nær familie som har kreft??

[hege31 desember baby.har født.]

er det noen av dere gravide som har familie som har kreft? hvordan takler dere det som gravid? min mor har nettopp fått kreft i tynntarmen, og skal opereres i morgen. jeg har mye følelser i meg, og redd for babyen i magen.

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

jeg vet hvordan du har det... faren min har kreft. prostatakreft, men en hissig type som ikke kan kureres. utrolig vondt og sårt, og ender ofte i utbrudd der jeg bare gråter og gråter... jeg forsøker å holde hode høyt, fylle han med håp, på tross av at legene har gitt han maks to år. vi må bare gjøre disse årene til gull, og håpe han slår oddsene.

[hege31 desember baby.har født.]

huff, føler med deg også. triste greier. jeg fikk beskjed om at hun hadde kreft forrige fredag. hun skal opereres i morgen. jeg er så redd.

får også slike utbrudd med gråting. er så urettferdig synes jeg. men alt dette er så nytt for meg, og vet ikke helt hvordan jeg skal takle det.

[Kaosmamma' n]

Pappa'n min fikk diagnosen prostatakreft i fjor, (da var jeg nettopp blitt gravid), er en forferdelig beskjed å få, men allikevel må man prøve å fokusere på at det er mange kreftdiagnoser som kan "helbredes". Tenk positivt i den grad du er i stand til det og konsentrer deg om å ha det best mulig for babyens skyld. Høres kanskje egoistisk ut, men det sies at det er det sunneste for babyen.

[!mortiltre!]

Hører vel ikke til her lenger, men har likevel vært gjennom det.

Min søster fikk livmorhalskreft i fjor samtidig som jeg ble gravid, hun var til behandling utover høsten og ble erklært frisk. I denne perioden var jeg mye sammen med henne og vi hadde troen på at alt gikk bra, legene var veldig positive.

 

På første kontroll, rett etter jul fikk vi vite at det var spredning til mage, lunge og lever, på dette tidspunktet trodde jeg fortsatt at alt skulle gå bra, hun var hele tiden positiv, noe jeg også var. Jeg gledet meg over graviditeten og livet som vokste fram, samtidig som jeg hadde mange tanker omkring min søster. Utover i graviditeten ble hun dårligere og hun ble innlagt på sykehus, fortsatt tenkte jeg at dette går bra.

Min lille datter ble født 1. april, de fikk hilse på hverandre, men etter det gikk det nedover, da min skatt var 1 uke fikk vi beskjed om at de ikke kunne gjøre noe og en uke etter døde hun.

 

Jeg har hatt mange nedturer, men samtidig hatt min lille datter og glede meg over, er egentlig glad jeg har hatt henne, hun har vært hos meg hele tiden og tar ingen skade av gråt eller spør hvorfor. Det var også godt i en sånn periode og ikke måtte tenke på jobb, men kunne reise til min søster når jeg følte for det.

 

Håper alt går bra med din mor, tenk positivt uansett du har noe å glede deg over. Kanskje kan din graviditet virke positivt ut også på hennes sykdom

 

[gry78 prinsessa er kommet!]

Jeg har ikke nær familie m kreft, men jeg har kreft selv.. Sef bekymrer man seg ekstra for barna sine når noen eller deg selv blir syk, alt blir liksom så skjørt!

Men å sitte å deppe og tenke på det hele dagen gagner ingen, vær glad du lever og at babyen har det bra! nyt livet.)))

[babyboyღaug07]

Faren min fikk diagnosen lungekreft da jeg var 7-8 uker på vei.

Nå er jeg i min 34 uke..Det har värt et helvete for å si det mildt for det kom som lyn fra klar himmel...

 

Det var töft, han måtte vente lenge på operasjon, og den ventetiden var tortur.. Fölte meg så makteslös, det var bare å vente.

Nå er han operert, og fått cellegift flere ganger, det tålte han ikke så bra så han har värt ganske dårlig..töft å se han slik...

Men legene er positive, det ser ganske bra ut så vi håper at han klarer seg..

 

Jeg var veldig bekymret en stund at det skulle gå utover babyen, så mye stress og sorg..men det har gått overraskende bra, han er nok en töffing

Nå gleder vi oss alle sammen, ikke minst pappa til å få sitt förste barnebarn..

Du får ha lykke til, pröv å tenke positivt, det kommer nok til å gå bra

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Pappa fikk kreft nå i vinter! :-(

 

Han er nå operert og ferdig med stråling,og alt ser bra ut mht. kreften!

 

Men det har tatt på, både på familien og ikke minst han selv!

Og han må trene seg opp igjen, og gå ofte til kontroller!

 

En forferdelig sjukdom!!!

 

[Mamma 06 & 07 <3]

Min farmor fikk eggstokk kreft noen måneder før jeg hadde termin med førstemann. Det var utrolig trist særlig fordi jeg selv har hatt eggstokk kreft som 16 åring. Følte at mange sår ble rippet opp igjen da, men kom oss igjennom det. Det viktige oppi alt er å ta vare på seg selv og babyen å prøve å ta de verste reaksjonene etter graviditeten.