Gjest Skrevet 19. juni 2007 #1 Skrevet 19. juni 2007 datteren/sønnen deres på 15-16 år hadde kommet hjem og fortalt at han/hun ventet barn? Uff, om noen år kan det være realitet... Jeg tror jeg hadde fått helt angst..
Fløffy Skrevet 19. juni 2007 #2 Skrevet 19. juni 2007 Slapp av litt, frøken!! Tror ikke vi klarer å forestille oss dette. Hadde jo vært mange faktorer som hadde spillt inn, tror jeg. Hva med å begynne seksualundervisningen litt tidlig - blås opp kondomer i barneselskap i stedet for ballonger...!? Reaksjoner fra andre foreldre trenger man ikke å ta hensyn til...!
Gjest Skrevet 19. juni 2007 #3 Skrevet 19. juni 2007 Tror jeg hadde besvimt jeg... hehe.... Han må lære å ta konsekvensene av sine egne valg,og hvis han først har bestemt seg for å ha sex så tidlig så må han ta konsekvensene. Men jeg håper seriøst han venter til han er eldre enn 15/16...*satse på at faren og jeg er gode forbilder*
varg veum Skrevet 19. juni 2007 #4 Skrevet 19. juni 2007 hadde ikke hoppet i taket av glede akkurat men måtte jo bare taklet det på en eller annen måte-- kommer også an på hvordan barnet mitt haddde vært...moden eller umoden utrolig store forskjeller i den alderen..
Gjest Skrevet 19. juni 2007 #5 Skrevet 19. juni 2007 eldstesønnen min blir 10 i august,så det kan jo bli en realitet om få år. men den tid den sorg.. prøver heller å lære de sunne holdninger å snakker om det meste mellom himmel og jord,ingen ting er tabu (self på barnas nivå da,hehe) kan ikke tenke på alt de unge kan komme bort i,da blir man gal:) men skjønner poenget ditt:)
Gjest Skrevet 19. juni 2007 #6 Skrevet 19. juni 2007 uff, jeg vet ikke om jeg har tenkt igjennom dette her jeg. det er faktisk et helt LIV vi skal ha ansvar for. vi skal lære de å gå og å snakke, lære dem moraler og etikk og alt sammen... hva hvis jeg ikke klarer det da? hva hvis stakkars Anniken ender opp som narkoman når hun er 12? bare pga meg? uff,. nå får jeg mamma-angst...
ana baroma Skrevet 19. juni 2007 #7 Skrevet 19. juni 2007 Det går nok helt fint:) Det viktigste jeg kan gi mitt barn, er tryggheten på at uansett hvor ille det er, så kan hun komme til oss som er foreldre å fortelle det. man skal stå for det man gjør, og ta konsekvensene av det. Men man må ikke fordømme noen på livstid for de gjerninger man måtte finne på å gjøre. man kan komme ut for mye rart, alt fra graviditet i ung alder til nasking i butikk.
Gjest Skrevet 19. juni 2007 #8 Skrevet 19. juni 2007 Ja jeg er fast bestemt på å si klart ifra at hun kan komme til oss med problemer hun har kommet opp i. hvis hun f.eks skulle finne på å drikke seg full syns jeg det er mye bedre å ringe og si det så vi kan hente henne enn at hun sover i en grøft fordi hun er redd for å få masse kjeft når hun kommer hjem. og at hun forteller det hvis hun blir gravid så vi kan hjelpe henne istedenfor at hun prøver seg på hjemmeabort som vi ser noen unge jenter prøver på, fordi de er redd for å si det til foreldrene... Nei, vi får bare prøve å være så gode foreldre som mulig... mange har jo klart det før oss =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå