Hva kan hjelpe?

[Anonym bruker]

Sambo sa til meg for noen dager siden at han tviler på forholdet vårt:/

Jeg vart veldig sjokkert for dette hadde jeg aldri trodd, selv om jeg har hatt en prolematisk oppvekst og mye problemer med foreldrene mine nå i senere tid, så hadde ikke jeg trodd at d kunne gjøre slik at han egynte å tvile på mitt og hans forhold.

 

Han sa til meg at han følte ikke at vi hadde noe sammen fordi vi aldri fann på noe ilag eller sammen med andre venner.

Vi finner ofte på noe sammen, men d er litt vanskeli noen ganger fordi han har helt andre filminteresser en jeg. Da er ikke d så lett å sette seg ned å nyte en film ilag. Men jeg sa til han at vi kunne prøve å se mer film ilag:)

 

Å være sammen med andre kunne vi også, men det er ikke alltid så enkelt fordi jeg har mine venninde-venner å han sine kompis-venner. noen har jo kjæreste men forholdene til vennene hans varer aldri noe lenge, så d gjør d litt vanskeli å vere sammen med vennepar. Han har også en kompis som slenger mye dritt til meg når vi er sammen med han. Her om dagen så møtte vi han på kinoen der han jobber, sambo skulle hente noe der. Så satt vi der en stund, ganske stille alle sammen. men sa sier kompis til meg: ka du sier da? jeg svarte bare ka? også vender han seg til sambo og sier: kan ikke hun å prate?

Slike ting sårer meg, når ingen andre prater å jeg ikk kommer på noe å si og vist jeg sier noe så blir d gjort narr av så gidder ikke jeg å sitte å prate noe særli da.

 

Jeg vet ikke va jeg skal gjøre for å få han til å slutte å tvile.

Vet jeg kan prøve å finne på noe sammen med han og la med andre venner, men jeg er redd at d alltid blir slik at jeg må ta hensyn til han og hans behov og han aldri mine..

 

Jeg og sambo har også lenge snakket om å få barn, men han har ikke vert klar, ikke før nå, men nå tviler han jo så da kan ikke d bli noe av. D var slike ting jeg fryktet skulle sje når d nermet seg at han vart klar.

for han er ofte med på en ting helt til d nermer seg og da friker han ut p en eller annan måte.

 

Vet virkeli ikke hva jeg skal gjøre, jeg har prøvd å vise han at jeg elsker han (men d vet han jo, oghan elsker meg sier han), jeg har prøvd å finne på ting sammen med han så han forstår at jeg vil så gjerne.

Men jeg får aldri noe tilbake. igår hadde jeg bursdag og siden jeg hele uken hadde gjort ting kun for han, så tenkte jeg at han kansje gjorde noe spesielt for meg siden jeg hadde bursdag, kansje var litt romantisk,hjalp meg litt med ting som måtte gjøres igår, kjøpte gåve til meg, men neida ingenting bortsett fra vanlig sex om kvelden. Jeg forventer ikke noe stort eller alt men bare at han ga meg litt mere oppmerksomhet. Han hadde til og med lånt litt penger med moren sin til helgen fordi han får ikke lønn før uti uken. og da fikk jeg med meg at han hadde lånt 500 mer en han skulle så jeg så et håp om en overraskelse der, men ingenting. senere på kvelden så snakket vi om noen han ønsket seg, og jeg sa du kan na ønske deg det til bursdagen din (i november). og etterpå spurte jeg om han ha tenkt på noe gave til meg. Nei han hadde jo denne regningen på kledene mine som han frå før hadde låvt meg å hjelpe meg å betale siden jeg ikke fikk jobbe noe særli den måneden. men den ville han betale til meg i bursdagsgåve nå, åso kansje jeg kunne få noe anna. Jeg sa ikke noe mer til han om d da.

men er d rett av meg å bli lei meg her?

 

Hva kan jeg gjøre, eller vi gjøre?

vet at d passer ikke med barn na, selfølgeli ikke, men jeg er sikker på at når jeg har lagt d temaet fra meg, når jeg har håpt så lenge men d blir bare skuffelser hver gang, så kommer han å vil ha barn.

Jeg går også å forbreder meg i tilfelle d skulle bli slutt. d sjer jo automatisk. hvor skal jeg gå hen?, hva skal eg gjøre av meg da? og slike ting. kansje jeg er i ferd med å få mindre følelser for han side jeg ikke vet noe om korleis ting blir og forbreder meg på d verste.

Hva skal jeg gjøre og hva kan jeg gjøre?

 

Beklager at d vart litt rot dette, litt vanskeli å forklare dette her, men håper d er noen som forstår og vil gi meg noen råd:)

 

 

[Anonym bruker]

Ojsann!

Her vet jeg sånn ca hva du går igjennom.

 

Jeg er samboer med en mann, vi har nesten ingen felles interesser, ikke gjør vi no sammen, ikke har vi noen "faste" felles venner. Han stiller på 100% for alle venner, jobben og enhver som egentlig spør. Han har hobbyer og alltid noe å gjøre.

Allikevel har vi vært sammen i fem år, men det er nok fordi vi er flinke til å vise hverandre at vi bryr oss om hverandre.

 

Og det er kanskje det din samboer bør bli litt flinkere til, å vise at han bryr seg om deg og respekterer deg. At han ikke tar deg for gitt. Det er der mange gutter kan tråkke feil. De tror vi sitter der i all evighet..

Ta en prat med han du, og se hva han sier...Spør om dere ikke kan finne på noe bare dere to - spise middag ute, finne en felles interesse, gå tur/på utstilling/tivoli etc

Når det gjelder kamerater som er ufine mot deg, så hadde jeg bare blåst tilbake.Be han holde kjeft hvis han ikke har no bedre å komme med. Du kan jo spørre typen din om han har lagt merke til det?!?

 

Er nok viktig å gå i seg selv litt også. Jeg har veldig lett for å syns at samboeren min ikke gjør nok hjemme/for forholdet etc, men hvis jeg setter meg ned og tenker etter - så ser jeg jo at jeg også bør jobbe med innstillingen..*rødme*

 

Her hos oss, så be vi vennepar over ett par ganger i året. Men jeg tilbringer tid med mine venner og han med sine, men vi kommer godt overens med hverandres vennekrets. Samboeren min blir kjempeglad hvis jeg sier at jeg kan være med å drikke kaffe hos en av kameratene hans. Man må gi for å få noe tilbake...får man ingen ting og bare gir så hadde jeg nok satt foten ned!

 

 

Men ikke bland barn opp i dette da!

Lykke til!!!!! Det er ikke lett...

Stor klem