke alle mødre det da!Da kan vel jeg si som er biomor at alle stemødre er sjalu, usikkre, hater stebarna sine (er mere glad i bikkja enn ungene), kan hesje og sabotere forholdet mellom far og mor som de vil!Dere stemødre er jammen noen "#¤&//%¤# hellige kuer!

Mange av dere burde virkelig ta dere en lang titt i speilet og se om dere er så mye bedre en biomor som dere tror!!!

[Anonym bruker]

I forhold til mitt eget, vil jeg i mit tilfelle si at JA, jeg er bedre mor for mitt, enn hva stebarnas mor er for sine unger. Jeg synest hun er en helt elendig mor.

Jeg er derimot ikke en bedre mor for hennes barn, enn hva hun er selv, det har jeg aldri sagt. Det var min samboer jeg skrøt av, han både digger å være sammen med barna sine, og han gjør all jobben med dem uten å mukke. Det var ikke meg selv. synest han er en bedre far for dem, enn hva hun er mor for dem.

 

Må legge til at jeg verken hater dem, eller noe av dette anddre, men jeg elsker dem ikke som mitt eget kjøtt og blod.

 

HI

 

ps. trodde de fleste ville være enige om hva denne mora gjorde er galt, og ville tro at de fleste ville blitt perpleks over at det var mulig. men det er vel som alltid, alt som blir ytret av en stemor blir feil, fordi hun er født ond hun.

[Anonym bruker]

Oppfordrer alle til å la være å svare på innlegg som under, ref "skinnhellige kuer". Dette er kun ment å provosere, og er nok skrevet av en bitter sjel med et kjedelig liv :=)

[Anonym bruker]

Kjenner forresten igjen innleggene med slikt språk i andre tråder her inne. Foreslår du ikke skriver noe om du ikke har konstruktiv kristikk å komme med

[Anonym bruker]

Fatter ikke hva du klager på. Det biomor har sagt er jo faktisk sant..??? Du skriver jo også at barna ikke hadde vært hos far ekstra hvis du ikke hadde vært borte, at du begrenser ekstradagene. Far savner altså barna sine unødvenig mye pga at DU begrenser hvor mye han kan ha dem..?? Det hører jo ikke hjemme noesteds..!!! Da ville jeg fått fryktelig dårlig samvittighet hvis jeg var deg i hvertfall!!! Barna dere har sammen betyr ikke mer for ham enn de han hadde fra før, og det er da virkelig urettferdig av deg å nekte at han får se dem så mye som han ønsker når biomor er villig til å la dere ha dem.

 

 

[Anonym bruker]

Hva så om det er sannheten?

Barn trenger vel ikke å vite alt?

[Anonym bruker]

Det finnes vel grenser for hvor mye biomor vil skjule for barna sine da. Hun har vel måttet skjule mange slike ting for å ikke såre barna, og gått lei.

 

Det svaret var der bare helt latterlig og usaklig. Man kan ikke forvente at andre skal skjule og dermed unnskylde tåpeligheter man selv gjør.

[Anonym bruker]

Når jeg og fellesbarna ikke er der, er det jo litt lettere med soving på stua, da er det jo forøvrig sengeplasser nok uten også. Det er jo klart det begrenser hvor ofte de kan overnatte.

Jeg motsette meg ikke at de kommer på dagsbesøk, men det blir det jo aldri noe av ettersom nattelivet til mora ikke nyter godt av det.

Jeg motsetter meg heller ikke å gå til anskaffelse av større bolig, da kunne vi ha hatt overnatting oftere, men det er ikke han villig til å prioritere. Eller det har han ikke sjangsen til å gjøre, ettersom han ikke har den høyeste inntekt, og ikke har tatt enger med seg fra fellesbolig med eksen.

 

Det er begrenset hvor bra det er for barna, både hans og våres når det til stadighet er uro i leggerutiner og soving pga plass mangel. Det er da mest naturlig at de sover mest i det huset de har egne rom. Hva er poenget med å la dem få huset, om de ikke skal bo der. Så dårlig samvittighet har jeg ikke.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke bare for å provosere. Men det er utrolig hvor mye skyld en stemor kan legge på biomor for et dårlig forhold til stebarna. Det er ikke biomors skyld at noen velger å bli sammen med en mann med barn. Og velger man det, så får man ta konsekvensene av det og ikke sutre fordi mannen setter barna foran stemor (noe som er en selvfølge!)

Akurat som jeg setter mine barn foran min mann.

Ja, det finnes mange vrange, halvgale, sjalu biomødre!Men ikke skjær alle over en kam!

Det går andre veien også!Jeg blir skremt over å lese at noen stemødre hater stebarna, er mere glad i bikkja enn ungene, nekter far og se barna, når barna har behov osv!Det er ikke rart biomor reagerer, om hun føler at stemoren rett og slett hater hennes barn!?!Men det blir da vridd til at det er MOR det er noe galt med!

Det er tydeligvis mange som går inn i slike forhold, uten å tenke seg både to og tre ganger om, først!Så kommer hverdagen og alt er ikke så rosenrødt!Og hvem blir skadelidende?Jo, barna!!

PS: ikke er jeg en bitter sjel og ikke har jeg et kjedelig liv.

[Anonym bruker]

Du har et veldig godt poeng. Det er alltid to sider av en sak. Interessant hva biomor hadde skrevet i dette tilfellet!

Veldig bra!

[Anonym bruker]

Er du så redd for konstruktiv kritikk du da, at du ikke tåler et innlegg som prøver å få folk til å våkne? Vil bare gjøre oppmerksom på at siden her ikke bare er for stemødre om biomødre....selv om enkelte skulle ønske det. Det er flere sider av en sak. Det er det som gjør at sidene her inne til tider er OK, og debatten blomstrer. Ikke minst kan jeg og mange andre kan få justert tankene våre når vi er litt vel på bærtur!