spiseforstyrrelser igjen?

[Anonym bruker]

hadde spiseforstyrrelser for noen år siden, og de ble vel aldri helt borte..

da jeg fant ut at jeg var gravid, bestemte jeg meg forat nok var nok, nå var det babyen i sentrum, ikke meg.

 

dette har egentlig gått veldig bra. inntil nå nettopp.

har gått opp femten kg til nå!

dette er skikkelig hardt for meg, vet det virker veldig overfladisk, men tankene om at jeg er tykk kommer snikende.

lege og jordmor har ikke sagt noe, men jeg klarer ikke slå meg til ro med det.

 

er 156 høy, og veide 45 kg før jeg ble gravid.

nå ser jeg jo at vekta begynner å krype over 60 kg, og jeg blir fra meg.

elsker babyen min, og vil at hun skal ha det bra. derfor spiser jeg normalt. men jeg hater det jo.

 

også leser man jo om mange her inne som bare har gått opp 6 kg, liksom. blir jo ganske sjalu da;)

 

vil bare påpeke at jeg har en fantastisk mann som syns jeg er vakker og alt det der.

 

måtte bare få det ut.

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat på samme måte som deg. Har også lagt på meg 15 kilo, og syns det er helt jævelig.

Tenker så klart først på ungen, men når jeg har slitt med spiseproblemer i snart 10 år, så henger tenkene der fortsatt.

Gleder meg noe sinnsykt til jeg har født og kan begynne å trene slik jeg gjorde før svangerskapet. Men gruer meg noe veldig til den første tiden etter fødselen. Kommer til å føle meg helt jævelig.

Håper ikke at tankene mine ødelegge for min forhold til babyen min...

[Anonym bruker]

Kjenner til det trollet. Jeg er 161 cm og veier nå 95 kg, så kanskje det hjelper...? Vet egentlig at det ikke har noe å si, vekta og å sammenligne seg med andre har ikke noe med saken å gjøre, vel? Egentlig? Jeg vet hvordan tankene sniker seg innpå og tar over hodet ens, sånn har jeg det når det kommer en raptus. Jeg hadde spiseforstyrrelser for lenge siden, fremdeles kommer det noen ganger på meg noen tanker som jeg føler nesten ikke er mine, men et - ja, troll som flytter inn i hodet mitt og forteller meg at nå skal jeg ikke spise. Finner nøkkelen inn gjennom en komentar fra noen, noe jeg leser, eller opplever i klesbutikken...

 

Prøv å tenk at det går over. Du har "besøk" fra en gammel dårlig kjenning, hvis du lar være å sette deg ned og "prate" med ham, så gidder han til slutt ikke plage deg lengre. Tror du ikke det? Har dessuten hørt at det å ikke spise trigger (fysiologisk) flere sånne tanker, så om du virkelig vil kaste ut den parasitten, så prøv å spise noe sundt og godt.

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

takk for svar!

det er veldig godt å høre at det er flere som har det sånn.

og det er som dere sier,vi har jo babyen i fokus, men det er så jævlig med alle tankene som kommer snikende. prøver å ikke tenke slik...

 

det er sant man ikke skal sammenligne seg med andre, men det er hvertfall ikke lett.

 

får jo dårlig samvittighet overfor babyen også, siden jeg også gleder meg til å få henne ut. selvfølgelig mest fordi jeg gleder meg til å treffe henne, men også fordi jeg håper på å bli "meg selv" igjen.

 

bryr meg ikke om strekkmerkene jeg har fått, men kiloene, de hater jeg.

[Anonym bruker]

Du må bare ikke bry deg om vektoppgangen til andre her inne=)

Alle er forskjellige, og når du var så tynn i utgangspunktet, så er det jo klart at du legger på deg mer enn de andre også=)

(Sier ikke at de andre er tykke, altså..)

 

Du har sikkert også den fordelen at kroppen din blir som før igjen etter fødselen. Jeg derimot, er nok av dem som må slite litt mer for å få formen tilbake.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du var jo ganske tynn i utgangspunktet da, så det kan godt hende at kroppen din "trenger" disse kiloen for å klare en fødsel og det "slitet" som kommer etterpå. Jepp, amming, våkennetter, trilleturer, alt krever ekstra energi og tror kroppen stort sett er flink til å tilpasse seg selv.

 

Også har det seg sånn at de fleste av de som legger mye på seg, tar det fort av igjen etter fødsel. Ikke alle, men de fleste, og hva er vitsen med å "plage" seg under svangerskapet, hvis alt kommer bort uten slit alikevel etterpå???? Kos deg med graviditeten, og de "frodige formene dine" (som det står i svangerskapsbøkene), nyt denne tidne, og vent med å gjør noe med vekta til etterpå,-hvis du etter et lite år ikke er nede i "matchvekt" så skal du ikke stresse. Du har vært syk, og kan hende kroppen endelig har funnet sin perfekte "matcvekt", og det kan hende denne er tyngre enn hva du har brukt å vært... Barnet skal uansett være det viktigste i livet ditt fremover, det bør iallefall slippe å stille som andrevalg etter ditt utseende )

 

Lykke til !!

 

2.gangsgravid ex-anorektiker

[Anonym bruker]

Det ser ut som om du er en kopi av meg...

jeg også har i mange år slitt med spiseforstyrrelser, har gått til psykolog og kom meg nogenlunde på beina igjen før jeg plutselig merka at jeg var gravid

ooops! Men bestemte meg for å la all fokus ligge hos barnet, tenke at det ikke er jeg som går opp i vekt, men barnet....

jeg også var 45 kg når jeg ble gravid (165 høy) og sjokker var stort, sammen med skuffelse og et gisp når jeg runda 60 kg på sist kontroll....og jeg har for lengst innsett at jeg ikke får noen 16 kg tung unge, så er nok litt vekt som har lagt seg litt her og der (pupper og rumpe) men heldigvis liker sambo det, siden jeg ikke hadde så mye fra før som han sier......

nå er det ikke så lenge igjen....og etterpå så får vi trille mye, spise sunn mat, for vi vil jo beholde melka

forbrenner litt ved å amme, og det er kjempebra for babyen!

og det viktigeste for resten av livet!

vi skal vere gode forbilder og gode rollemodeller!

for jeg vil ikke at jenta mi skal plage seg selv med de tankene jeg har plaget meg selv med i mange år!

 

stå på!

vi er snart i mål

[Siljevanilje:)]

Hei på deg. Jeg var en gang 90kg, og var ukomfortabel med det. Så har jeg slitt mye med depresjoner, og brukt slanking som en "kontrollmetode" for å klare å takle hverdagen. Jeg var begynt å bli rimelig fornøyd da jeg var 78kg. Hadde brukt flere år og mange feile metoder for å kommme dit. Et og annet sykehusopphold ble det også. Stakkars kroppen min må igjennom mye rart... Men så ble jeg gravid, da. Og nå har jeg gått opp nesten 20kg. Jeg har regel rett ikke lyst å vise meg offentlig, og det skal bli helt fantastisk å få begynne å slanke seg igjen...

 

Jeg ville bare si at du ikke er alene.