Er han blitt bortskjemt?

[Brokade]

Når gutten min på 4,5mnd blir trett vil han kun sove ved puppen. Helst at det er mørkt og stille også.

Jeg kan ikke bare legge han i vogga/senga, da sutrer han og gråter.

Hva kan jeg gjøre med dette? Er d bare en fase?

[Anonym bruker]

Han er ikke blitt bortskjemt nei. Han er liten og trenger trygghet fra mammaen sin. Babyer kan ikke bli bortskjemte. Og hvis de blir det senere i livet så er det et resultat av foreldrenes valg og oppdragelse.

[Brokade]

Har du tips til hva jeg kan gjøre da.. når jeg er på barseltreff, besøk ol. så blir han trett og sur og grinete.. men vil ikke sove.. gråter når jeg legger han i vogna..

Mamman sa tidlig etter fødselen at viss jeg driver på slik og vogger han i søvne hver gang så vil han ha det slik alltid... tyder jo på det da..

[Anonym bruker]

Har dessverre ingen tips nei, men det er jo klart at hvis han er vant til å bli vugget i søvn så er det det som er kjent og trygt for ham. Da er det ikke rart at han gråter når du legger ham i vogna. Sikkert noen andre her inne som har gode råd til deg!

[snartmammapåny]

Det sies at babyer ikke kan bli bortsjemt, men minhar iallefall fått veldig gode vaner;) Vet nok akkurat hvordan han vil ha det og gråter til han får det akkurat som han vil (småen er snart 10uker).

 

Så jeg vet ikke helt jeg, om småen her ikke har blitt bortsjemt så har han iallefall opparbeidet seg noen veldig fine behov ved hjelp av mammen sin;)

[Brokade]

Det har vært eneste måten på å få han til å sovne før.. altså vugge han i søvne.. så det har ikke vært noen vei utenom... men nå hjelper ikke det heller.. han vil rett og slett bare ikke ligge alene, og selv om han ligger i fanget får han ikke sove da heller alltid viss det er lyst og bakgrunnstøy.. som når jeg er på besøk feks.

Noen andre med erfaring?

[fiona71*2pp]

Uten å vite helt sikkert, så tror jeg ikke han er blitt bortskjemt...

Snuppa mi her, har han en forferdelig og lang periode med bare puppesoving... skriking i vogna osv osv.

Puppesovinga har vært helt til i dag... Men plutselig har hun faktisk sovnet to ganger i dag av seg selv. Vel å merke mens hun har ligget i vippestolen... Men er det nøye ?!

Hun sovnet av seg selv.. YES.

Skrikinga i vogna forsvant også like plutselig som den kom. fikk noen gode tips av Tillab her inne, prøde de, og da var det stilt. Nå trives hun heldigvis der igjen.

Men jeg tror bare det er en fase.. Kanskje trenger han bare mamman sin litt ekstra akkurat nå.

Vi har nå startet med ørlite tynn tynn grøt på kveldene..det gjør henne bittelitt trøttere, så har ett håp om at det blir helt slutt på soving ved puppen.. Jeg har faktisk bare puppet når hun har krevd det.. Tenkte litt på om jeg skjemte henne bort, men så slo jeg det fra meg. Fant ut at hvis så var, så får jeg heller ta en "H......." uke senere å venne henne av..

Men det virker som det kanskje går seg til.. håper det da iallefall..

[ScaryMama]

Nei ikke bortskjemt! Babyer har bare forskjellige behov:) Min på 7,5 mnd. får bare sove ved puppen eller hvis jeg triller han. Stresser ikke med å få han til å sovne på egenhånd, det kommer når han er klar for det selv.

[Brokade]

Kan jeg spørre hvilke tips du fikk?

[båneiverden]

Nei syns ikke han er/blir bortskjemt!

 

Så små trenger bare trygghet og varme, og noen barn er mer sensitive mht støy/lys/lyd osv. Jeg syns du kan spørre om å få låne et rom for deg selv når du er på besøk, der du kan gi pupp osv...? Hvis det er folk du kjenner da ;-) Klarer han å sove videre i vogn hvis du lar ham sovne med puppen i ro og mak selv? At du bærer ham over i vogna si? Tror dette er veldig normalt og tror ikke du skal være redd for at han blir bortskjemt.

 

Jeg mener vi av og til har et litt feil syn på barn i vår kultur... De skal liksom sprette ut og så skal de forstå så mye med èn gang, og liksom oppdras med en gang! Og så kan man få kommentarer som "ja, de vet hva de vil" og ""de er jammen utspekulerte disse små osv... Det er noe i meg som reagerer på dette (mener IKKE at du sier dette altså, HI !!!), for jeg tenker at de har jo bare èn måte å si fra på hvis noe ikke er greit, og det er ved gråt... Og det syns jeg vi skal ta på alvor og ikke tenke at de blir bortskjemte! Heller motsatt!!! Det viktigste vi kan lære barna våre er jo at de kan stole på at vi kommer og trøster og hjelper når de "roper" på oss, dette skaper grunnleggende trygghet og selvfølelse hos barnet tror jeg.

 

Så det at han trenger pupp, og ro og fred, er veldig vanlig! Sånn har det vært med tulla mi også nemlig, og jeg fant ut at det greieste bare var å akseptere at sånn var det, og nå (7 mndr gammel) har hun begynt å klare å sovne på egenhånd etter hun har fått pupp om kvelden. Kan altså nå legge henne våken i senga si, og en sjelden gang må jeg inn igjen og puppe henne i søvn, men stort sett går det bra! Jeg fikk litt hjelp av Elisabeht Pantleys "The no-cry sleep solution" til dette... Når du merker at sugetakene roer seg og at han holder på å sovne, skal du lirke puppen ut og raskt holde forsiktig med tommelen under haka hans (liksom "lukke" munnen hans hvis du skjønner). Hvis han merker det, og begynner og kave og lete etter puppen igjen, så bare la ham få, og prøv så igjen. Slik kan du lage en liten "pause" mellom pupp og soving som du gradvis kan utvide... Det funket for meg ser det ut som... Men hun trenger fortsatt pupp om kvelden for å roe seg osv altså! Men sovner nå stort sett greit i egen seng etterpå...

 

Noen barn trenger langre tid på å lære hvordan de skal sovne på egnehånd, særlig de som ikke tar smokk (vet ikke om gutten din tar det?) eller tommel! Har du prøvd med en kosefille / klut? Noe som lukter litt deg (putt den i bh-en noen timer!) ? Helsesøster fortalte meg at så små babyer ikke vet hva de skal gjøre når de er trøtte, de kjenner bare på at noe er ubehagelig, og trenger vår hjelp til å lære at denne følelsen betyr at de er trøtte og hvordan de skal roe seg ned og sovne... Jeg var så uforberedt på dette problemet da tulla mi kom! Trodde bare babyer sovna fint i senga si jeg ;-) Hehehe så naiv kan man være! Men da jeg skjønte at tulla vår ikke var slik, samsov vi med henne de første månedene istedet for å styre med egen seng og grining osv... Vel, vet ikke om du fikk noe hjelp av dette egentlig, jeg ble visst litt ivrig her med synspunktene mine! Men lykke til i hvert fall !!!!!

 

[mamma snart ;o)]

Kaa82....herregud...håper svaret ditt var ironisk ment!!

[Brokade]

Takker for utfyllende svar :-)

Noen som mente at jeg ga ris til egen bak som gav han et stille og mørkt rom å sove i.. så her er det visst synspunkter som går på kryss og tvers. Vi har jo nettopp gjort det slik med tilrettelegging for å gjøre det mest sovevennlig for han også på dagtid. Nå lurer jeg på om det kanskje var dumt og å innføre uvane og om jeg kanskje burde fortsette å få han til å sove i stua hvor det er lyst og lyder. Problemet er jo da at jeg må sitte å holde han fordi han ikke vil ligge alene.. og det blir mye mer styr også fordi det er vanskeligere for han å sovne.

