Fortell en historie fra da du var liten...

[Storebror & Lillesøster]

Da mamma sang lille pusekatt for meg begynte jeg alltid og grine: Hvorfor måtte han få ris på halen sin..like trist hver gang.

 

Så var det påske og jeg skulle selfølgelig ha med med alle de fine myke pyntekyllingene i badekaret,men da de ble våte var jeg stiv av skrekk og hylte æg vrælte,de ble jo helt paddeflate når di ble bløte...

 

Nektet og bade hvis det var en "flygelangbein" på badet....

 

Og syntes selfølgelig det var urettferdig at min nyfødte lillesøster som var myyyye mindre enn meg fikk lov til og være oppe lenger enn meg.

 

Så var vi i dyreparken og der stod en hest med en laaang sånne dings mellom bena,så stod selfølgelig jeg med hodet opp ned og gapte mamma se han har ikke skinn på den,vet ikke hva jeg mente med det,men mamma var i allefall dritflau.

 

Jeg og søskenbarnet mitt spiste opp alle leppestiftene til bestemor og smakte på pafymer...og rotet i undertøyet og fant noen truser som vi syntes lignet på kortebukser,(de med litt ben/bokserlignende)he,he...og dette måtte vi fortelle til alle.

 

meg og min lillesøster var hos bestemor og hun laget verdens beste pannekake og da vi skulle spise sa jeg at min søster ikke tålte de,og hun måtte stå og se på,var redd jeg ikke skulle få spise meg mett,helt vil bestemor skulle ringe mamma og høre om det stemte da ombestemte jeg meg og sa at hun kunne få likevell...

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Jeg sykla barbent på trehjulsykkelen min.. Dette var rett før middag.. Vi fikk aldri lov til å få godis rett før vi skulle ha middag.. Også når dette skjedde så måtte jeg sette meg på verandaen med bena i grønnsåpe, også kom naboen med en pastill-eske.. Var helt fra meg, men fikk lov av mamma å spise..

 

Var 6 år når det var kommet bittesmå hester ved dyrehagen der vi bodde.. Gikk bort, jeg og et par til.. Vi spurte eieren om vi kunne få stelle hestene, og det fikk vi.. Jeg løp gråtende hjem, mamma hadde hørt meg lang vei.. Jeg gråt og gråt, og ho var livredd for hva som hadde skjedd.. Men jeg var jo bare glad

[Mille**]

Hehe....jeg og tvillingsøstern min pleide å ta på oss støvlene og ingenting annet og sykle på trehjulsyklene våre på veien der vi bodde. Hadde et eldre ektepar som vi elsket å være hos som naboer, og en gang dro vi de i bare fødselsdagsdrakten og støvlene og banket på, men ingen åpnet. Dette var tidlig morgen, så de lå vel å sov. En av oss måtte bæsje (vi vet til dags dato ikke hvem, men jeg mistenker min søster..hihi), så hun (eller jeg) satt seg ned på trappa dems og gjorde sitt og dro hjem etterpå. At det går an!! )

[Storebror & Lillesøster]

he,he sikkert koselig og trø i når man åpner døra....

 

[♥ DAME]

Jeg var redd for å gå på skolen i hele 9 år, men det gikk egentlig greit frem til 4 klasse. Jeg stammer og var derfor redd for å bli mobbet. Det har skjedd flere ganger at jeg gruet meg noe så vanvittig fordi vi skulle ha høytlesing i første time, og det som jeg trodde var en fjert, var bæsj. Så ja, jeg bæsjet litt i buksa når jeg var rundt 10-12 år og måtte gå hjem og skifte. Liker egentlig ikke å snakke om da jeg var liten og gikk på skolen, nesten bare dårlige minner (

 

Men pr idag har jeg det som plommen i egget )

[ma♥med 2 små jenter♥]

Jeg var med mamma & pappa i en baderomsbutikk, da jeg var liten (kanskje 2 år)... Der var det masse doer som stod utstilt, og jeg fløy rundt og pekte på doene og sa: "bæsse, bæsse" (=bæsje). Mamma sa:"ja, på doene kan man bæsje..." Og sånn holdt jeg på... Plutselig ved et ubevoktet øyeblik fant de mag sittende i utstillingsvinduet på en do, der jeg... ja- hadde bæsja!! Butikkdamen ble visst ikke så blid! Og mamma & pappa ikke sæææærlig flaue!! *kremt*...

[BettyBoob]

pappa pleide å "lekebite" meg i skulderen, da ble jeg helt vill og løp rundt og hylte "bit meg i duldra"

[rosa og en blå]

Eg kjefta på søskenbarnet mitt som sa "farfar" og ikke "morfar" som er rett for meg..

 

Eg var kjempe redd for at GUD skulle gjøre meg gravid slik som med jomfru maria.. for kva skulle eg da si til mamma og pappa?. de kom til å tru at eg då hadde lagt med en gutt.. (var vel 10-12år)

 

Søstra mi putta meg inn i en sovepose og kasta meg ned en trapp..

 

*det forklarer alt det blonde eg skriver her på bim og dib*

 

 

 

[Gjest]

Fettern min var 14, jeg var 4. Hodet mitt var akkurat i høyde med rævva hans... Hver gang han skulle fise, holdt han fast hodet mitt og trykka nesa mi nesten inni rævva på han.. Holdt meg der til lukta hadde gått bort.

 

Kanskje derfor jeg er som jeg er i dag...

[Mockanin]

Mamma gjorde et forsøk på å lære meg en aftenbønn. Jeg er usikker på hvor gammel jeg var. Men i alle fall så prøvde hun seg men kom ikke lengre enn til: Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått.. DA protesterte jeg villt. For jeg hadde da så vist ikke fått NOE nei.

 

Ellers så gikk jeg og onkelen til faren min på revejakt... med plastposer... Skulle nemlig ha en fin rev å kose med.

 

Smugleste i en spennende bok tanten min hadde (7 år eldre enn meg bare). Hun hadde tegnet så fine hjerter og skrevet et navn inni. Gjett om hun ble sinna når jeg spurte hva som sto inni hjertene i den fine røde boka under hodeputa hennes. Jeg ante vel ikke noe om dagbøker.

[Mockanin]

Ellers så syntes jeg onkelen min var kjempe teit fordi jeg ikke fikk se Ville Vesten på tv bare fordi den 1 år eldre kusina mi ikke fikk lov.

Da stengte jeg meg inne på rommet mitt, skrev et brev som jeg rullet sammen og firte ned fra vinduet mitt i en garnstump og fikk den til å daske mot stuevinduet så de voksne skulle se det. Sto nok ikke mye fint om onkel der, om det i det hele tatt sto noe som var leselig eller forståelig

[lenej :o)]

Jeg plukket ALLE de nydelige blomstrene til nabodama, tulipaner å andre krusifikser, som hun hadde plantet der, sånne skikkelig flotte!!! Hun spurte emg hva i all verden eg gjorde!!! "ho mamma sa æ kunne få plokke bare de gule blomstran"... da var det jo selvsagt smørblomster hun mente...

 

å eg sku vaske koppan. mamma å pappa gikk for å hvile middag, kom ned, å alle koppan va vaska. ikke fatan, glassan, kniver, skjeer, gaffler, ja - alt det andre... bare kaffekoppene...

[prince and princess brud060609]

 

da jeg ble 6 år og skulle ha bursdagselskap drev min mor og laget kaker,

hun skulle vispe krem til bløtekaken og jeg sto med det tykke lange håret mitt, slang det elegant rundt og satte det fast i miksmasteren, hmm skjønner ikke hvorfor jeg hadde så lite hår på hode etterpå.

måtte klippe meg kort og en god del hår vår revet ut med roten.

 

[Only]

Mitt aller sterkeste minne er:

Når jeg var 5 år og vi var på ferie hos tante og onkel. Så var i barna på stranda og badet, og jeg gikk utover i sjøen og plutselig var det en morabakke der og jeg sklir nedover i sanden. Lukker jeg øynen nå så ser jeg at solen skinner over havflata. Det går i sakte kino.

 

Også om sommerene når vi var på besøk hos bestemor og da jeg våknet om morgenen var hun alltid tidlig oppe. Og da var hun ute og plukket bringebær og jeg løp ut i pysjen og plukket og spiste bringebær med henne. Det er sånn koselig sommerminne.

 

Og når jeg var 8 år så nektet søsteren min meg å løpe ned på kaien, og sto og sperret veien for meg , med armene ute til siden. Jeg som den krutt tønna jeg var/er ble forbanna og lente meg frem og beit henne i puppen (hun var 13 år da), husker så godt at jeg var på badet da hun badet og jeg så tannmerkene mine rundt brystvorten hennes. Tenk så vondt det var når hun drev og fikk bryster, huff for ei fæl lillesøster jeg var.

[mumbo]

Jeg og lillesøster pleide å være med pappa ut og fiske, i liten robåt. Selvsagt med redningsvest, og selvsagt passet han godt på oss.

