Etternavn...

[Anonym bruker]

Flere som sliter med valg av etternavn til avkommet? Jeg og samboer har hvert vårt etternavn. Vi er vel begge av den oppfatning at de ikke passer så godt sammen, så det å bruke begge er ikke aktuellt. Jeg har "alltid" hatt det i bakhodet at barnet kanskje får hans navn og at jeg etterhvert tar hans navn(men han frir jo aldri...), men det er ikke noe jeg gjør med lett hjerte. Jeg er litt slitt mellom det å beholde min egen identitet og det å definere oss som familie. Vet jo at i dag er alt vanlig, så det rette blir jo å gjøre det som er kjennes rett for oss.

MEN, og her kommer kanskje det største problemet; samboer tar det som en selvfølge at barnet tar hans navn, og føler heller ikke noe behov for å diskutere saken. DET provoserer meg noe voldsomt!!

For å oppsummere; det er vel ikke etternavnet som er det store problemet (selv om jeg aller helst skulle hatt samme etternavn som mitt eget barn), men at han tar det for gitt å gi henne hans navn, og han ser ikke det at det koster meg noe....

 

Såh.... Jeg har sagt det til ham at etternavnet må faktisk diskuteres, og fram til vi ikke vet etternavnet er ikke jeg villig til å gå nærmere inn på fornavn. (Joa, jeg ser at jeg er litt kjip jeg også)

 

Det jeg EGENTLIG vil er vel at han skal vise forståelse for at det ikke er så lett for meg å automatisk gi henne hans navn. Som forøvrig ikke er noe spesielt fint heller...

[Anonym bruker]

jeg er ikke helt sikker på reglene, så det må du event sjekke opp. men tror at så lenge dere ikke er gift får barnet automatisk ditt etternavn, hvertfall så lenge du ikke opplyser om et annet etternavn.

 

jeg syns personlig at det er mest naturlig med ditt navn siden dere ikke er gift, men det er det nok ulike oppfatninger om. uansett ville jeg stå på mitt og ikke la samboern din få bestemme dette. et argument du kan bruke er at siden det er ei jente, skal hun mest sannsynlig skifte selv når hun gifter seg. vet ikke... kanskje dumt? men du må hvertfall si til han hva du føler og mener om dette her, et ganske viktig tema.

 

lykke til med navnvalg

[Gjest]

Jeg tror det er noe med at man kan bytte til samboers etternavn dersom man har vært samboere i over to år.

Dermed kan dere bli en "familie i navnet" selv om han ikke får ut finger'n og frir...

Du kan jo bringe det opp som et alternativ, så kanskje han er litt mer villig til å diskutere saken...

[Solskinnsjenta]

Nå er vi gift, og jeg har allerede tatt han etternavn (selv om mitt var/er veldig sjeldent), så for oss er ikke dette noe problem - lenger.

Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg valgte å ta hans etternavn. For oss ville det blitt for tungt å kombinere, og jeg ville ikke at mitt gamle navn skulle bli redusert til en initial i midten av navnet mitt.

Har dere etternavn som kan kombineres, f.eks med bindestrek?

Har du tenkt på om datteren deres kan få begge navnene, eller blir det for tungt?

 

Minn gjerne samboeren din på at siden dere ikke er gift vil folkeregisteret automatisk gi barnet DITT navn, om dere ikke oppgir noe annet.

 

Det er en prosess, kanskje en liten sorgprosess, å gi fra seg navnet sitt. Det er ikke sikkert at det er riktig for deg å bytte, men det er greit å tenke over det. Det tar en stund, og så blir du vant til det!

[Anonym bruker]

Vi gir våre barn min samboers etternavn. Vi har vært samboere i over 10 år, men aldri somlet oss til å gifte oss, men håper jo vi gjør det en dag og da skal jeg også ha min manns navn.

Jeg føler absolutt ikke noe galt i at mine barn pr i dag ikke har mitt etternavn. Selv om jeg skulle ønske jeg også het det samme.

 

Grunnen til at jeg ønsket å gjøre det slik var fordi at jeg har vokst opp med foreldre som ga meg begge sine navn. Dette har jeg syntes vært veldig tungvint.

Det fineste av disse to navnene er mitt mellomnavn pga at det klinger så dårlig å ha det sist, men problemer er at i de fleste sammenhenger så kuttes mellomnavn ut og bare det siste som blir brukt.

 

Så jeg har kommet til den konklusjonen at vi gir kun etternavn i stedet for at mitt skal bli til en bokstav.

 

Pga at jeg er vokst opp med to navn så har jeg jo også sett hvor mye mer praktisk det er når hele familien faktisk heter det samme til etternavn.

Jeg kommer aldri til å føle meg som en annen person eller miste identiteten min selv om jeg bytter etternavn.

 

For dette har jeg vært ganske innstillt på lenge og det var mitt forslag.

(han har finere etternavn enn de jeg har. Hadde han hatt et kjedelig navn som -sen eller noe slik syns jeg vi kunne ha gjordt det motsatt.. Regner med at det hadde blitt litt debatt da men..)

[Duracellgirl*prøver*]

Du kan søke om å få din samboers etternavn selv om dere ikke er gift.

 

Vi har gjort det på følgende måte: vi tok begges navn og vil ha det slik til den dagen vi gifter oss, da kutter vi ut mitt etternavn på meg og ungene.

 

Nå har det seg slik at vi gifter oss neste sommer,så er usikker på hvordan vi skal gjøre det med lillebror som kommer om noen uker... om vi like gjerne setter bare gubbens navn med en gang for å spare søknader på både meg og 2 barn.. får se.

 

Det er ikke noe som heter seg at barna automatisk får mors etternavn om man ikke er gift,men om man ikke oppgir etternavn i søknad om navn så får babyen mors etternavn automatisk.

[Anonym bruker]

Nå er mitt argument at jeg vil gifte meg å få navnet hans.. Tar jeg navnet hans nå så har han enda en grunn til å vente i sikkert 10 år til.. hehe

 

Det er ikke det at han ikke vil gifte seg.. Det haster bare ikke..

Trege mannfolk.

[juli-mamma]

Jeg skjønner godt at du blir provosert, vi hadde det samme her hjemme for noen år siden. Mannen trodde at vi alle skulle ha hans etternavn, uten engang å ha diskutert dette med meg. Jeg har et veldig sjeldent etternavn og jeg sa at dette var uaktuelt. Det var ikke noe å diskutere. Så barnet vårt har begge etternavnene våre, selv om det ikke klinger så veldig fint. Barnet kan selv velge når det blit større. Det endte med at det er mitt navn som er etternavnet og mannens navn som er mellomnavnet. Jeg sa at det navnet som er mest sjeldent bør føres videre, og det andre navnet bør være mellomnavn. Rett og rimelig spør du meg. Jeg gadd ikke krangle om det, sa bare at saken var avlsuttet.

Jeg er nok litt sær, men jeg kan ikke fatte at noen vil gi opp etternavnet sitt. Man er jo likefullt en familie selv om man ikke heter det samme, mener jeg.

[Anonym bruker]

Hei!

 

HI her. Tusen takk for mange svar! Det er jo ikke lett dette.... Jeg føler selvfølgelig at samboer ikke er særlig forståelsesfull, men ser jo at jeg selv ikke er helt enkel heller.... Jeg har nemlig ikke lyst til å bytte etternavn så lenge vi ikke er gift. Og det å bruke begge var i utgangspunktet uaktuelt, det ene etternavnet vil nok da bli redusert til en bokstav og ikke brukt. Dessuten føler jeg også da at vi "utsetter" problemet.

 

Har faktisk nevnt at om vi ikke blir enige, så får hun automatisk mitt navn. Dette virker det som han "fornekter" på en måte. Han tror vel ikke problemet kommer så langt, men at det løser deg. MEN DA MÅ HAN JO FOR F... VÆRE VILLIG TIL Å DISKUTERE DET MED MEG DA!!!

 

Det å bruke beggen navnene fram til vi eventuellt gifter oss var kanskje ikke så dumt, i teorien. Jeg kan jo hvertfall bruke det som et forslag, så får kanskje han også føle på det der med å bytte navn. (For han er det uaktuelt å bytte ut sitt med mitt)

 

Hihi, men ellers har vi det bra;)

[kine87]

vi hadde åsså problem me etternavne, men vi bestemte åss for at vi skulle bruke begge

[Minigull07/11]

Vi har bestemt at vår jente skal få begges navn med binnestrek! Dvs at begge navnene våre blir etternavn. Jeg ville ikke at mitt skulle bli mellomnavn!

Vi er bare samboere, men når vi gifter oss skal han ta mitt og jeg hans slik at hele familien får samme navn!

Jeg er ikke med på at mitt bare skal utelates! Jeg er vel så viktig som han og hans navn! Det var sambo heldigvis enig i!

Og hvis noe skjer i fremtiden (skilles) så vil vårt barn bære begge navnene!

 

Hilsen en besøkende fra 2.trimester

[Anonym bruker]

Det er jo en kjempeløsning. Løser jo faktisk det meste! Problemet vårt er at etternavnene _virkelig_ ikke gjør seg sammen....

[Minigull07/11]

haha.. Ikke våre heller.. Men men.. det får bare være! Har en venninne som har gjort det samme der står hennes navn til slutt slik at det høres bedre ut.. På oss var det like vanskelig begge veier..

[Anonym bruker]

Jeg har også en mann som deg som tar det som en selvfølge at barnet skal ha hans etternavn. Han har et veldig vanlig etternavn, mens mitt etternavn er det bare 160 i landet som har. Allikevel sier han at det har ikke noe å si om det er sjeldent eller ikke. Vi har hatt noen heftige diskusjoner angående dette og kom faktisk til en enighet! Jeg ga han det ultimatum at hvis ungen skulle ha hans etternavn skulle jeg bestemme fornavnet og omvendt. Så ba jeg han om å velge mellom disse to alternativene og det viste seg faktisk at etternavnet spiller større rolle enn fornavnet! Så nå er det kun opp til meg hva gutten skal hete :-) Mange synes sikkert dette er sært av meg, men jeg syntes det var verdt å kjempe for etternavnet mitt...

[Anonym bruker]

Har prøvd meg på den jeg også, faktisk. Det er jo en løsning, men hadde vært mye triveligere om vi hadde kommet til en felles forståelse for hverandre.... Sukk. Tror bare han må innse at det der faktisk er et problem vi har, som vi må løse sammen. Mistenker nemlig nå at han fortrenger hele debatten.

 

HI

[Solskinnsjenta]

Hehe.

Det er 10 som har mitt gamle etternavn, og 38 som har mitt nåværende.

Så for meg var det å gå fra et utroligsupersjeldent til et supersjeldent...

 

han føler vel at det å beholde etternavnet er en del av det å være mann - tradisjon osv.

 

Men hvis du er fornøyd med å velge fornavn, så synes jeg det er helt greit.

Skjønner godt at du valgte å kjempe for ditt navn. Det er faktisk en del av identiteten din, for en periode.

Men du forandrer deg ikke selv om navnet ditt gjør det!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Har også samme problemstilling, min samboer tar det også for gitt at vår datter skal få hans etternav og ikke mitt, det hører med i historien at jeg har en datter fra før som har kun mitt etternavn og han har to døtre fra tidligere forhold som har hans etternavn, samt en ekskone med hans etternavn.

Jeg ønsker helst mitt etternavn og hans som mellomnavn på barnet, fordi jeg ikke vil at mitt barn skal ha samme navn som hans ekskone, kanskje litt teit av meg men også hvis jeg gifter meg med ham vurderer jeg det slik at jeg ikke kommer til å ta hans etternavn så lenge hans ekskone beholder dette navnet.

Jeg synes også at mitt navn er "finest", hans er litt hart og lite brukervennlig i utlandet.

Det kommer nok til å ta tid før vi blir enige.... jeg har nemlig tenkt å holde på mitt;-)

[Gullgrisen m/ novemberspire]

Skjønner godt problemet.

Hos oss har det heller ikke vært særlig diskusjon rundt etternavnet. Vi var vel enige fra første stund, heldigvis:) Ingen av oss ville ha dobbeltnavn, hverken i for- eller etternavn. Sambo's etternavn er sjeldent, er vel bare hans slekt som har det i Norge eller no sånt, og kun to til å føre det videre nå, så da syns jeg det var rett og rimelig at barna våre får sambo's etternavn.

 

Vi skal gifte oss neste sommer og etter mye om og men har jeg vel egentlig bestemt meg for å skifte navn jeg også (i skrivende stund hvertfall). Sambo har ikke pressa noe her, men vet at det er det han ønsker innerst inne. Har kommet fram til at jeg vil hete det samme som barna mine, og så er det et flott etternavn...på motsatt er jeg jo mitt gamle navn fullt og helt. Jaja finner vel ut av dette også

[Anonym bruker]

Vi skal kombinere etternavnene med bindestrek.

 

type Hansen - Pedersen. Tror man venner seg til det meste selv om navnene i ugangspunktet ikke passer sammen.

[smy & prompegrisen]

Vi er også samboere med etternavn som overhodet ikke passer sammen, så noen bindestrek-variant er helt utelukket. Det blir bare tungt og rart. Sambo har vært veldig bestemt på at småen måtte få i hvertfall hans etternavn, fordi man på den måten ikke legger opp til noen tvil om slekskapet. Hvis far og barn har forskjellig etternavn, så er det mange som vil tolke det dithen at det ikke er ungens biologiske far. Heldigvis syns jeg sambos etternavn er kjempefint Han vil gjerne at vi bruker begge etternavnene, men jeg er skeptisk til det siden vi skal ha to fornavn også.

Kanskje det er sånn samboer'n din også føler det? Tror det er en mannegreie det der ;-)

 

[Anonym bruker]

Med den nye navneloven kan man jo lage navn nesten som man vil. Mange seter bindestrek mellom, som nevnt her. Vi har også navn som ikke passer sammen, så vi har gått for løsningen mitt navn til slutt mens som mellomnavn hans fornavn med -datter/-sønn.

[Anonym bruker]

Vi har gjort som deg, anonym 21.25. Siden mitt etternavn ville forsvunnet ut av slekta om ikke jeg førte det videre via ungene, valgte vi å bruke hans fornavn: ....+datter som mellomnavn og mitt etternavn til slutt, og det lyder igrunn flotters!!

[Anonym bruker]

Høres ut som om dere bare må bite i det sure eplet og ta diskusjonen/krangelen.

 

Vi er gift men ingen av oss ville gi fra oss navnet vårt. Vi har begge sjeldne navn som vi føler er en viktig del av vår identitet. Vi har tatt hverandres etternavn som mellomnavn for å bli familie. Den lille kommer dog til å få hans navn for han er den eneste som fører det videre, men vi diskuterte det først. Til gjengjeld får jeg lov til å bestemme navnet dersom det blir en jente. Ett navn som er i mot alle hans prinsipper om at navn skal være enkle og lett å forstå og lett og skrive. Men jeg vil oppkalle etter mine bestemødre om det blir jente