Har ødelagt for meg selv:( (utdannelse)

[Chriistina ~ 2pp]

Har skrevet her om det hundre ganger før, men nå er jeg så deppa at jeg må få det ut et sted! Jeg har gått frisørfag i år og trodde jeg ville bli frisør, men rundt juletider ombestemte jeg meg, ville absolutt ikke det (dette var fordi sjefen på utplasseringsstedet mitt var ekkel, og innbilte meg at slik var det overalt). Og jeg mistet motivasjonen etterhvert og fikk da en del fravær dessverre:'(. For nå et halvt år etterpå kunne jeg faktisk tenk meg å blitt lærling allikevel. Dette mye fordi jeg tror det kan være gøy allikevel og fordi jeg begynner å bli skolelei, og jeg ønsker å bli gravid snart og ønsker ikke å gå på skole i mange år til.

 

Når de andre var på utplassering i mai var jeg i syden og har fått fravær på dette og, to uker. Så hvis jeg ser bortifra de to ukene har jeg rundt 20 dager fravær i hele år, men 33 dager inkl de dagene jeg var i syden. Dette er jeg skamfull over. Jeg jobbet på kiwi i noen mnd i fjor og hadde ingen dager fravær fra jobben i det hele tatt og jeg er virkelig ikke den som skulker unna. Jeg gikk ut av skolen med ganske gode karakterer nå og, men pga fraværet så tør jeg ikke å søke lærlingplasss, dette er så flaut:( Arbeidsgiverne kjenner ikke meg og vet ikke hvordan jeg egentlig er. Jeg kan si at jeg var i syden og ditt og datt som er sant, men som han/hun kanskje ikke tror på. Føler at hele året her er bortkasta og nå må jeg gå mindt fire år til på skolen.. Jeg som har drømt om barn i to år allerede.. Huff:(

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Kan ikke gi deg et godt svar hvis det var det du håpte.

 

Jeg er ende år eldre enn deg (hvis tiamor89 betyr at du er født i 1989) Jeg er 28 jeg da. Men jeg egynte på høyskoleutdannelse innen økonomi og it. Men etter et halvt år ga jeg litt opp, klartte ikke matten... Men jeg fullførte første året.

 

Men nå angrer jeg litt på at jeg gjorde det, for hadde jeg gått alle årene hadde jeg hatt en bra utdannelse og en bra jobb med høyere betaling enn jeg har som ufaglært. Selv om jeg etterpå den avsluttede utdannelsen tok ett år på NA- på privat høyskole og har jobb innen IT nå som jeg trives med.

 

Men man finnner løsninger på det meste, også om man gjør feil. Du får ha lykke til- og håpe på det beste. Ikke noe du kan gjørem man kan ikke sette tiden tilbake og gjøre nye valg.

[kaur *har født!*]

Skjønner at dette føles vanskelig. Men på den annen side må man ta konsekvensene av sine valg...

 

Jeg har slitt i ett år nå med min datter som går første året på videregående. Hun hadde 22 dager med skulk første semester. Jeg hadde intes kontakt med skolen en periode. Hun på sin side har klaget over som det går ann å klage på og lagt skylden på alle andre enn seg selv. Hun har gitt blaffen i lekser og sto i fare for å ikke å stå i matte og naturfag. Gymtimene hadde hun ikke møtt opp til. Det var så ille en periode at jeg vurderte å sende henne til faren hennes i ett års tid (i ett annet land...) bl.a for at hun skulle få et avbrekk fra skolen, men også at hun har mere respekt for faren sin som hun ikke ser mere enn to ganger i året. Valgte å gå fra dette. Har i steden sittet flere ganger i uka med matte. Det viser seg at jenta ikke er dum, men vanvittig lat og gir opp så fort et bittelite problem viser seg. Selv om jeg har vært sykemeldt, har jeg stått opp kl 6 om morgene for å sørge for at hun kommer seg til skolen til rett tid. -men det hjelper så innmari lite, når hun bruker 2 timer på badet. Det er begrenset hva man kan tvinge en 16 åring til.... Jeg har til og med gått ned på rommet hennes og tatt dyna hennes med meg opp. - Men det har skjedd flere ganger at hun faktisk ikke har gått å skolen, men lagt seg til å sove når jeg har dratt på jobb (da jeg fremdeles jobbet).

Jeg har vært fristet til å la henne seile sin egen sjø, og la henne ta konsekvense av egne valg...men hun er bare 16 år, og tydelig ikke voksen riktig ennå og må styres. Jeg blir innmari provosert! Jeg jobber 100%, har stor familie jeg må forsørge og studerer på deltid og får gode karakterer, og så skylder det late dovendyret på at det er alle andre sin feil...at jeg er for streng og at hun ikke er 100% på bølgelengde med stefaren sin (som gjør ALT for henne) Man må bare regne med at dersom ikke klarer å holde avtaler om å være hjemme til midnatt men kommer kl 0200 som om ingenting har skjedd, så kommer jeg til å kjøre byen rundt for å hanke enne inn, og er på telefonen ett minutt over 12. Eller ransaker rommet for røyk, alkohol og det som verre er...