 

Vi pleide å redde bier fra å drukne, blant annet :-) De flyr rett over vannskorpa, og når vannet er speilblankt så ser de ikke vannet alltid, og da kommer de nedi med vingene og blir liggende å kave. Vi hentet dem opp og la dem til tørk på ripa, når de var tørre og varme så fløy de sin vei. Synes det var søtt, man skal ta vare på alt liv. Bier er ikke slemme.

 

Pappa var flink til å gi oss oppgaver så vi skulle føle oss nyttige. Når vi var kommet inn til brygga så måtte jeg holde fast i brygga så vi ikke drev ut igjen, mens han satt og skylte fiskeutstyret. Jeg var ca 5 år, og å holde fast i brygga var en helt overkommelig oppgave. Men lillesøster på to og et halvt vil selvsagt også hjelpe til, og holdt i brygga hun også. Så da tenkte jeg med min klare logikk at da trenger jo ikke jeg å holde. Vel, lillesøster var ikke stor eller sterk nok, men helt konsentrert om oppgaven. Så når båten gled fra så holdt hun i brygga til hun datt i vannet og ble hengende etter støvlekantene med hodet ned i vannet. Slik kunne hun ikke henge, det skjønte jeg jo, og prøvde å dra henne opp, men hun var litt tung. Husker ikke om jeg ymtet frampå til pappa at jeg kunne trenge litt hjelp, eller om han bare sjekket rutinemessig, men da han snudde seg og så henne med bare støvlekantene over ripa så ble han plutselig veldig brå i vendinga gitt. Dro lillesøster opp av vannet, så fikk hun låne pappas lue og boblejakke mens han fortet seg å bære henne hjem. Alt var bra med henne, var jo ikke lenge hun var under vann. Jeg for min del måtte tusle de få hundre metrene hjem alene, var misunnelig på lillesøster som fikk låne pappas jakke, og så selvsagt ikke alvoret i det hele tatt.

[mumbo]

Jeg tenkte jeg kunne klare å fly hvis jeg hoppet flere ganger. Det er bare å skynde seg å hoppe en gang til mens man fortsatt er i lufta. Prøvde iherdig, men var visst aldri rask nok. Var ca 6 år.

[smakk]

Mammas kusine skulle passe oss en ettermiddag, jeg var 4 og søsteren min 8. Jeg satt på gulvet og lekte, mens hun satt i fanget til "tante" og fortalte stolt at idag hadde de lært hvordan barn ble til på skolen. Hun satte igang og skulle gjenfortelle, men hun husket ikke helt hvordan det var. Da hadde jeg snudd meg med overlegen mine og sagt; er vel bare å pule det vel!

Hehe, aner ikke hvor jeg hadde lært meg det, men jeg var alltid litt i forkant av henne gitt ;o)

 

Vi drev og bygde hus når jeg var ca 2 år, og mamma drev og lakket trappa inne. Hun hadde sett bort et lite øyeblikk, og da hadde jeg gått rett bort og dyppet hodet i lakkspannet. Hadde vært morsomt å visst hva i alle dager jeg tenkte da... Mine lyse krøller måtte hvertfall klippes av og 17.mai bildene det året viser meg med 2 cm langt hår og bunad...

[Mamma'n til Kaisa og Simon:)]

En gang når jeg var en 5-6 år så prøvde morfaren min så godt han kunne å få meg til å like frukt og bær-.. Hadde ett kremmerhus (sånne godteposer de hadde før til de som husker..) fullt av godteri, og sa at hvis jeg spiste ett solbær så skulle jeg få hele den posen... Jeg hadde ikke lyst på noe solbær eller andre bær, men fant ett ripsbær isteden (siden de var bittelitt mindre og virket lettere å få ned ) og tvang det i meg, grøssa litt for det var litt surt, også så jeg bedende på min kjære morfar.. hehe.. var feil bær, men jeg fikk godteposen

 

Når jeg var 14-15 så var jeg med bestevenninna mi og familien på ferie og vi hadde leid ei hytte i Gulen kommune en plass der... hehe.. ett tysk ektepar med 2 barn hadde leid hytten ved siden av, og en vakker solskinnsdag satt jeg ute i sola og leste i ei bok.. var alene akkurat da mens venninna mi var inne og gjorde ettellerannet, og plutselig bikket stolen...hehe.. så da gikk det sakte film.. jeg kjente stolen ramlet mer og mer bakover til jeg tilslutt lå på bakken kom meg liksom ingen vei heller, for det var en slik plaststol med armlener, så klarte ikke på noe enkelt vis å komme meg ut av stolen og utenfor nabohytta stod det to tyskere og lo... Lo selv også da for det gjorde ikke vondt heldigvis