Strategi

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvor viktig det er for dere å få barn. Så at det var et anonymt innlegg her om å "lure" mannen som ikke ble tatt på alvor. Vel, det er jo en strategi som har funket for mange i århundrer.

 

Dere har ingen garanti for at mannen alltid kommer til å være der, så mange stiller seg spørsmålet "Vil jeg har barn?" "Kan jeg ta vare på et barn?" uavhengig av om de er i et forhold eller ikke.

 

Hvis dere er helt sikre på at dere ønsker et liv med barn (enten nåværende mann er der eller ikke) går det jo an å spørre åpent. "Jeg ønsker et liv med barn. Vil du ha barn?" Gi ham noen måneders betekningstid og krev et svar. Hvis han ikke ønsker barn må dere ta konsekvensen av det uten videre masing. Aksepter et liv uten barn eller gå fra ham. Hvis han ønsker barn kan dere sette en dato for når du slutter på prevensjon. Det kan ta tid å få barn og det er ikke gitt at det klaffer med en gang.

 

Mulig at innlegget mitt virker for lettvint, men det å gi mannen betekningstid uten mas og hvor man sier klart at det svaret som han lander på vil bli respektert har funket for flere enn meg.

 

Det verste må være at mannen drøyer og drøyer og til slutt er det for sent for kvinnen. han fikk det som han ville, men du fikk aldri et reelt valg.

 

Lykke til, jenter!

[Gjest]

Slik jeg forstår det, så ønsker alle mennene til damene her inne barn, men "problemet" er at mannen ikke er klar! Han ønsker barn han også, men ikke akkurat nå! Det er ikke bare bare å gi en tidsfrist heller, for det er jo følelser som må jobbes med!

 

Tror alle jentene her inne respekterer at mannen ikke er klar, vi tar jo konsekvensen av det - bruker prevensjon og prøver å ikke mase så mye!

 

Og strategien om å lure mannen er ris til egen bak - en lurer bare seg selv og kan ende opp som alenemor!

 

Hvorfor anonym HI lurer jeg på?!

[Anonym bruker]

Takk for godt svar. Jeg har jo ikke fulgt debatten her inne så det var greit å få vite at de fleste mennene faktisk ønsker barn. Det er jo bra!

 

Tenker bare at i et forhold hvor den ene vil og den andre ikke vil kan lett ende opp med at det ikke blir barn fordi man ikke skal presse et barn på en som ikke er klar for det. Behovene til den som ikke vil ha barn blir sånn sett viktigere enn behovene til den som vil ha barn.

 

Innlegget mitt var ment som et slags "kom igjen jenter - krev å få dekket behovet for barn", men var litt redd for at det skulle oppleves som kritikk og lite sensitivt.

 

Kjenner jo en del venninner som står midt i en slik problemstilling og vet at dette er vanskelig, samtidig har jeg lyst til å sparke dem bak og si: Dere som alltid lar alle andres behov gå foran egne vil bli yppelige mødre, men det kan hende at mannen aldri blir klar og hva har dere frarøvet dere selv? Ikke alltid disse mennene vet hva som er til beste for dem. :-)

 

Kanskje litt feigt å være anonym. Hadde bare lyst til å lufte tankene selv om jeg ser at de kanskje ikke er helt i tråd med det de fleste på dette forumet mener.

 

[Jumpy]

Det er veldig sant det du sier om at behovet for å få barn blir mindre viktig enn behovet for å vente. Jeg er jo nettopp litt redd for hvor lenge jeg må vente på at han jeg har valgt å leve med skal bli klar. Tror jeg fortsatt at han vil bli klar da. Men har nok innsett at det å mase om baby støtt og stadig er en heller dårlig strategi.

Har forsøkt å stille et slikt ultimatum som du beskriver. Det var i fjor vår og jeg sa klart at dersom du aldri vil ha barn så går vi fra hverandre. Han fikk tenke seg om frem til jul i fjor, og gikk ikke fra meg, noe som vel er en bekreftelse på at han ikke er helt sikker på at han ikke vil ha barn ihvetfall. Men fortsatt er det vanskelig å diskutere noe plan angående familieforøkelse, han er ikke klar for det.