fødehistorien min (en tøff fødsel)

[mari~m/ lillebror.]

jeg ble innlagt på sykehuset 6 juni og etter en times regestreing og mye venting, fikk jeg min første modningspille i 11.00 tiden. etter 5 timer ble jeg lagt på ny ctg registreing, som viste at babyen var kjempe stresset og tydlig ikke tålte kuren. de bestemte derfor at de ikke turte og gi meg kur nr 2 denne dagen, men at de ville vente til neste dag, og vurdere det etter en ny ctg registrering.

morgenen etter ble det tatt ny registrering som viste at nå hadde babyen roet ned, og det ble bestemt at jeg skulle få tabelett nr2, men akkuratt da hørte jeg et knepp i magen, og plutselig stod jeg der i en mega vannpytt. ja, sa jordmor da blir det ingen ny kur på deg, da er det bare å vent på at riene skal starte. hun sjekket om det var modent, og det var det ikke, samt at jeg hadde 1,5 cm skjededel. så derfor trodde vi dette kom til og ta sin tid, men riene kom fort, tettere og tettere. etter en time sjekket jordmor opningen og da hadde jeg 3 cm opning og etter bare 1 min hadde jeg 4 cm. jeg skulle egentlig ha epidural ved 3 cm på grunn av høyt blodtrykk, men dette trodde vi ikke vi hadde tid til, for det virket ut til at dette kom til og gå fort.

etter 1 time til hadde jeg full opning, og begynte å få pressrier, det var da jeg merket at noe ikke stemte, for det kjentes ut som om hode stod på skjeiva langt oppe. etter nok en time med pressierer som jeg måtte holde igjen, ble gyn.lege tilkalt, og det ble bestemt at de ville avvente og se om han snudde seg og derved kom, om ikke skulle de hente han ut i 16.00-17.00 tiden. Etter 4 timer med pressrier, som jeg ikke måtte presse på(noe som er det verste jeg noen gang har opplevd) ga jeg beskjedom at nå klsrer jeg ikke mer, og at nå MÅ de hente lege, så kjente jeg plutselig at han løsnet, og sa foresten nå kommer han!!!

Da skjedde alt veldig fort, vi mistet fosterlyden og rommet ble fyldt med leger, (mannen min talte 8 leger totalt). han var ute på 2 pressrier. alle legene stod nede ved sengeenden, slik at jeg ikke såg noe, skjønte jo da at noe var galt, spurte flere ganger om han levde og om alt var bra, men ingen svarte. husker jeg såg bort på mannen min og så at han såg livredd ut. så etter noe som virket som en lang evighet, hørte jeg små grynt, de deiligste grynt jeg noen gang har hørt. han ble fort flyttet over til akuttbordet hvor de ventilerte han og tømte lungene for fostervann. etter ca 20 minutter fikk jeg se min deilige gutt( som fortsatt var ganske blå) før han ble flyttet ned på inntensiv, der han låg et døgn. (da han var født fikk han 0 i apgarskår).

.nå går alt bare bra med han, og alle prøver de har tatt, viser at han ikke kommer til og ha noe mèn etter dette;O)

Så nå bare koser vi oss og er forferdelig takknemlige for at alt har gått bra til slutt.

[conney skal ha nr 2:)]

gratulerer masse med den nyfødte:) Så bra alt gikk bra til slutt..

lykke til videre

[Snart firebarnsmamma! Fødeklar]

Dette hørtes tøft ut! Men så kjempebra at alt gikk bra til slutt!! )) Gratulerer, og kos dere masse!!! )))

[mari~m/ lillebror.]

) tusen takk begge to.

[jentebabymom]

gratulerer