Lov å si frekke komentarer til tynne men ikke tykke?

[vero86]

Yes, da lager jeg et krangleinnlegg/diskuteringsinnlegg. Her inne rakker jo folk ned på tykke og tynne om en annen. Men, jeg tenker mer på i real life jeg da. Fordi det virker nemmelig slik, at det er IKKE stykt å si til en person som er tynn at hun/han er tynn, ser syk ut osv. Men viss du sier: så tykk du har blitt! Så blir du skutt ned. Jeg selv har sletet med at jeg var alt for tynn i mine tenåringer, og ble mye mobbet for det.Men det er liksom ikke like "ille"som å bli mobbet for å være for tykk. FAKTISK så kan tykke slanke seg, men jeg som var tynn spiste som en hest og hadde gått næringsvet!

 

Komentarer som: må du spise litt mer potetgull og bli litt tykkere, og off så tynn du er var vanlig...

 

Hvordan hadde de reagert viss jeg sa: må du spise litt MINDRE du!

 

Jeg har INGENTING imot kraftige mennesker, og ikke imot tynne. Men jeg synes at det er dumt at det er "Lov" å mobbe tynne personer...Burde ikke være lov å mobbe noen! Men skal love dere det, jeg sitter inne med maange gode komentarer viss noen våger seg å si noe til meg nå

[Yrha]

Jepp, jeg var også altfor tynn i hele oppveksten. Fikk kommentarer hele tida på kroppen min og hvor tynn jeg var, og det har ført til at jeg ikke har et naturlig forhold til kroppen nå. Sliter veldig med å delta i sport og andre aktiviteter der jeg må bruke kroppen, og har nærmest fobi mot nakenhet.

 

Så om man er tykk eller tynn, så burde de samme reglene gjelde for kommentarer!!

[Anonym bruker]

Er så enig med deg!!! Når jeg gikk på skolen hadde jeg ei venninne som hele tiden sa til meg : åh, du er så tynn. En dag randt det over for meg og jeg sa tilbake: åh, du er så feit( hun var faktisk smellfeit). Men hvem var det som måtte inn til rektor? Jo det var selvsagt meg. Jeg forklarte situsjonen, men fikk ingen medhold eller forståelse.

Det er liksom "lov" å si til en person at den er tynn, men det er ikke lov å si til noen at man er feit. Da er man frekk da.

Det er minst like mange fordommer mot tynne i samfunnet som mot feite. Men dette er helst fra hunkjønn. Sier ikke at det gjelder menn, men det virker som det er flest kvinner som rakker ned på tynne kvinner.

[Anonym bruker]

Stakkars dere tynne mennesker. har faktisk en venninne med det samme problemet hun fikk gå opp i vekt diett på helsestudioet hadde klaget lenge over at hun ikke gikk opp i vekt hadde prøvd alt... da jeg spurte hvordan det gikk med dietten sa hun uff jeg orker ikke spise så mye grøt og drikke så mye melk. nei ikke sympati fra meg gitt

[Gjest]

hva når man får høre at man er drit tykk når man egentlig er tynn da? brukte alle skoleårene mine på å tro jeg var tykk og når jeg ser på bilder fra den tiden var jeg nærmere skjelett... morro å gå rundt å tro at man er diger for at alle sier det også er man ikke det likevel:(

[Anonym bruker]

Så enig så enig med HI.

Har alltid vært for tynn og fått bøttevis med kommentarer....

Hadde også en periode der jeg hadde deprsjon og var svært tynn og blek. Det er faktisk ikke hyggelig å få høre det HELE tiden at du rett og slett ser syk ut!!

Jeg har forresten alltid spist akkurat det jeg har hatt lyst på, så jeg har ikke slanket meg heller. Er bare slank.

 

Så pass kommentarene deres..........

[Anonym bruker]

Jeg er selv en slik supertynn, og har opplevd at tykke mennesker automatisk er negativt innstilt til meg - netopp fordi jeg er slank og de ikke. DET plaget meg mye i oppveksten. Det var de som var værstingene når det gjalt mobbing pga kroppstørrelse.

 

Nå i mer voksen alder opplever jeg at kraftige/tykke mennesker unngår kontakt med meg, selv uten å kjenne meg.

 

Men kan jeg klage på det??? Nei, selvsagt ikke... for det er ikke lov å si noe som helst om tykke/fete mennesker...