Minste motstands vei har liksom vært å legge han i senga vår med gardinene igjentrukket og at jeg ligger ved han til han sovner. Vi ønsker jo ha det søvnvennlig selv når vi skal sove, så hvorfor skal ikke babyene våres få det samme? Det er så mange som mener at babyene må bli vant til lyder og støy når de skal sove. Vet ikke om jeg er enig i det, men uansett har også vår gutt vært vant til dette på dagtid inntil nå.

 

Jeg er enig i at noen er raske med å si at babyer blir bortskjemte og at man legger til uvaner osv. Når man er førstegangs får man høre så mange meninger og råd også "sånn og sånn skal det gjøres".. så man blir litt usikker på om man gjør ting riktig.. for jeg har jo ikke lyst til å lage en uvane heller som jeg aldri klarer å vende om.

 

Når klokken nærmer seg 20:00 er han så trett at jeg pupper han i søvn for natta, og føler ikke det er noe problem. Da sover han fint alene siden han er såpass trett. Han bruker forresten smokk ja.

 

Det som er rart er at jeg kunne legge han i våken tilstand før og han sovnet av seg selv hvor som helst... men nå virker han utrygg eller noe siden han må ha nærhet.

 

Nå er jeg litt i tvil om jeg skal fortsette å la han sove på eget mørkt rom på dagtid, eller om jeg heller skal prøve å legge han til å sove i bagen i stua. Viss han blir mer trygg på å ligge i bagen sin blir d kanskje enklere når vi er på besøk hos andre også.

 

[båneiverden]

Hei igjen!

 

Jeg tenker kanskje at hvis han klarte sovne av seg selv alene før, så er nok dette en fase som går over igjen...

Kan d være tenner? Eller at det e r en annen forandring i omgivelsene han reagerer på (nye folk, er du borte fra ham mer/mindre, er far mindre hjemme, har han flytta på eget rom)? Det trenger jo ikke være en ytre forklaring da, men jeg har i allefall merket på mi tulle at hun kan reagere på en måte som er irrasjonell for meg hvis f.eks min mann har vært mye borte... (F.x Når han da kommer hjem så er det akkurat som hun "klenger" mer på meg, og ikke på ham når han er der...)

 

Syns du skal velge der som han sover best... men du må jo se hvor viktig det er for DEG at han blir mer vant til lyder osv, hvis du er mye på besøk o.l? Men dette med å være vàr for lyd har variert veldig for vår jente... I begynnelsen kunne hun sove i all slags bråk, men så måtte det være helt tysst - hu våkna av et knirk i trappa liksom! Og nå tåler hun mer lyd igjen! Se et par tre uker til om det er like plagsomt (for deg), kanskje det går over da?

Vil han sove i vogna / bagen på soverommet? en mellomting...?

[HØNAogEGGET *har født*]

Jeg tror også at barn er forskjellige og at vi mødre må gi dem det de har behov for, enten det er et mørkt og stille rom, en pupp i munnen eller et trygt fang å sovne i.

 

Men jeg har selvfølgelig også fått de der kommentarene "han vet hva han vil", "ser han har fått en skikkelig hønemor..." "han er allerede blitt forvent!" Faktisk ble jeg så lei av de kommentarene at jeg slengte ut med høy sint stemme til min egen far at jeg ikke ville høre det ordet forvent igjen! Om han var aldri så opptatt av å ikke få bortskjemte, forvennte unger, så er jeg mer opptatt av å gi trygghet og være mor. Og forresten var ungen min 6 uker da han påsto at jeg forvente han ved å bysse han i søvn i armene... Idiot!