Hva var dere redde for når dere var små?

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Snømåkeren: Var LIVREDD.. Når den kom, så hørte mamma at jeg kom skrikenes.. Den var langt unna, men jeg var livredd og løp skrikende hjem..

 

Store gravemaskiner o.l: Har alltid vært redd for de også! Derfor var det en liten prøvelse når vi skulle ha mobilkran når huset kom, for den har jeg alltid vært redd for! Men det gikk jo bra Er jo stor jente som forstår litt mer nå

 

Flekker på klærne: Var ei lita fisefin jente når jeg var liten! Sa til alle at jeg ikke fikk lov av mamma å bli møkkete! Hehe.. Men kjoler skulle jeg leke i ja! (kanskje en grunn for at jeg ikke liker kjoler idag)

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Også glemte jeg jo en ting..

 

Feieren: synes det var så skummelt at de svarte folka bråka sånn på taket..

[katlinka]

Tja, mørket og nordlys som jeg husker iallefall...

[På vei igjen <3]

Jeg var helt hysterisk for ulver. Visste at det ikke var ulver der jeg vokste opp, men var likevel så redd at jeg ikke turde gå hjem alene i mørket før jeg var 12-13 år.

Hadde også grusomme mareritt om ulver nesten hver eneste natt.

 

Døden. Hadde en periode hvor jeg var livredd for å dø mens jeg sov. Vi hadde lest et dikt på skolen hvor det var en linje som var ettellerannet med å legge seg til å sove og aldri våkne mer.

Var grusomt.

 

Nå er jeg bare sykelig husredd

 

 

[Mille**]

Mørket! Var kjempe mørkeredd. Og så var jeg husredd, hvis jeg var alene hjemme hadde jeg alltid brødkniven på bordet ved siden av meg.

 

Var, og er enda, redd for hunder. ;o)

[Mockanin]

Jeg var livredd:

Brøytebilen. Når jeg hørte den så krabbet jeg opp over snøskavlene for å komme i sikkerhet..

 

Oddvar. En ung mann i hjembygda mi som kjørte svin og som alltid kom gjennom svingene i en "slædd".. Da skavtt vi over grøfta.

 

De "sorte mennene". Ei jente som bodde i bygda vår en kort tid klarte å innbille meg og fetteren hennes at det var noen "sorte" menn (kledd i sorte klær) som fulgte etter oss og ventet på å fange oss. Gud bedre så redd jeg var. Snakket med henne for 6 mnd. siden og disse var vist ganske så virkelige for henne..

 

Hai. Jeg var livredd for hai i fjorden etter å ha sett Haisommer. Rodde som et uvær til land bare jeg så finnen på en nise.

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Mørket. Det er jeg forresten ennå.

[trøndermamma]

Var redd menn som kjørte lastebil, av en eller annen merkelig grunn! Gikk bestadig lange omveier rundt dem som jeg visste kjørte det. I dag er jeg samboer med en som kjører lastebil hi hi....

 

Mørkredd var jeg også, og hvis det var nordlys på vinteren så turte jeg ikke gå ut. Hadde hørt på tv`n at nordlyset kunne fange barn, så det var kjempeskummelt (merkelig hva en innbiller seg!)

 

[Gjest]

Husker ikke nå.

eller jo, jeg var redd for vulkaner. Inbilte meg at fjellet der vi bodde var en gammel vulkan som kunne eksplodere. Samtidig har alltid vulkaner fasinert meg. Har lyst å dra å se en IRL.

Og syke menn som tenner på huset om natta (det skyldes nok en mordbrann i nabobygda da jeg var lita)

edderkopper har alltid vært min store skrekk.

og så forteller mamma at jeg var redd sånne piperensernisser. De pleide å sette en på varmtvannskrana for at jeg ikke skulle røre den og brenne meg (snakk om barensikring a)

Lillebroren min var livredd fly.

Ja, og lyn og torden. Var helt vettaskremt når det lynte.

[fiskarsson]

Høydeskrekk! Og er livredd enda for høyder, svimler for meg på bare halvmeter høyde! Flyskrekk også, men det har vel med høydeskrekken å gjøre!

