Det er håp for alle...:-)

[*maja*]

Vil bare fortelle min historie.. for alle dere som venter på mannen!

Vi har vært samboere i snart ti år, han har hatt fast jobb i sju år og jeg i fem år. Vi har alltid hatt egen leilighet med plass for barn, og god økonomi. For vel ett år siden flyttet vi inn i nytt hus. Jeg jobber i barnehage og har vært klar for en liten en i mange år...

Det skal sies at jeg har vært inne på tanken om at det ikke blir noe barn, og at jeg bør komme meg videre og finne en annen.. Men så har jeg da altså holdt fast ved min mann, og ventet og ventet og ventet..

 

Det siste året har jeg merket at han har blitt stadig mer postitiv til barn og selv tatt initiativ til å snakke om det. Jeg har forsøkt å holde meg hard, og ikke snakke for mye om det.. Og for all del ikke mast!!! Det fungere i allefall ikke. I løpet av mars var avtalen at vi skulle prøve litt utpå våren.. men jeg har likevel ikke vært helt trygg på at han har holdt ord. Men forige uke fikk jeg en bekreftelse; Han spurte når vi skulle prøve, for nå var han skikkelig klar!!! Så nå ser vi begge fram til neste eggløsning, som er nå på fredag...

Det er så godt å tenke på at dette ikke er noe jeg har tvunget meg til.. men bare hatt tålmodighet til å vente på han!! Og han har sagt det mange ganger denne uka.. Jeg har vært utrolig tålmodig!!

 

Lykke til alle som venter på sin kjære!!! Det er verdt det.. Vi er begge i en lykkerus..

[Gjest]

Sååå koselig da! Håper det klaffer fort for dere, det fortjener du som har vært så tålmodig!

Kan jeg spørre hvor gamle dere er? Klem fra Ine

[Jumpy]

Hei

For en lykkelig historie. Du har nok rett når det gjelder dette med masing, jeg er like irritert på meg selv hver gang jeg lurer inn slike teite kommentarer om barn til han. Skal holde meg hard jeg også fremover, for jeg er nemlig ganske så overbevist om at det du sier stemmer i de aller fleste tilfellene. Får jo ikke akkurat følelsen av at jeg kommer noe lengre de gangene jeg maser heller.

 

Takk for at du deler historien din med oss.

Jeg lurer også litt på alderen deres. Vi nærmer oss 31 begge to.

 

Klem

[*maja*]

Vi er passert 30 begge to nå.

 

Jeg har også følt at å mase bare gjør ting verre. Da har jeg heller fått til svar at han aldri vil ha no barn.. Etterhvert har jeg vel funnet ut at små drypp med ting vi kan gjør når vi har barn, og å fortelle om fine opplevelser jeg har hatt med venner og barn, er ting som har gjort han mer positiv. Likevel tror jeg det er viktig å gjøre det helt klart for mannen at en faktisk ønsker seg barn! Å si det i en bisetning trenger ikke å bli oppfattet som et brennende ønske.. Menn trenger ofte å få det inn med teskjè:-)

 

Lykke til alle sammen!