 

Og, forresten, deter IKKE kult å være stappmett på restaurant og få spørsmål fra servitøren: er du sikker på at du ikke skal ha litt til? Du ser jo litt spinkel ut...

[*Vi blir 5*]

helt enig med HI her...merkelig at det er så få som vet dette...Kan tynne mennesker har føleser også lissom??

Urk..har ei feit venninde som alltid har sagt til meg at det er så styggt å være så tynn som jeg var og "fytti grisen du ser jo syk ut"..det er så utrolig dårlig gjort og ikke minst veldig frekt!Ser sykt ut å være for feit også...ser ihvertfall ikke sunt ut...Det gjør det ikke med for tynne folk heller...men er så rart at ingen feite har forståelse for det...

[Mamma'n til Thias]

Det slo meg plutselig at mange overvektige kanskje "mobber" tynne som et forsvar....

 

jeg tror ikke på generalisering, men av de som har en negativ holdning til tynne mennesker, er kanskje mye et forsvar i forhold til egen kropp...

[Anonym bruker]

Tror og det er et slags forsvar fra overvektige når de kommer med kommentarer om hvor tynne og stygge andre ser ut. Jeg har alltid vært syltynn og har fått utrolig mange stygge kommentarer. er heldigvis en person som ikke tar meg veldig nær av ting, men har blitt såret mange ganger når folk har sagt rett ut til meg at jeg var stygg og så syk ut. Skjønner ikke hva folk tenker på når de sier sånt... Jeg kunne aldri sagt det til noen uansett om de var feite eller tynne..

[fricke *med Lone Amalie*^^]

vero, jeg må skrive under på denne jeg... har samme problemet..

"så¨tynn du er, nå må du spise, spiser du ikke nok..." osv....

 

var en som kom bort å sa til meg at jeg så syk ut og måtte legge på meg. og jeg eksploderte og spurte om hu ville sagt det motsatte til en som er stor? nei, det ville jo være uhøffelig fikk jeg til svar da... 'men føler strengt talt at det blir det samme jeg altså.. er ikke så kult å få slengt i tryne at du er for tynn.

 

og en annen ting er jo klær...

er man for stor, kan man få klær fordet... men er man for tynn må man brått i barnebutikker.. og det er UMULIG å legge på seg...

 

[doffine]

Tenkte jeg som kraftig kansje kan si noen ord her..

Jeg har venner i alle aldre og i alle vektklasser... En ting jeg har lagt merke til i omverdnen vår, er at om en er undervektig, så er en godtatt uansett.Samfunnet har ikke noe problem med å være hyggelig mot en slank og tynn person. Og visse steder så er det jo supert jo mindre en veier. Er en overvektig, så kan alle gjøre hva de vil, kalle deg godzilla, si trampelyder og går etter deg for å sjekke om aslfalten holder, bare for å vise at de mobber deg sikkelig. Og klær?? Eh.. ekke store utvalget, striesekker eller mammas gardiner fra 70 tallet. Og en blir så beglodd om en går på restaurant. Uansett hva for en restaurant en velger.. Eller behandling fra helsevesenet.. men der blir virkelig undervektige og overvektige behanldet like dårlige.Men dette gir ingen andre rett til å behandle en overvektig eller en undervektig slik de gjør.. Er en ikke helt A4, så blir en beglodd, trampet på og spytta på av andre.Overvektige og undervektige samme følelser. Vi tar oss nær av dette.. og det er bitre og såre tårer som renner nedover kinna flere enn en gang. Selv har jeg insulinresistans, så hos meg er det ikke usunn mat eller bare godis som er grunnen. Men det er det ingen som ser, de ser bare ei med valker og stoore pupper. Glemmer aldri et pub besøk jeg hadde for noen år siden... En mann kom med et glass vann til meg, tok fra meg ølen og sa.."du har fått i deg mer enn nok kalorier"...

Uansett vekt, så har alle følelser... og tykk eller tynn. Det er ikke moro å få slengt at nå må du ete potetgull, eller ta deg en gulrot du...

[Anonym bruker]

Jeg er selv kraftig, har alltid vært det, og en av mine beste venninner har alltid vært tynn, og prøvd å legge på seg. Jeg veit at det er like sårende for henne å høre at hun er tynn som det er for meg å høre at jeg er tjukk.