[Learning to fly]

Jeg var redd for spøkelser eller andre skumle "menn" når jeg var ute og gikk i mørket. Sprang alltid det siste stykket til huset og skyndte meg inn døren.

 

Ellers var jeg alltid redd for at mamma og pappa skulle finne på å flytte slik at vi måtte bytte skole o.l. Men den frykten var jo helt grunnløs:) Mer rotfestede foreldre enn det jeg hadde/har skal man lete lenge etter:)

[Learning to fly]

Ja, mamma har fortalt at i ettårs alderen vr jeg redd støvsugeren, den var ett vanvittig lydnivå på! Jeg og hunden gjemte oss under kjøkkenbordet mens det stod på

[fleXibel]

Var redd snøen som falt ned fra ledningene på telefonstolpene... trodde jeg ville miste hodet mitt hvis det kom på hodet mitt.. helt til tanta mi sa at snøen var ikke farlig og hvis jeg skulle miste hodet så måtte jeg klatre opp stolpa og surre ledningen rundt halsen først.. så det var ingen fare..(brutal?? ja)

 

 

[Lille Filur]

Jeg var redd det meste.

 

Maur og absolutt alle insekter ikl marihøner og sommerfugler

Sopp (en spesiell type som voker på treverk)

lyder av ymse slag (blei helt skjelven av høye lyder)

mørket seff

å kjøre gjennom bompengeringen

tang og tare (er jeg enda)

 

det er så mye og jeg husker ikke mer nå...hehe

 

 

[Gjest]

Vet at da jeg var rundt 1 år var jeg livredd snø... He he. Sto midt ute i snøen og hylte ;-)

[Mille**]

Haha, det var jeg også. Livredd snøen. )

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Hehehe her var det mye moro..

[*·.·»¦«´¨`ellapia´¨`»¦«·.· *]

Jeg var livredd nissen...heldigvis hadde jeg en storebror som satte en lapp på døra vår julaften. "Til Nisen. Kom ike in i stua" sto det der:)

 

Var og redd for en familie som bodde noen hundre meter fra oss. Vi ungene trodde de var kidnappere. I vår fantasi fanget de unger og putta de inn i en sort lastebil. Der rev de ut hjertene våre og la de i en koffert. Når vi måtte sykle forbi huset deres sykla vi kjempefort så de ikke skulle få tatt oss med lassoene de sto på verandaen med. Bare tull selvfølgelig, men gud hvor redde vi var:-)

 

 

[Nyseryllikberta]

Jeg var redd for brann. Har aldri opplevd det, men var redd for at huset vårt skulle brenne ned.

 

Da jeg var enda mindre var jeg redd for ulv.

[Salsa]

Har fått høre at jeg var livredd støvsugeren, men jeg husker ikke det selv.

Det kan jo forklare min vegring mot å støvsuge i dag (ha ha ha).

[Salsa]

Jo, og så var jeg redd for sko!! Da jeg fikk på mine første sko for å prøve å gå i dem, så sto jeg visst bare rett opp og ned og hylte som en stukken gris. Tok lang tid før jeg ble fortrolig med sko.

 

Hmmm...har skodilla i dag, så det har ikke akkurat satt sine dype spor..

[Dotten]

Jeg var livredd onkelen min. Vet ikke hvorfor, men hver gang han kom på besøk, gikk jeg og gjemte meg bak gyngestolen. Der kunne jeg sitte i timesvis, og selvfølgelig måtte han komme å erte meg. Dumme mannen. Er jo ikke redd ham i dag da... He, he. Vokste det av meg.

 

Ellers syntes jeg det var ekkelt å møte eldre barn, når jeg gikk alene. Var redd de skulle være slemme!

 

Ellers var jeg ikke redd noe. Verken mørket e.l. Hadde aldri, eller omtrent aldri mareritt, så hadde det fint sånn

[snowstorm73]

monster i skapet.

også som voksen må skapdørene være lukket.

[Dotten]

Var også redd for at foreldrene mine skulle dø. De var i gjennomsnitt mye eldre enn foreldrene til de andre i klassen..... men de lever fortsatt og godt er det