Alba44 Skrevet 18. juni 2007 #1 Skrevet 18. juni 2007 Gjennom hele svangerskapet har lillegutt vært ganske så rolig i magen, og kvelden torsdag 7. juni ringte jeg føden for 2.gang grunnet lite liv(hadde da ikke kjent han siden morgenen). Lå lenge med overvåkning av hjertelyden hans, en gyn utførte atter en gang ul og urinprøve + blodtrykk ble sjekket hos meg. Det så bra ut, og mannen min og jeg fikk reise hjem rundt midnatt. Kl. 04.20 bråvåkner jeg av at jeg tror jeg tisser på meg. Helt omtåket spretter jeg opp av senga og ut på gulvet, og vannet fosser ut av meg!!! Vekker mannen med "VANNET GÅR!!!!! Han hopper ut av senga og inn i klær og finner nummeret til føden. Jeg ringer selv mens jeg sitter på do og kjenner det pipler ut av meg. Jordmor ber oss selvsagt komme med en gang i og med at jeg kun er 33 fullgåtte uker på vei. Kler på meg, finner frem alle papirene mine og prøver tenke klart. Husker jeg sa til mannen at jeg egentlig skulle ha pakket en sykehusbag som alle jentene på bim, men at jeg selvsagt måtte droppe det. Hehehe..I bilen på vei til sykehuset kjenner jeg murringene i magen kommer..Blir tatt i mot i mottakkelsen på sykehuset, lagt i seng og kjørt rett inn til en gynekolog som konstanterer vannavgang. Det blir hektisk rundt oss, og fødestue blir klargjort. Jordmor sjekker åpning på 2 cm, og forbereder oss på prematurfødsel og hva det innebærer. Vi forberedes på at barnet vårt vil bli tatt med på intensiven med en gang, og jeg ber instendig om at mannen min blir med. Han lover meg det ) Timene går, jeg spiser for å få energi, drikker enormt med væske på årets til da varmeste dag(!!). Snakker jevnlig med mamma og pappa på telefonen, og vondtene blir mer og mer tydelige. Jordmor sjekker åpning til 4-5 cm og sier at dette blir det fødsel av!! Syns det hjelper å stå når vondtene kommer, så prøver å komme meg ut av senga i perioder. Så mange tanker som svirret rundt da...vi skulle endelig få møte vårt etterlengtede barn som så altfor tidlig ville ut til mamma`n og pappa`n sin.. Anestesilege blir tilkalt og setter epidural. (jordmor sier i etterkant at jeg hadde lite virkning av den og jeg fikk en muntlig beklagelse fra anestesilegen..) Åpningen sjekkes jevnlig og blir større. Det gjør mer og mer vondt..Jeg prøver å forkusere på å lukke øynene, puste rolig og hvile mellom hver ri. Orker ikke lenger føre noen samtale. Kjenner plutselig trangen til å presse og da blir jeg lagt i fødestilling på rygg, det blir konstantert 9 cm åpning og et helt mannskap rigger seg til med apparater og utstyr klare for å ta i mot lillegutt. Jeg får drypp gjennom veneflon i hånda for å få fart på riene for energien min begynner å ta slutt og jordmor er bekymret. Jeg blir tvunget til å puste gjennom oksygenmaske i perioder, roper at jeg får klaustrofobi og jordmor roper tilbake at både lillegutt og jeg trenger det!! Hehe...har alltid hatet å få ansiktet dekket til. De som gikk i gangene på sykhuset denne kvelden fikk seg nok underholdning for jeg klarte ikke la være å skrike. Syns jeg fikk mer energi av det. Så jeg ropte og skrek og endelig hørte jeg :"Nå ser jeg hodet" fra jordmor og hun spør om mannen vil se. Det vil han gjerne og har lovet meg i etterkant at han ikke har tatt noen "skader" av det. Hehehe.. Kl. 21.07 fredag 8. juni kommer vårt mirakel til verden!!! Han begynte å gråte etter en liten stund med hjelp fra mannskapet og ble lagt opp til meg i 3-4 minutter før han ble tatt med til instensiven. For en opplevelse!!!! Jeg gråt og gråt og strøk den nydelige lille gutten vår...såå nydelig...såå ubeskrivelig...så vanvittig stort :-D :-D Jeg fikk kun et lite rift og slapp å sy, men morkaka ville ikke ut av seg selv, så måtte kjøres til operasjonssalen for utskraping. Lå derfor til observasjon til kl. 02.00 om natta og så ikke lillegutt igjen før han var 5 timer gammel. Men var så godt å vite at mannen min var hos han )) 2275 gram og 47 cm var lillegutt da han ankom verden 7 uker før termin. Han har mørkt, tett hår og mørkeblå øyne. Er nå 10 dager og det går etter forholdene veldig bra med han. Vi gleder oss vilt til å få han med oss hjem, for det er like vondt hver kveld å reise hjem fra sykehuset uten han... Min store drøm er gått i oppfyllelse og jeg er mamma!!! Føler så vanvittig glede og enorm takknemlighet for at jeg får lov til å være hans mamma, og jeg er så uendelig stolt :-D :-D Vil med dette takke for meg her inne på bim! Har lært så masse her inne, og er så glad for å ha blitt kjent med mange flotte jenter!!! Noen av dere tar jeg med meg som selvskrevne venner inn i fremtiden ;o) Kommer fortsatt til å titte innom siden for å følge med hva som skjer. Har jo vært her nesten daglig siden april -06, så kan jo ikke slutte helt. Kanskje vi ses inne på dib..? MASSE LYKKE TIL prøvere, rugere og andre nybakte mødre!!! Varme klemmer sendes rundt i Norges land fra lykkelige Alba!!
Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥ Skrevet 18. juni 2007 #2 Skrevet 18. juni 2007 Gratulerer så mye med lillegutt!! Ble helt rørt jeg...
Gjest Skrevet 18. juni 2007 #3 Skrevet 18. juni 2007 Gratulere så mye som mamma alba! Fikk tårer i øynene av å lese historien din! Lillegutt er nok hjemme hos deg før du vet ordet av det! Lykke til videre. Klem.
Gjest Skrevet 18. juni 2007 #4 Skrevet 18. juni 2007 Nydelig arbeid! Ingen kan forutsi fødsler, og du fikk nok litt sjokk, ja... Om ikke lenge kan du ta lille-pusen din med hjem! Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2007 #5 Skrevet 18. juni 2007 Gratulerer igjen-jeg ble helt rørt... Sitter å gråter nå ;-))) Men,en ting,må dere reise fra han på sykehuset om kveldene? Får dere ikke (eller du da) ligge hos han og være m han hele tiden? Bare lurer jeg-for jeg vet så lite om slikt... Greit å vite lissom,vet så lite om slikt...;-))
Marimarei Skrevet 18. juni 2007 #6 Skrevet 18. juni 2007 Gratulerer så mye med den lille gutten din. Fikk selv en liten jente på 2300 gram for 3 1/2 år siden født 4 uker før termin, og ble overrasket over hvor fort hun vokste. Ønsker dere lykke til. klem fra
Alba44 Skrevet 18. juni 2007 Forfatter #7 Skrevet 18. juni 2007 Tusen takk, jenter!! Marimarei; flott at jenta di vokste seg stor og sterk!!! Vi er veldig optimistiske med vår store, lille kjempe :-D Anonym som lurte på ang. overnatting; i og med at jeg er utskrevet fra barsel, så er jeg ikke lenger pasient på sykehuset. Dessuten bor vi såpass nær, så sykehushotell er ikke aktuelt. Når vi derimot kommer i gang mer med ammingen, så får jeg tilbud om å sove på hotellet for å amme hver 3.time. Ikke lett å være adskilt...kroppen min verker av savn etter han hele tiden når jeg er hjemme...
Pandura Skrevet 18. juni 2007 #8 Skrevet 18. juni 2007 Gratulerer så mye Alba! Litt dramatikk høres det ut som, men så godt at alt er bra med gutten til tross for litt tidlig ankomst. Jeg fikk en liten gutt 4 uker før termin for snart 9 år siden, alt gikk flott. Han brukte litt lang tid på å vokse seg større, men har fulgt sin kurve hele veien. Nå er han en aktiv gutt som gjerne spiller fotball og hopper på trampoline dagen lang! Håper gutten din får til ammingen etterhvert og at dere snart får komme hjem. Lykke til.
kokelimonke Skrevet 18. juni 2007 #9 Skrevet 18. juni 2007 Ble helt rørt av historien din jeg Gratulerer så mye, håper dere får han med dere hjem snart Ü
Alba44 Skrevet 18. juni 2007 Forfatter #10 Skrevet 18. juni 2007 Tusen takk for kjempekoselige gratulasjoner, jenter!! ))
oktoberjentene;) Skrevet 18. juni 2007 #11 Skrevet 18. juni 2007 Gratulerer så mye med velse gutten ;o) håper dere snart får han hjem igjen og kan kose med han hele dagen.. lykke til videre.... ;o)
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2007 #12 Skrevet 18. juni 2007 gratulerer..jeg fødte 6 uker før termin for 17 mnd siden å hun var da 2675 gram å 46 cm....gikk kjempe fint,fikk henne me meg på barsel for jeg r inne i uke 32 også å fikk da to lungemodnings sprøyter...du har en sterk gutt som du snart får med deg hjem..kos deg masse...jeg venter nå igjen å gleder meg kjempe masse
jentebabymom Skrevet 18. juni 2007 #13 Skrevet 18. juni 2007 spennende historie.sikkert veldig sterkt å reise fra han ja.gratulere til dere som er blitt foreldre !
PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ Skrevet 18. juni 2007 #15 Skrevet 18. juni 2007 Kjekt å lese historien din Alba...vi hadde jo termin samme dag, så er litt spesielt å lese om den lille kjempen deres som ville ut til mammaen og pappaen sin litt tidligere enn planlagt Selv om jeg blir kjempeutålmodig av alle dere som føder, får historiene deres meg til å ønske at hun skal bli der inne litt til... Tror ikke d er lett å reise fra barnet sitt på sykehuset hver kveld nei!!! Ønsker dere masse lykke til i tiden fremover
Alba44 Skrevet 19. juni 2007 Forfatter #16 Skrevet 19. juni 2007 Tusen takk, jenter!! )) Anonym; supert at du ville dele din gode erfaring med prematurfødsel!! Veldig godt å høre at det går bra!! )) PrincessEleanor; rart å tenke på at vi hadde termin samme dag, ja... Håper for deres skyld at frøkna i magen din ikke har det like travelt som vår lillegutt!! De har det jo best i magen en stund til, men det er en ENORM trygghet å få ta del i kunnskapen norsk helsevesen har om prematurfødte. Skal tenke på deg den 29.juli, for blir en litt rar dag det for meg.. ;o)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå