Nedfordag: Noen som savner hjemplassen sin?

[Anonym bruker]

Er stemor til en, og jeg og sambo bor over en time fra min hjemplass. Men merker at nå vil jeg hjem, alt er liksom på deres premisser.. Venner, familie, nettverk forøvrig. Har ikke lyst å stifte familie her ( Er så ensom og innesperret her..

[jente08&jente2010<3]

akkurat den følelsen har jeg også.....

[Helene Harepus]

Synes du er heldig, jeg, som bor kun 1 time fra familien. Jeg skulle gjerne hatt muligheten for å stifte familie i mitt eget hjemland, med den mannen jeg har valgt meg..

[Anonym bruker]

skjønner deg godt. En times kjøring kan utgjøre en hel verden i forskjell. Men du er heldig som har bare har en times kjøring, tross alt. Jeg har 24 timers kjøring til min hjemplass, og ser mine kjære veldig mye. jeg bor også på "heksa" sitt territorie, men jeg har meldt meg inn i noen lag og foreninger, både hagelaget, en hundeklubb, og grendelaget, og jeg trener på et treningssenter. Gjennom disse har jeg knyttet nye vennskapsbånd som er mine venner, og ikke hennes. Noen av dem vet hvordan hun er og tar avstand fra henne, andre kjenner henne ikke i det hele tatt. Men jeg snakker ikke om henne til mine nye venner, de er mine og jeg ønsker at mitt samvær med dem skal være min friplass. Prøv å fokusere positivt, man trenger ikke så mange venner, men de man har skal være gode.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Godt å høre at man ikke er alene.. Spesielt når man bor på et sted der det kun er nærbutikk og ingenting annet..

[Anonym bruker]

Her er et forsalg: Send ut en melding på Skravlesiden om noen er fra samme plassen (inærheten) av dere. "Noen fra Sjåk her?"

Det var iallefall slik jeg traff min første venn her i bygda. Bim kan brukes til så mye;)

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte, eneste jeg 'snakker' med her dama på butikken :-(

Jeg bor 9 timer unna mine. De synes det er for langt å reise hit så jeg får aldri besøk av dem.Jeg har bodd her i 2 år nå og mistrives til døde.

Det er vanskeligere å bli kjent på en liten plass, der alle vet alt om alle.

[Anonym bruker]

Jeg har en arbeidsdags reise for å komme "hjem". Jeg har vært hvor jeg er lenge nå, jeg har litt veninner, men ingenting kan sammenlignes med hjemme.

Samboeren min har heller ikke sin familie eller sine venner her, de bor "bare" 4 timers kjøring unna. Han har litt kontakt med noen fra kontoret, de går av og til ut sammen i forbindelse med jobb og litt sosialt opplegg der, men da er det uten partner, dessuten har vi da problemer med barnevakt.

Det eneste som holder oss til plassen er hans unger, og han erl itt glad i jobben sin, men den kan skiftes. For meg er det ingenting.

 

Jeg, er også hjemsyk temmelig ofte. Jeg har forsøkt meg med å flytte halveis fra begge, men det er han ikke villig til. Det føler jeg er veldig egoistisk.