ulykkelig forelskelse

[Anonym bruker]

Er det noen av dere som har opplevd å være hodestups forelsket i en gutt dere aldri fikk? Som dere kunne gjort hva som helst for å fått den dag i dag også, hvis dere kunne valgt? Jeg har det sånn med en, å er redd det aldri vil gå over, at uansett hvem jeg treffer ville jeg allti valgt denne gutten, hvis jeg kunne valgt... Har aldri villa hatt noen så sterkt før, å dette har vart i to år nå, har jo vært me andre i mellomtiden, som jeg også har fått sterke følelser for, men det er liksom ingen av disse som kommer opp mot det jeg føler for han her,,, Jeg kan bare ikke forstå hvordan vi mennesker er sammensatt, for det er jo ingen logikk i å ville ha noen så enormt mye, når han ikke vil ha deg. Å me tanke på gutter en vil treffe senere, så vil jeg allti lure på om han kan være den rette, hvis jeg ikke opplever tilsvarende følelser for denne gutten, noe jeg er redd ikke kommer til å skje mer ganger i livet mitt, ikke så sterkt som dette iallefall...

[Hiv o'hoi]

Jeg har! Eller - jeg var sammen med en gutt i 3 år, så ble det slutt. og det tok meg 6 år før jeg var helt over han. Hele tiden i de 6 årene så var jeg sikker på at jeg aldri kom til å få de samme følelsene for noen andre, men jeg tok feil. og den dag i dag kan jeg ikke engang skjønne hva jeg så i han.

[Anonym bruker]

har det sånn med xen nå,3 år siden det ble slutt og nå er han i hodet hele tiden døgnet rundt!Kikker på tlf heele tiden for å se om jeg har fått mld av han...Blir sprøø,ikke bor han her heller,så jeg får ikke se han heller.Men håper jeg gjør det snart da..

Jeg har tenkt og tenkt og kommer frem til at jeg vil han han,og håper jeg kan få han...

[Anonym bruker]

Hadde det sånn med min første kjærlighet, var 15/16 år og vi var sammen 9 mnd., tok meg faktisk 8 år før han virkelig var ute av tankene min. Hadde jo kjærester etterpå, men hver gang det ble slutt så gråt jeg heller over den første. Selv om jeg nesten ikke har sett han etter at det ble slutt.

[Anonym bruker]

tja, jeg har det ikke nøyaktig som deg, jeg er ekstemt forelsket i en, som er like forelsket i meg. men, vi bor lang fra hverandre, ingen av oss vil bo der den andre bor. usikkert i fohold til hvor i verden han skal bo fra høsten av osv. så vi treffes når vi kan, og elsker hverandre med kropp og sjel, og går så tilbake til hverdagen uten hverandre etterpå. det er utrolig vondt, og jeg håper alltid på at vi en dag kommer til en løsning som funker for begge to. vi har vært bestevenner i nesten 10 år, så vi kjenner hverandre veldig godt, så jeg vet jo a han er den rette. den eneste jeg gutten jeg noen gang gråter over. barnefar gråt jeg ikke en tåre over. men denne gutten, åh, jeg blir helt svimmel når jeg tenker på han. vakker,sterk, smart, snill, morsom. den mannlige utgaven av meg selv på en måte. sukk.. kjærlighet er smertefull. men samtidig deilig.

 

jeg håper du får den du vil ha, HI, jeg unner ingen å gå å lengte etter den man elsker slik jeg gjør. det er ett slit.