Anngående arv.....

[Hannemor]

Blir litt sånn lei meg jeg når man tenkter egne barn og ikke alle barn. Mamma gjør også det. Hun eier huset hun og samboer har bodd i i 25 år, fordi hun kjøpte det av han. De bor fremdeles sammen, men mamma er veldig flink til å gni inn at alt er mitt.

Mens jeg har sagt at det vil jeg ikke høre noe om, for selvfølgelig skal mammas samboer få bo der om ho skulle dø først. Og selvfølgelig skal jeg dele med mine 3 stesøsken.

 

Men hos min far har de skrevet testamente for å sikre at de skal kunne sitte i uskiftet bo. Vi skal alle få likt av oss 5 barna. Men jeg har ikke noe ønske å arve noe etter min far. For han har ikke gitt meg noe når han levde. Så jeg skal selv inngå en skriftelig avtale med mine halvsøsken om at de arver 90% på deling, og barna mine 10%.

 

Tenk dere godt om før dere deler barn opp i felles, særkulls eller hva det nå skulle være. For er ikke sikkert barna selv tenker slik. Og det er faktisk de som er voksne når den tid skulle komme. forhåpentligvis!

[Reveenka]

Hvorfor ønsker du å frasi deg arv - eller rettere sagt frasi deg arv på dine barns vegne?

[Travelmor]

Jeg henger meg på Reveenka, og lurer på det samme?

[Hannemor]

Rett og slett fordi jeg aldri har vært del av hans liv, og ikke mine barn heller. Mens mine halvsøsken har han hatt hovedomsorgen for.

 

Han har en datter til som han har adoptert bort, og jeg vil likestilles med henne. Men i følge loven kan jeg ikke det. Men jeg kan inngå avtale med mine halvsøsken.

 

Jeg har ikke foreldre for å tjene penger på at de dør, men for å ha dem i live. Jeg håper de har brukt opp alt mens de levde.

 

Og barna mine arver sikkert nok uansett, siden både mine og fars foreldre er skilt. Jeg er "enebarn" hos mamma, og faren er også enebarn. Og jeg håper de tenker som meg når de blir voksene.

[Reveenka]

Men du har jo krav på det etter loven.

Du skriver at barna dine nok arver likevel; etter din mor.

Jeg trodde også alltid at mine foreldre ville sørge for at om ikke annet, så ville mine barn arve dem.

Jeg ønsket ikke å miste noen av dem, og så sitte igjen med penger/verdier istedetfor. Men etter moren min døde og faren min ble alene, fant han seg en ny dame - og nå kan ikke pengene og verdiene brukes fort nok opp på den nye dama..... Selvom han og mamma i alle år sa at "det vi har jobbet for, skal gå videre til dere etter at vi er borte":

 

Jammen sa jeg smør....

Det er ikke så mye arven - men tanken som viser hvordan de ønsker å prioritere. Dessuten er det sørgelig å ikke ha noe etter moren sin.

Så her viste det seg at det var viktigst å sørge for å "smøre" den nye dama.....