Og at stefaren blir irritert over at det kun kommer eder og galle ut er kanskje ikke så rart.

Nå har hun ikke dumpet i hverken naturfag eller matte....men i kroppsøvning! Kan ikke fatte at det er mulig! Det er jo nok bare å møte opp til timen!

Jeg har ordnet det slik at hun har fått lege-erklæring på at hun har vært plaget med vondt i hodet og søvnvansker. Uten det ville det bli vanskelig med praksisplass.

Gudskjelov virker det som om hun har skjerpet seg på alle områder, og er rimelig grei å ha i hus om dagen... Men fyttikatta....heller 4 bleieunger på en gang, enn en tenåring!

 

Tror nok at du enten må skaffe deg en lege-erklæring eller ta året om igjen. Tror kanskje at noen år på skolen ville være lurt, før du begynner å tenke på barn. Du skal faktisk også forsørge barnet...

Det voksne ville nok være å ta konskekvensene av egne valg...og rette opp i det. Det er aldri forsent!

[kaur *har født!*]

...må bare legge til at det ikke var meningen å komme med et slikt utbrudd... jeg kjente bare at det begynte å koke pga av min egen datter.

 

Men som sagt. Det er ikke forsent å gjøre noe med det. Det er bedre å gjøre det nå, mens du ennå er ung. Det er dessuten nå du har lov til å feile... slik at du lærer av det.

 

Lykke til

[Mor til en stor og en liten]

Du har jo mange år foran deg til å gå skole, så ta tak nå og fortsett der du slapp! Barn syns jeg bør komme når man har fått seg utdannelse og stabil økonomi. Du er jo ung enda. Lev livet og ha det gøy!

 

Har en søster på samme alder som deg og jeg tror jeg hadde gitt henne en moralpreken om hun hadde begynt å prata om barn nå, når hun ikke er ferdigutdannet. Selv om hun er forlovet med en kjempe ok fyr!

[Sjokoladebananer]

Heidu! Skjønner at du ikke har hatt det helt lett, men det er lov å "surre" litt og lure litt før en finner ut hva en virkelig vil! Og det er det faktisk mange som har forståelse for! Jeg synes du skal la det som har hendt være hendt, skrive en søknad til ny lærlingeplass og levere den personlig rundtomkring. Da får du muligheten til å ta en prat og gi dem et eget inntrykk av deg før de ser fraværet på papiret. Og dersom du føler for det, kan du ta det opp med dem og prate direkte. En ærlig jente med selvinnsikt, som tør stå for det hun gjør og ikke gi opp, kan gi et vel så godt inntrykk som null fravær! De som ansetter har ofte vært ute en vinternatt før de også. Så; det er bare å stå på! Ikke gi deg!

[Tigermor.]

Hei.

Jeg er lærling nå og var også veldig spent på om jeg i det hele tatt ville bli tilbydt noen lærlingeplass pga mitt store fravær på videregående. Jeg er ikke rettighetselev og derfor var jeg ikke garantert lærlingeplass eller mere skole (jeg er 25år).

PÅ intervjuet med lærebedriften kommenterte arbeidsgiveren det store fraværet mitt og lurte på grunnen til hvorfor det var så stort.... Jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne (vanskelige familieforhold ++ en periode osv) men sa også det at jeg hadde vokst og utviklet meg endel de siste årene, iallefall etter at jeg ble mor, og at jeg ikke var noen "skulker".

Jeg fikk iallefall lærlingejobben, så ikke vær redd for å søke selv om du har mye fravær...man gjør mye dumt når man er ung, og det finnes nok mange arbeidsgivere der ute som tør å gi deg en ny sjangs til å bevise at du duger =)

[litakine og Theodor]

Synes du skal søke jeg, hvis du vil gå lærlingtiden din. Du burde jo ringe rundt og snakke med en eventuelt sjef, høre om du kan levere søknad og hvis vedkommende sier ja, så forklarer du fraværet ditt. Folk flest er ikke så sneversynt som man tror, og at du har slitt litt på vgs tror jeg ikke er noe uvanlig problem (har selv fullført vgs ifjor, så vet jo litt, man er jo relativt unge når man går der, og man modnes jo eldre man blir)

 

[Plutselig_gravid]

Søk på lærlingeplass du. Vi fikk besked om at ja - det var fraværet de så på og ikke karakterene. MEN, du kan fint forklare fraværet ditt. Si rett ut at du var skolelei. Tro meg - de har selv gått 9-12 år skole i strekk og de vet hvordan det er å være skolelei. Du vil jo også levere attest fra den kiwi jobben og da ser de at du ikke er en unnasluntrer når det gjelder jobb.

Det går så fint atte:o) Flere venninner av meg innkludert meg selv har forklart fraværet med at vi var skolelei - og reaksjonene har vært at de har ledd og sagt at det skjønte de veldig godt:o)

 

Bare pass på å vente med å få barn til du har opparbeidet deg rett til fødselspenger eller rett til stipend og lån ved permisjon:o) Jeg personlig ville ventet noen år, men ditt valg:o) Går kjempebra å kombinere studier med barn, men det er tøft.

 

Lykke til:o)