Vi har prata om dette mange ganger, og det koker vel ned til at det er kritikk på utseende som er sårende i begge tilfeller. Og ikke nok med det, de som sier noe, sier det ofte i en belærende og bedrevitende tone, som om de skal opplyse oss om noe vi veit. Dette er veldig frustrerende! Jeg har kjent denne venninna hele livet, og vi begge har fått tenårene "ødelagt" eller sterkt prega av sånne kommentarer.

De som kommenterer andres vekt, uansett vei, aner trolig ikke hva dette gjør med en person. Det stikker veldig dypt, særlig om dette er et "problem" i utgangspunktet for den de sier det til.

Jeg veit at for hver gang jeg har prøvd klær og grått mine modige tårer over at buksa var for trang i livet eller at jeg ikke fikk toppen over skuldrene en gang, så har venninna mi slitt med å finne klær som hang på henne rett og slett.

Det er ikke verre å kommentere tjukke/kraftige folks utseende enn tynne, eller omvendt for den saks skyld... For vedkommende er det akkurat like sårende uansett!

Jeg håper at hvis noen her inne er av dem som kommenterer andres utseende, at de tenker seg godt om.. Det er sårende i begge tilfeller, men sier alltid mest om den som åpner kjeften;)

[Gjest]

på barneskolen var det en gjeng med jenter fra klassen min... Jeg var jo imin egen verden sammen med min venninne- vi hang i stallen og brukte skolen som noe vi MÅTTE være på for å repetere det vi allerede visste...

Denne jentegjengen hadde en slags greie om at de MÅTTE spionere på noen. MÅTTE henge ut noen, MÅTTE erte noen.. Jeg var så innmari heldig å være født med atopisk eksem, så jeg fikk jo høre at jeg så ut som om jeg hadde skabb, at det så ut som om styggen hadde lagt egg i trynet mitt og at jeg var så liten og tynn at jeg skulle dumpet et par trinn. Jeg var den som ALT var feil med..

 

De SOM ertet, var de store kraftige jentene, de med kviser etterhvert og de med tannregulering, bolleklipp, hjemmesydde klær osv..

 

Det tok lang tid før jeg skjønte at meningene JEG hadde om de kunne "felt" de dengang. Jeg skjønte ikke at jeg alene hadde noen verdi på linje med disse notoriske mobberne.

Jeg tok imidlertid aldri igjen. Tror jeg tok igjen når jeg begynte på ungdomsskolen? Uten å egentlig gjøre det med viten å vilje?

 

FOR: Da strakk jeg meg i været, oste av selvtillitt (siden skolen var et isolat for meg, så hadde jo jeg LIVET mitt i stallen og blant andre enn skolen og klassen)- jeg hadde jo venner fra andre områder. Kjekke mennesker på min alder som faktisk kom i klassen vår når vi begynte på ungdomsskolen. Jeg har alltid vært skoleflink, snill, høøflig og veloppdratt så JEG ble klassens talskvinne. JEG ble den som hadde jentegjengen. Men den SNILLE. Her var det ikke rom for misunnelige dilteræver.. Jeg fikk et par modell oppdrag for noen magasiner med hestene mine. Jeg hadde flere beundrere men hadde ikke tid..

 

I voksen alder har alle disse jentene etterhvert både giftet seg, fått barn og skilt seg. De verste mobberne har forfalt noe helt vanvittig. De HAR BLITT feite. De kan ikke si det er sykdom eller gener eller noe. De har LATT seg forfalle. Går rundt i kjipe klær, ser ufreshe ut og sitter med sånne jobber ingen andre vil ha- om de i det hele tatt jobber.

 

Jeg- som mobbeoffer i hele barneskolen har kommet meg dithen at NOEN straffer ALLE som skal ha straff uansett... Det er en MENING med alt. Konsentrerer man seg mer om alle andre enn seg selv, så risikerer man å gå på en skikkelig smell!!

 

Jeg drar til hjemstedet mitt i ny og ne for å handle eller ta noen besøk. Jeg FÅR selvtillitt av å se disse tidligere arrogante, ONDE mobberne ha fått sin "straff"--

 

Og dersom jeg hører at ungene mine erter eller mobber noen- DA får de se MOR STRENG!!